Faglige interesser
KI er en av vår tids mest betydningsfulle teknologier, men hvem som faktisk har nytte av den, og hvorfor, er fortsatt et åpent spørsmål. Jeg er PhD-student ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, hvor jeg arbeider under veiledning av professor Fulvio Castellacci som del av prosjektet Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies.
Min forskning undersøker hvordan og hvorfor norske bedrifter tar i bruk kunstig intelligens, og hva dette betyr for produktivitet, ulikhet og offentlig politikk. Ettersom KI sprer seg ulikt i økonomien, er det viktig å forstå hvilke bedrifter som adopterer teknologien, når de gjør det, og med hvilke konsekvenser, ikke bare for forretningsresultater, men for om teknologisk endring kommer alle til gode eller bare noen få. Jeg arbeider med foreforetaksnivådata fra Statistisk sentralbyrå og bruker metoder fra kausal inferensmaskinlæring for å studere både hva som driver KI-adopsjon og hvilke konsekvenser dette har for bedrifters resultater og arbeidsstyrke. Fremover er jeg særlig interessert i hvordan politikk kan utformes for å støtte en inkluderende spredning av KI.
Bakgrunn
Jeg fullførte en BSc i psykologi ved Maastricht University før jeg flyttet til Oslo for å ta en MPhil i kognitiv nevrovitenskap, hvor jeg ble med på forskerlinja og skrev min masteroppgave om bruk av maskinlæring for å predikere kliniske utfall fra storskala populasjonsregisterdata. Det arbeidet plasserte meg i skjæringspunktet mellom rotete virkelighetsnære data, algoritmiske metoder og spørsmålet om modeller faktisk forteller oss noe nyttig, spørsmål som viste seg å oversettes overraskende godt til å studere hvordan bedrifter tar i bruk KI. Underveis arbeidet jeg på tvers av flere nevrovitenskapslaboratorier, ledet seminarer, var studentmentor og rettet statistikkeksamener, noe som ga meg en varig interesse for hvordan metoder brukes og misbrukes i praksis.