Forsiden

Hva kjennetegner prosessen der forskning gjør en forskjell i samfunnet? Hvilke forutsetninger må være til stede for at forskning skal tas i bruk i næringslivet, i helsesektoren eller i politikkutforming? Dette er de sentrale spørsmålene i forskningssenteret Oslo Institute for Research on the Impact of Science (OSIRIS), finansiert av Forinnpol-programmet i Norges forskningsråd.

Sammendrag av tema, arbeid og perspektiver

Forskning støttes i økende grad fordi den skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, og denne nytteverdien er vesentlig for forskningens legitimitet. Selv om det er stor oppslutning om forskning, har flere stilt spørsmål ved om forholdene ligger til rette for at vi skal kunne ta forskningen ordentlig eller raskt nok i bruk på ulike samfunnsområder. Tilsynelatende manglende utnyttelse har ofte blitt presentert som kritikk av forskningsmiljøene og deres aktiviteter og kultur. Kritikken er ikke alltid godt fundert, og i OSIRIS analyserer vi det vi kan kalle mottaksapparatet for forskning, noe vi har lite systematisk kunnskap om.

OSIRIS ser på hvordan forskning skaper effekter i samfunnet ut over det direkte samspillet mellom forskningsmiljøer og omverdenen. Dette kaller vi impact, og i OSIRIS analyserer vi hvordan forskning har (eller ikke har) impact innenfor helse, økonomisk utvikling og politikkutforming. Dette er områder vi har valgt for å dekke ulike typer impact og for å kunne se på bredden av fagområder innenfor forskning. Vi har gjort en rekke undersøkelser av brukeres samspill med forskning og forskere, hvordan de benytter seg av forskning i sitt arbeid og deres forutsetninger for dette, og hva de gjør videre med forskningsresultatene.

Impact er et sentralt og komplekst forskningspolitisk spørsmål, og kunnskapen og metodene på feltet er fragmenterte. Vi har bragt sammen miljøer med spesialkompetanse for å utvikle originale verktøy og perspektiver som kan gi ny innsikt og hjelpe forskningspolitikkens aktører og forskningens brukere til bedre å forstå hva slags betingelser som skaper impact i ulike samfunnssektorer. TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo er vert for OSIRIS. TIK er et ledende miljø internasjonalt innen studier av forskning og innovasjon. Vår norske partner er SSB med ekspertise innenfor måling av økonomiske effekter. Diskusjonen om og forskningen på impact og evalueringer av dette er kommet lenger i andre land, og partnerne fra University of Manchester, Fraunhofer ISI og Polytechnic University of Valencia er blant de sentrale miljøene i verden på feltet.

Resultater fra OSIRIS-prosjektets spørreundersøkelser, intervjuer og annen datainnsamling viser at det er en stor interesse for å ta forskning i bruk i mange organisasjoner. Samtidig finner vi at bruk av forskning ofte er lite systematisk og preget av relativt uformelle former for kontakt som å spørre en kollega eller søke etter forskning på nettet. OSIRIS-forskningen peker mot en del rammebetingelser som må være til stede for at organisasjoner kan ta i bruk forskning, slik som incentiver, klare forventninger og ressurser fra ledelsen, individers kompetanse og etablerte rutiner for innhenting av ekstern kunnskap. Her kan også åpen tilgang (open access) være viktig, i alle fall tenker akademiske institusjoner at åpenhet er et sentralt virkemiddel for å skape flere samfunnseffekter. Mange fagmiljøer opplever press for å demonstrere sin nytteverdi, kanskje særlig FoU-miljøer i næringslivet. Mangelen på gode indikatorer og særlig mangelen på tradisjoner for å gjøre andre analyser enn indikatorbaserte kost-nytte-vurderinger er en betydelig utfordring.

Basert på våre undersøkelser har vi popularisert fem ulike metaforer for hvordan forskning bidrar til å skape samfunnseffekter. Den første kaller vi reservoaret, hvor forskningens publikasjoner og perspektiver utgjør et potensial som kan tas i bruk når det dukker opp behov og utfordringer som den kan løse. Andre metafor er kumulativitet eller "stein på stein", altså at enkeltprosjekter og -resultater sjelden har effekt alene, men at samfunnseffekter ofte er et resultat av mange små hendelser og gjentatt samarbeid. Tredje metafor er problemløsning, som uttrykker at forskning av og til bidrar direkte til å komme med løsninger på problemer, men like gjerne gir en bedre forståelse av hvorfor noe virker og hvordan det kan skaleres opp og spres. Tilfeldigheter er fjerde metafor - forskning gir ikke alltid forventede svar og kan noen ganger skape helt nye og uplanlagte muligheter, hvor gode møteplasser og sterke brukermiljøer kan være viktige for å skape samfunnseffekter. Femte metafor er avkastning, altså at forskning er en investering som ideelt sett skal gi enda mer tilbake enn de ressursene som den krever. Dette perspektivet er dominerende blant mange forskningspolitiske aktører, og selv om det er legitimt å tenke at omfattende bruk av midler skal gi noe tilbake, kan denne tankegangen stå i veien for å arbeide mer systematisk med tiltak innen de andre fire perspektivene.

På OSIRIS' sluttkonferanse 8. november 2024 presenterte vi viktige funn, og det samme gjør vi i en ny serie med blogger på våre nettsider. Her vil vi spesielt legge vekt på temaer som går på tvers av det mangslungne arbeidet vi har utført. Tre sentrale temaer er forutsetninger for impact, kjennetegn ved prosessen som skaper samfunnseffekter og betydningen av politikk.

Aktuelt