Om OSIRIS

Forskning støttes i økende grad fordi den skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, og denne nytteverdien er vesentlig for forskningens legitimitet. Selv om det er stor oppslutning om forskning, har flere stilt spørsmål ved om forholdene ligger til rette for at vi skal kunne ta forskningen ordentlig i bruk på ulike områder i samfunnet. Tilsynelatende manglende utnyttelse har ofte blitt presentert som en kritikk av forskningsmiljøene og deres aktiviteter og kultur. Kritikken er ikke alltid godt fundert, og i OSIRIS analyserer vi det vi kan kalle mottaksapparatet for forskning, noe vi har altfor lite systematisk kunnskap om.

OSIRIS analyserer hvordan forskning skaper effekter i samfunnet ut over det direkte samspillet mellom forskningsmiljøer og omverdenen. Dette kaller vi impact, og i OSIRIS ser vi på hvordan forskning har (eller ikke har) impact innenfor helse, økonomisk utvikling og politikkutforming. Dette er områder vi har valgt for å dekke flere ulike typer impact og for å kunne sammenligne og se på hele bredden av fagområder innenfor forskning. Vi gjør flere undersøkelser av brukeres samspill med forskning og forskere, hvordan de benytter seg av forskning i sitt arbeid og deres forutsetninger for dette, og hva de gjør videre med forskningsresultatene.

Impact er et sentralt og svært komplekst forskningspolitisk spørsmål, og kunnskapen og metodene på feltet er fragmenterte. Vi bringer sammen miljøer med spesialkompetanse for å utvikle originale verktøy og perspektiver som skal gi ny innsikt og hjelpe forskningspolitikkens aktører og forskningens brukere til å forstå hva slags betingelser som skaper impact i ulike samfunnssektorer. TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo er vert for OSIRIS. TIK er et ledende miljø internasjonalt innen studier av forskning og innovasjon. Vår norske partner er SSB med ekspertise innenfor måling av økonomiske effekter. Diskusjonen om og forskningen på impact og evalueringer av dette er kommet lenger i andre land, og partnerne fra University of Manchester og Polytechnic University of Valencia er blant de sentrale miljøene i verden på feltet.

Foreløpige resultater fra OSIRIS-prosjektets spørreundersøkelser, intervjuer og annen datainnsamling viser at det er en stor interesse for å ta forskning i bruk i mange organisasjoner. Samtidig finner vi at bruk av forskning ofte er lite systematisk og preget av relativt uformelle former for kontakt som å spørre en kollega eller søke etter forskning på nettet. Mange fagmiljøer opplever press for å demonstrere sin nytteverdi, kanskje særlig FoU-miljøer i næringslivet. Mangelen på gode indikatorer og særlig mangelen på tradisjoner for å gjøre andre analyser enn indikatorbaserte kost-nytte-vurderinger er en betydelig utfordring.

Av Magnus Gulbrandsen
Publisert 29. sep. 2020 18:09 - Sist endret 29. sep. 2020 18:09