Ragni Bjørlykke tar en master i Informatikk: design, bruk, interaksjon ved UiO. Hun er også læringsnettverket EILINs nye koordinator for universell utforming (UU) av IKT-løsninger. Jobben går ut på å spre kunnskap og metoder for tilgjengelighet i undervisning på SV-fakultetet, og den nyansatte koordinatoren håper at terskelen for å ta kontakt vil være lav.
– Jeg tror det er viktig å understreke at UU ikke bare er komplisert og vanskelig, sier hun.
Det var under ei gjesteforelesning med tilgjengelighetssjefen i NRK – som fortalte om arbeidet statskanalen hadde gjort med UU – at Bjørlykke fikk øynene opp for behovet for tilgjengeliggjøring.
Jo mer hun lærte om emnet, jo mer la hun merke til alt som ikke var tilgjengelig for de med funksjonsnedsettelser i samfunnet.
– Med tanke på lovverket som nylig har trådt i kraft, er det mye som står igjen. Det er en del endringer som må til. Hvordan vi klarer å gjennomføre disse prosessene, og samtidig passe på at alle er med, det syns jeg er utrolig spennende og viktig, rett og slett.
Burde slippe å etterspørre tilrettelegging
Teknologien har kommet langt. Med enkle grep kan mye UU i større grad automatiseres, som transkribering og teksting av video. Ragni Bjørlykke mener det er blitt lettere å sette tiltak bare i løpet av det siste året.
Hun har også inntrykk av at de som ikke har blitt hørt tidligere, mer har kommet i fokus – blant annet gjennom sosiale medier.
– Det er blitt enklere for de med funksjonsvariasjon å skape et fellesskap seg imellom. Og innse at de tingene som er barrierer for meg, er det mange andre som også sliter med, sier hun.
Bjørlykke oppfordrer til å forsøke å se problemstillinga fra perspektivet til en student som faktisk trenger tilrettelegging.
– Tenk deg at i møte med alle instansene hvor du skal interagere med noe i studiehverdagen, så er du nødt til å be om at det skal bli tilgjengelig for deg. Det er veldig mye arbeid for én person, sier hun.
– For ikke å snakke om hvor slitsomt det er er å møte på digitale ressurser som du ikke klarer å interagere med, som når du har fått utlevert en scanna bokside som skjermleseren din ikke kan lese.
Bra for alle
UU er ikke utelukkende for de med funksjonsutfordringer. Ifølge Ragni Bjørlykke er det mange flere som har nytte av tilgjengeliggjøring, eksempelvis gjennom teksting av video, eller opplesningsverktøy.
Det er nemlig ikke bare de som har dysleksi eller ADHD, eller andre lærevansker, som bruker opplesning som metode for å innta informasjon, påpeker UU-koordinatoren.
Bjørlykke hevder at det er flere studenter som foretrekker å lære gjennom lytting.
– UU er nødvendig for noen, men bra for alle. Jeg tror at økt fokus på tilgjengelighet bidrar til å skape et mye bedre undervisningstilbud for alle studenter ved SV-fakultetet, sier UU-koordinatoren.
Et annet eksempel har å gjøre med synlighet.
– For de som sliter med synet, er det viktig med god kontrast mellom tekst og bakgrunn. Terskelen for hvor høy kontrasten skal være, er større enn mange tror. Og teksten må være stor nok, for eksempel på en slide i ei forelesning, sier Bjørlykke.
– Dette er også en stor fordel hvis jeg sitter langt bak i auditoriet, samme om jeg har en synsnedsettelse eller ikke. Lesbarheten blir veldig mye bedre hvis det er større tekst på sliden. Eller hvis jeg har glemt av brillene mine, eller hvis jeg ser forelesninga på PC-en min ved sida av et solfylt vindu. UU er bra for alle.
UU-koordinatorens beste UU-tips
- Programmer som Word og Powerpoint har egne enkle verktøy for å sjekke tilgjengeligheten (Check Accessibility)
- Hvis du kan, er det ofte best å lage et Canvas-rom i stedet for å laste opp dokumenter. Hvis du likevel skal laste opp dokumenter, er det viktig at de er OCR-behandlet først
- Sjekk tilgjengeligheten i Canvas med Ally, og få tips om hva som kan forbedres
- Ved eksamen er det best å unngå PDF-er og heller legge oppgaven rett inn i Inspera
- Les mer på EILINs nettsider, eller ta kontakt med oss i EILIN
En ressurs for underviserne
Før eller siden må jobben gjøres. Fordi UiO som utdanningsinstitusjon er lovpålagt å gjøre det. Alt undervisningsmateriale som underviserne legger ut på nett eller på Canvas, skal ifølge lovverket om UU, være tilgjengelig for alle.
– Vi er nødt til å tilby løsninger for studenter med tilretteleggingsbehov uansett. Dersom vi setter fokus på å gjøre innhold universelt utforma, får alle studenter nytte av disse forbedringene, ikke bare enkeltstudenter, sier Bjørlykke.
Hun påpeker at det finnes mange flere enkle grep som hever tilgjengeligheten betraktelig, om man bare veit om dem.
– Det er mye vi allerede har løsninger på, og så er en del av jobben vår å spre den kunnskapen til fakultetet, og finne tilpassede løsninger der det trengs. Sammen må vi finne ut av hva slags type UU-ressurs underviserne ved SV-fakultetet har lyst til å benytte seg av.
Er ikke kommet for å gi kjeft
Samtidig innser Ragni Bjørlykke at UU er et komplisert felt, og at det kan være ei ekstra belastning i en allerede hektisk arbeidshverdag.
– Mange av de verktøyene som finnes kan virke litt krøkete, hvis jeg kan si det på godt trøndersk. Men det gjør virkelig en stor forskjell for de som endelig får ta del i undervisning de ellers ikke ville hatt tilgang til, sier hun.
– Det er veldig viktig for meg å få sagt at jeg ikke skal komme hit og kjefte på noen fordi de gjør feil.
Bjørlykke vil gjerne være en ressurs som folk kontakter hvis de er usikre. Hun vil også gjerne høre fra studenter ved SV-fakultetet dersom de har tanker om tilgjengeliggjøring av digitalt undervisningsmateriell og eksamen.
– Jeg kan hjelpe til med å se på hva slags utfordringer det er akkurat de har, og hvordan kan vi løse de. Jeg tror det er mange undervisere som ikke veit at dette er et tilbud SV-fakultetet har. Så jeg må finne ut hvordan kan vi nå bedre ut med informasjon om UU også. Det blir en del av jobben.