Når strømmen går

Vil det grønne skiftet føre til en mer ustabil energihverdag, også i Norge? Sosialantropolog mener vi kan lære noe av energifleksibiliten hos innbyggerne i en liten by i Nepal. 

To nepalere losser gasstanker av en lastebil.

Leveransene stoppa opp: Under en indisk blokade i 2015 mottok ikke lenger innbyggerne i den nepalske byen Lubhu gassen de bruker til blant annet matlaging. Foto: Mikkel Vindegg

Det nepalsk ordet for energi gir liten mening for nepalere flest. Derfor sto antropolog Mikkel Vindegg overfor et grunnleggende problem da han skulle på feltarbeid til Lubhu, en liten by i Katmandudalen i Nepal, for å undersøke hvilken rolle energi spiller i livene til menneskene som bor der.

Nepal har gjennom perioder hatt en svært ustabil strømforsyning. Først de seinere åra har landet iverksatt utbygginga av de store vannressursene i Himalaya. Hvilke alternative kilder til energi har nepalere hittil tatt i bruk for å holde lyset på når strømmen går?

Teknisk sett er urja ordet for energi på nepali, men da Vindegg forsøkte å presentere prosjektet sitt ved å si at urja var tema, fikk antropologen bare tomme blikk tilbake.

- Nepalere er ikke vant til å snakke om energi som et abstrakt begrep. Elektrisitet, gass og bensin veit de sjølsagt hva er. Jeg blei nødt til å gå indirekte til verks og undersøke bruken av tjenestene som energi muliggjør, sier Vindegg.

Portrettbilde av Mikkel Vindegg.
Mikkel Vindegg: Energiantropolog. Foto: Elna Bastiansen.

Betent forhold til India

India omslutter Nepal med Himalaya i nord. Ifølge Mikkel Vindegg er Nepal ganske unikt i sør-asiatisk sammenheng. Landet har aldri blitt erobra eller kolonialisert. Antropologen sier at nepalske politikere av den grunn er svært bevisste på at de ikke skal bli kontrollert eller utnytta av større indiske interesser. I dag er det et tett, men betent forhold mellom de to landene.

Rett før Vindegg dro på feltarbeid, blei Nepal utsatt for en uoffisiell blokade fra India. Blokaden pågikk fra september 2015 til februar 2016.

- India innrømma aldri formelt at de forsøkte å stanse flyten av varer inn til Nepal, men i forbindelse med protester sør i Nepal, på grunn av misnøye med den nye grunnloven som blei godkjent i 2015, opphørte nærmest all import av varer fra India, sier Vindegg.

Indiske myndigheter la skylda på nepalske demonstranter. De blokkerte ei sentral bro i grenseområdet. Men varene kunne ifølge antropologen like gjerne ha blitt sendt gjennom andre punkter.

Å snakke med innbyggerne i Lubhu om blokaden blei en naturlig inngang til forståelsen av nepalernes forhold til energi. Noe av det første som skjedde, var nemlig at lagrene for bensin og gass gikk tomme.

- Folk fortalte meg at det først og fremst blei vanskeligere å lage mat. I møte med gassmangel, gikk de tilbake til å bruke ved for matlaging. Ved er fortsatt en viktig del av matlaging mange steder i Nepal, men siden Lubhu ligger såpass sentralt, har man ikke brukt ved til matlaging på ti til tjue år, sier Vindegg.

- Likevel finnes kompetansen intakt, sier han.

De fleste antropologen snakka med, laga seg en leirovn. Folk måtte ut og sanke ved, og mange reiste flere kilometer for å komme til skogen.

- Reisen måtte foregå til fots, på grunn av mangel på bensin og diesel. Krisa brakte med seg en inversjon av kjønnsrollene: mennene blei mer involvert i husholdet, ettersom det var de som dro ut for å skaffe ved, sier han.

Vedovn i Lubhu.
Alternative energikilder: Under blokaden fikk mange av innbyggerne i Lubhu laga seg leireovner til matlaging med ved. Foto: Mikkel Vindegg.

Energifleksibilitet

Mikkel Vindegg forteller om en oppfinnsomhet i måten Lubhus innbyggere fant alternative løsninger, og stor fleksibilitet i håndteringa av energimangelen som følge av blokaden.

Antropologen beskriver hva han i avhandlinga kaller energifleksibilitet.

- En gassforhandler sendte broren sin til en by flere timer unna, hvor det skulle finnes et gassdepot. Tilbake kom en halvfull bil med gassbeholdere, eller rettere sagt en full bil med halve gassbeholdere, som denne forhandleren solgte til litt dyrere pris enn vanlig for å kompensere for transportkostnadene, sier Vindegg.

- Likevel stilte han seg i sterk kontrast til andre, lokale forhandlere som hadde prøvd å selge sylindere til en vanvittig pris. På denne måten blei forholdet til etablerte kunder styrka gjennom krisa, og den sosiale statusen lokalt forhøya, sier han.

Et annet eksempel antropologen fikk høre om var en gatekjøkkeneier som løste gassmangelen ved å få tak i diesel, som han putta i ei gammel tønne og satte fyr på, og tilberedte maten der i stedet.

- Det lukta en del, men det gikk visst helt greit, sier Vindegg.

Stabilitet eller motstandsdyktighet

Mikkel Vindegg tror vi i Norge har begrensa muligheter til å vise samme kreativitet, hvis vi hadde fått liknende problemer med strømtilførselen. Delvis på grunn av hvordan infrastrukturen vår er lagt opp.

- Norge er gjennomelektrifisert. Vi hadde ikke visst hva vi skulle gjøre om vi fikk store problemer med strømnettet. Dessuten er vi blitt veldig godt vant til at strømmen er stabil, sier han.

I arbeidet med doktoravhandlinga har antropologen tatt i bruk et begrepspar som er inspirert av systemanalyse i biologi: stabilitet og motstandsdyktighet. Ifølge Vindegg kjennetegnes høy stabilitet ved at energisystemet leverer uten mange brudd. Motstandsdyktigheten viser til mer sosiale dimensjoner – hvor store samfunnsmessige konsekvenser et eventuelt brudd innebærer.

Antropologen mener at man i Nepal har lav stabilitet, men høy motstandsdyktighet. I Norge er det motsatt.

- Hvis vi får et alvorlig problem med strømnettet i Norge, vil de fleste slite med å tilpasse seg. I Nepal har man i større grad muligheten til å ta i bruk flere energityper, sier Vindegg.

Nødvendige endringer i energisektoren

Det internasjonale energibyrået har i en fersk rapport gitt tydelig beskjed om at ingen flere investeringer i fossilt brennstoff kan forekomme dersom verden skal nå netto-null målet innen 2050.

Klimakrisa er på mange måter en energikrise, ifølge Mikkel Vindegg. Han mener det grønne skiftet synes å ha gode vilkår i Norge, drevet fram av endringer i energisektoren.

- Norge kan forvente å ha en fortsatt stabil strømtilførsel, også etter det grønne skiftet. Men land som ikke har vannressurser, må bli mer avhengige av vind og sol ettersom fossil energi fases ut. Disse energiformene gir en mye mer ustabil strømproduksjon enn vannkraft, og mange land kan få utfordringer med strømtilførselen i framtida, sier Vindegg.

Det grønne skiftet bringer også med seg utfordringer på nasjonalt sikkerhetsnivå, ifølge antropologen.

- Norge har mange, nokså små kraftverk. I andre land skal det mye mindre til for å slå ut energitilførselen. Når enkelte nasjoner tenker på å bygge ut atomkraftverk i forbindelse med et grønt skifte, som et supplement til vind og sol, medfører det også langt større sårbarhet, sier Vindegg.

Mikkel Vindegg kjører traktor i Lubhu.
På feltarbeid: Antropologen avbilda på tokt med en sveiser som skulle bygge ei trapp opp til verandaen for en kunde. Foto: Mikkel Vindegg.

Ubenytta potensial for endring

Energifleksibilitet er ikke et substantiv, men et verb. Mikkel Vindegg mener energikrisa i Nepal – som følge av den indiske blokaden – demonstrerte hvordan fleksibilitet nettopp kommer til uttrykk gjennom ferdigheter.

Han viser til den britiske antropologen Gregory Batesons definisjon:

Fleksibilitet er et ubenytta potensial for endring.

- Man kan se på energiutfordringer som et kvantitativt problem, at det ikke er nok energi. Men den sosiale dimensjonen er kanskje viktigere. Innbyggerne i Lubhu løste utfordringene på mange forskjellige måter, og forbindelsene mellom familie, venner og naboer kom i spill, sier han.

Motsatsen til spesialisering

Strømnettet er i seg sjøl teknisk og materielt. Men energi er også et sosialt fenomen og energiutfordringer har sosiale konsekvenser, ifølge Mikkel Vindegg. Han tror det er vanskeligere å tilpasse seg en krise i strømtilførselen på et sted der man ikke kjenner naboene sine.

- Hvis hverdagen er stabil, er det lettere å bli seg sjøl nok, og ta ting for gitt. Vi blir mindre rusta til å takle problemer når de først kommer. På sitt mest banale er det dette energifleksibilitet handler om, sier Vindegg.

Fleksibilitet er dermed på mange måter motsatsen til spesialisering, ifølge antropologen. Spesialisering er ikke en onde i seg sjøl, men for stor grad av spesialisering kan være et problem, mener han.

- Store urbane befolkninger som er spesialisert på spesifikke områder, og er innretta mot spesialiserte, komfortable livsstiler, vil slite når det oppstår brudd i stabiliteten, sier Vindegg.

- Jeg tror de fleste ville ha tjent på å tenke seg et scenario der man ikke har en like stabil strømtilgang. Hva ville skjedd på individnivå, på samfunnsnivå?

Av Erik Engblad
Publisert 21. juni 2021 14:39 - Sist endret 21. juni 2021 15:00