English version of this page

Verden med virus: Minner oss om hvor lite kontroll vi har

- Koronaviruset er et vindu som gjør det mulig å se alternative måter å organisere samfunnet vårt, sier Thomas Hylland Eriksen. Professoren i sosialantropologi har forska på kriser i en overoppheta verden.

Kvinne med munnbind triller barnevogn full av varer

Konsekvensene av korona: En kvinne med beskyttelsemaske hamstrer varer i Mexico City 13. mars. (Foto: REUTER/Henry Romero/ NTB/Scanpix) 

Første tilfelle av COVID19 blei rapport fra Wuhan i Kina 31. desember 2019. På kort tid har viruset blitt en global pandemi, som mangler sidestykke i moderne historie. Likevel kan den lynraske spredningen være et symptom på et fenomen som Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk institutt, kjenner godt fra før, nemlig overoppheting.

- Gjennom forskningsprosjektet Overheating, undersøkte vi ukontrollerte, akselererende endringer hvor det ikke finnes noen termostat som kan kjøle ned prosessen. Koronaviruset minner oss om hvor tett sammenvevd verden er, og hvor lite kontroll vi egentlig har over den, sier Hylland Eriksen.

Strukturene blir synlige

Global økonomi er prisgitt import og eksport av varer og tjenester. Produkter tilvirkes på andre siden av kloden, og transporteres til våre butikkhyller med fly og containerskip. Kyrne som gir melk på bordet vårt og biff på tallerkenen, er avla opp på soya fra Brasil. Turisme og næringsliv tegner opp nye linjer på kryss av og tvers av planeten, hver eneste dag. Verden er gjennomtrukket av usynlige nettverk som bare blir synlige når det oppstår en krise, framholder professoren. 

- I hverdagen ser de fleste av oss ikke oljeplattformene i Nordsjøen, vi ser ikke containerskipene som leverer varene våre, vi ser ikke de elektromagnetiske bølgene som gjør det mulig å bruke mobiltelefon, komme på nett. Men når det ikke virker, da merker vi det, sier Thomas Hylland Eriksen

- Det er først nå vi ser sårbarheten til systemet. Hvis vi virkelig skulle få bukt med viruset, må vi stoppe all offentlig kommunikasjon, all trafikk. Da ville vi virkelig opplevd hvor avhengig vi er av den globale infrastrukturen, sier han.

I flere av tilfellene som Overheating-prosjektet undersøkte, fant forskerne en mekanisme som kalles sommerfugleffekten, hvor små hendelser kan forårsake store omveltninger på lang sikt. Ideen er tufta på bildet av sommerfuglen som flagrer med vingene i Rio de Janeiro, og gjennom en rekke kjedevirkninger, forårsaker snøstorm i New York. Et liknende mønster synes å gjøre seg gjeldende med koronaviruset, ifølge professoren.

- Det begynte lokalt i Kina, og nå stuper børsene, flyselskap går konkurs, rullebaner, skoler, arrangementer, transportårer stenges. En total nedsmelting av verdensøkonomien er faktisk en mulighet, sier han.

Thomas Hylland Eriksen foran bokhylle
Overoppheting: Thomas Hylland Eriksen ser spredningen av COVID-19 i sammenheng med tidligere forskning på globalisering. Foto: Erik Bjørnstad Engblad

Fra sårbarhet til bærekraft

Sjøl om Hylland Eriksen er bekymra over viruset, og skadeomfanget som stadig øker, har han tro på at hendelsen også vil kunne bringe med seg konstruktive konsekvenser. Han er allerede i gang med å arbeide på en søknad om forskningsmidler som i all hast er blitt utlyst av Norges forskningsråd, knytta opp til forståelsen av fenomenet COVID-19. Arbeidstittelen er «From Vulnerability to Sustainability?».

- Koronaviruset er et vindu hvor vi kan se alternativer for hvordan vi kan organisere samfunnet vårt. Etter 22. juli, som var en annen type krisesituasjon, hadde jeg et håp om en grundig diskusjon om flerkulturalitet. Den fikk vi dessverre ikke. Men krisa som vi står ovafor nå, er på mange måter større, mer global. Det nåværende systemet skaper sårbarhet.

- Jeg håper krisa kan få flere av oss til å skjønne at vi kan få bedre livskvalitet ved å gjøre mindre, og hvis vi gjør flere ting langsommere, sier Hylland Eriksen.

Professoren har blant annet beskrevet jakten på lykken i overflodssamfunnet, i boka Storeulvsyndromet (2008), basert på studier som viser at livskvaliteten i Norge har sunket siden 1950-åra, til tross for økt velstand, mobilitet og tilgang på varer og tjenester.

- Vi må beholde vår globale bevissthet, men handle mer på lokalt nivå. Vi må leve langsommere, reise mindre med fly, spise mindre kjøtt. Vi må lage surdeigsbrød og gå turer i skogen. Jeg vil ikke utelukke at slike endringer kan skje som en utilsikta bivirkning av denne pandemien. Hvis vi nå blir tvunget til å stoppe opp. Kanskje vi i neste omgang oppdager at det kjentes godt å senke tempoet, sier han.

Epidemier fører til endring

Det ville ikke vært første gang en epidemi gjordet om på verdenshistoriens løp. Hylland Eriksen henviser til hvordan Romerikets fall kan knyttes til pest. Hvordan svartedauden sannsynligvis førte til slutten av føydalismen og begynnelsen på den moderne tid i Europa. At store deler av den indianske befolkningen i Amerika døde ut, fordi europeerne brakte med seg sjukdommer de hadde vent seg til fordi de hadde levd sammen med husdyr så lenge, sjukdommer som også blei brukt som våpen under massakrene.

- Om vi ser noe liknende nå, skal ikke jeg spekulere i. Det har blitt ropt ulv litt for mange ganger de siste åra, med mindre epidemier som SARS og svineinfluensa. Men det virker som det er et større alvor nå. Det er noe med den eksponentielle veksten i smittetilfeller. Når støvet legger seg etter denne krisa, må vi gripe sjansen til å revurdere om en overoppheta verden virkelig er det vi ønsker oss, sier han.

 

 


Les også: 

Les flere artikler på bloggen Verden med virus

NRK Ytring: Når støvet har lagt seg av Thomas Hylland Eriksen 

Av Erik Engblad
Publisert 14. mars 2020 06:52 - Sist endret 15. juni 2020 10:30