English version of this page

Tre av åtte konvergensmiljøer til Psykologisk institutt

Det utgjør nesten halvparten av de nye konvergensmiljøene ved UiO. Miljøene skal undersøke endorfinenes rolle i rusavhengighet, hvordan prevensjonsmidler innvirker på kvinners psykiske helse og hva som påvirker nevrobiologisk utvikling og avvik.

Siri Leknes, Rosa Cheesman og Chrsitian Tamnes

Tre prosjektledere. F.v. Siri Leknes holder i Decoding Addiction, Rosa Cheesman i NeuroPathways og Christian Tamnes i ContraMent. Foto: UiO

Av Svein Harald Milde, Psykologisk institutt
Publisert 11. nov. 2025

Prodekan for forskning ved SV-fakultetet, Lars T. Westlye gleder seg veldig over at Psykologisk institutt skal lede hele tre forskningsgrupper på tvers av universitetet.

– Dette er svært gledelige nyheter og bare å gratulere alle involverte prosjektledere og samarbeidspartnere rundt omkring på ulike fakulteter og institutter. 

– Konkurransen om disse midlene er stor. Derfor er det imponerende hvor sentrale PSIs sterke forskningsmiljøer har blitt i livsvitenskapssatsningen til UiO, framhever Westlye.

Anlegg for avhengighet

– Vi skal finne ut hvordan endorfinene, hjernens egne opioider, påvirker ruseffekter og risiko for rusmisbruk, sier Siri Leknes.

Hun er en av prosjektlederne som har fått midler fra UiO:Livsvitenskap for å samle et sterkt forskningsmiljø på tvers av UiOs fagdisipliner.

– Dette skal vi gjøre ved hjelp av en unik mutasjon, som ikke er helt uvanlig i Norge. Den slår rett og slett endorfinsystemet helt ut av funksjon. Dermed kan vi studere folk med mutasjonen, for å forstå mekanismer i hjernen og kroppen, fortsetter hun.

Miljøet «Decoding Addiction - Unraveling Individual Variability to guide Prevention” har, ifølge Leknes, fått til sammen rundt 18 millioner kroner over fire år til fire stillinger fordelt på fire forskningsgrupper.

Hun håper at tildelingen vil gjøre det mulig å komme til bunns i store og viktige spørsmål omkring rus og endorfinsystemet mer generelt. Konvergensmiljøet forener forskningskrefter fra både psykologi, molekylærbiologi og datamodellering helt ned på reseptornivå.

– Ekstra gøy er det at vi allerede har satt i gang dette tverrfaglige samarbeidet. Faktisk satt vi i møte med en av samarbeidspartnerne, da nyheten kom, forteller Leknes.

Påvirker prevensjonsmidler mental helse?

– Jeg ble utrolig glad og stolt, både som leder for dette nye konvergensmiljøet og på vegne av hele teamet, som har bidratt stort inn i søknaden. Jeg gleder meg veldig til å jobbe videre med denne gjengen.

Det sier Christian Tamnes, som skal lede konvergensmiljøet «ContraMent - Hormonal contraceptives and mental health: A convergent, interdisciplinary approach».

De har fått 17 millioner kroner til fire stillinger over fire år fra UiO:Livsvitenskap, opplyser han. Det tverrfaglige konvergensmiljøet består av forskere fra psykologi, farmasi, epidemiologi, nevrovitenskap og medisin.

– Vi skal undersøke hvordan hormonelle prevensjonsmidler påvirker kvinners psykiske helse, med særlig vekt på depresjon, sier han og tilføyer

– For å finne ut om sammenhengene mellom ulike prevensjonsmidler og psykiske helseplager er årsaksbestemt, eller bedre forklares av andre forhold og hvordan sammenhengene varierer gjennom livsløpet.

Underliggende mekanismer og kvinnenes egne opplevelser av prevensjonsvalg, bivirkninger og humørsvingninger, er også noe de vil se på, nevner Tamnes.

Hvorfor øker nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser?

Det tredje konvergensmiljøet som kommer til PSI, «NeuroPathways - A Multidisciplinary Convergence Approach to Understanding and Supporting Neurodevelopmental Variability», ledes av Rosa Cheesman.

De vil studere hvorfor diagnostisering av nevro-utviklingstilstander, som ADHD og autisme, øker og hvordan man kan støtte menneskene.

– Hva er det som driver denne tendensen og hvordan kan vi best mulig støtte utviklingen til personer med nevro-utviklingstilstander, spør Cheesman.

Videre forklarer hun at slike tilstander varierer over et vidt spektrum og kommer ofte med ulike kvaliteter, som fortjener anerkjennelse og ikke bare utgjør utfordringer.

– Vårt mål er å frambringe nok data til å hjelpe samfunnet å reagere effektivt og inkluderende, sier hun.

Konvergensmiljøet samler forskere fra psykologi, farmasi og utdanning. Ifølge Cheesman har de fått om lag 17 millioner kroner til to doktorgrads- og to postdoktorstillinger.

– Midlene byr på en unik sjanse til å gjøre skikkelig tverrfaglig forskning. Det gir oss tid og ressurser til å lære av våre fagfelt, integrere metodene våre og takle spørsmål ingen av oss kunne besvart alene.

– Vi får bygge et team, trene unge forskere og ta tak i utfordringer som virkelig betyr noe for mennesker med nevro-utviklingstilstander og deres familier, uttaler Cheesman.

Høy kvalitet og stor bredde

Livsvitenskap er en av UiOs aller største satsinger og dette er fjerde runde med nye konvergensmiljøer. Det har vært gjennomført en omfattende søknadsprosess med kvalitetssikring og evaluering i flere steg, for å sikre finansiering til de beste prosjektene.

Prodekan for forskning, Lars T, Westlye
Stolt prodekan for forskning, Lars T. Westlye. Foto: Erik Enblad/ UiO

– Vi kan være sikre på at midlene går til svært sterke prosjekter og fremragende forskningsgrupper, som kan bidra til å styrke den tverrfaglige forskningen innen livsvitenskap ved universitetet, understreker forskningsdekan Lars T. Westlye.

Han viser også til den tematiske bredden i prosjektene og at Psykologisk institutt (PSI) har konkurransedyktige forskningsgrupper innen en rekke fagfelt med stor vitenskapelig interesse og verdi for samfunnet. 

– Ekstra gledelig er det at våre forskere ikke bare deltar i slike tverrfaglige initiativ, men også tar ledelsen og koordinerer de nye konvergensmiljøene. Dette tyder på stor tillit blant kolleger, og at våre forskere er villige til å ta ansvar. Vi gleder oss til å følge alle prosjektene, avslutter Westlye.

⇒ Les: Åtte nye konvergensmiljøer skal løse samfunnsutfordringer innen livsvitenskap

Publisert 11. nov. 2025 08:00 - Sist endret 16. des. 2025 01:31