English version of this page

Forskningen ved Psykologisk institutt får toppkarakter

I Forskingsrådets store nasjonale fagevaluering av medisin og helsefag oppnår Psykologisk institutt ved UiO topp vurdering for forskningskvalitet.

Espen Røysamb, Vibeke Moe og Bjørn Lau

Glade over vurderingen og klare for neste oppgave. Ledertrioen ved PSI f.v. forskningleder Espen Røysamb, nestleder Vibeke Moe og instituttleder Bjørn Lau. Foto: Amund Aasbrenn/ UiO

Den internasjonale evalueringskomiteen, oppnevnt av Forskningsrådet (NFR), konkluderer i sin rapport om instituttets (PSIs) forskning: “The committee's overall evaluation of PSI is highly positive, describing it as very strong overall, with certain aspects standing out as truly excellent.”

Bildet kan inneholde: topp, smil, hake, kinn, øyenbryn.
Forskningdekan Lars Tjelta Westlye. Foto: Erik Engblad/ UiO

– Dette er en svært grundig og positiv evaluering som viser at PSI i stor grad lykkes med sine ambisjoner om å være en aktiv bidragsyter til den internasjonale forskningsfronten, sier forskningsdekan Lars Tjelta Westlye ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet.

Han synes det er gledelig at evalueringen anerkjenner den høye kvaliteten på arbeidet som gjøres i hele bredden av instituttets forskning, deriblant alle fagavdelingene og forskningssentrene.

– Her ble hele instituttet evaluert. Det er åpenbart at PSI gjør mye riktig, og jeg ser frem til å følge arbeidet med å iverksette de foreslåtte tiltakene i rapporten, for å styrke kvaliteten ytterligere.

Rigget for toppforskning

Noen av styrkene evalueringskomiteen fremhever er instituttets omfattende forskningsstrategi og evnen til i å adressere viktige samfunnsbehov faglig.

De verdsetter instituttets forskningsstrategi, som legger vekt på fremragende forskning, samfunnspåvirkning og integrering av nyskapende praksis i psykologisk forskning og utdanning, samt at det er en god sammenheng mellom organisasjonsstruktur og strategiske mål.

Bjørn Lau
Instituttleder Bjørn Lau ved PSI. Foto: Sverre Aurstad

– At evalueringskomiteen fremhever både forskningskvaliteten og hvordan vi har organisert forskningen, er en anerkjennelse til hele PSI, sier instituttleder Bjørn Lau.

PSIs forskningsleder, Espen Røysamb, erkjenner også lagarbeidet instituttets ansatte har gjort siden 2023, da arbeidet med NFRs nasjonale fagevaluering av medisin og helsefag, forkortet til EVALMEDHELSE, begynte.

– Dette er fantastisk hyggelig lesing. Rapporten er overveldende positiv. Bak dette ligger en enorm innsats blant de ansatte ved PSI.

Kvalitet over hele linja

Røysamb trekker frem den positive vurderingen instituttet har fått som helhet, der alle fagavdelinger får enten vurderingen 'excellent' eller 'outstanding' på forskningskvalitet.

Ifølge rapporten utmerker de forskjellige fagavdelingene seg på ulike fagfelt og bidrar til instituttets høye vurdering. Suksessraten i store nasjonale og internasjonale utlysninger mener komiteen er et kvalitetstegn, som skriver: “Overall, the committee evaluates PSI as exceptional”.

Bildet kan inneholde: kjeve, halsbånd, rynke, fornøyd.
Forskningsleder Espen Røysamb ved PSI. Foto: Privat.

– Dette inspirerer i vårt pågående arbeid med ekstern finansiering. Kombinasjonen av svært god evaluering av instituttet som administrativ enhet og at forskningen betraktes som fremragende på tvers av en rekke psykologiske disipliner og tema er en stor styrke, mener Røysamb.

Komiteen skriver videre at organisasjonens oppbygning er rigget for robuste miljøer med dedikerte ressurser spredt effektivt for å drive fremragende forskning og koordinere internasjonale samarbeidspartnere.

Instituttleder Bjørn Lau forteller at PSI har jobbet målrettet med en forskningsstrategi som forener faglig kvalitet, samfunnsrelevans og tverrfaglighet.

– Så dette gir inspirasjon og retning. Samtidig kan vi ikke hvile på laurbærene, advarer Lau.

Mer forutsigbarhet

Rapporten peker også på noen mulige utfordringer for instituttet fremover. Blant annet melder komiteen at PSI har gjort seg for avhengig av ekstern finansiering og midlertidige utlysninger. Noe som kan bli en administrativ byrde for de vitenskapelige ansatte og true stabiliteten på sikt.

Som mottiltak anbefaler de PSI å spre finansieringskildene sine mer. Dertil utforske mulighetene for økt finansiering fra privat sektor, inngå samarbeid med private aktører og samtidig forsterke den administrative forskerstøtten.

Komiteen ser også behov for bedre kjønnsfordeling i faste vitenskapelige stillinger blant førsteamanuensiser og professorer, samt en bedre struktur på arbeidsfordeling mellom undervisnings- og forskningsansvar.

Utfordringer er også muligheter

– Nå skal vi juble og feire, deretter brette opp ermene og jobbe for å styrke forskningen ytterligere. Vi er allerede i gang med organisering av forskningsstøtten. Vi ser på kjønnsbalansen i toppstillinger, og vi jobber med en egen strategi for forskningsinfrastruktur, forteller Røysamb.

– Høykvalitetsforskning er smittsomt, men opprettholdes ikke av seg selv og må støttes videre. Vi vil legge til rette for at unge talenter skal lære av våre etablerte toppforskere, at kompetanse deles, og vi vil videreutvikle en kultur med søkelys på samarbeid og gjensidig inspirasjon, legger forskningslederen til.

Forskning i utdanningen

Nestleder ved PSI, Vibeke Moe, er både glad og stolt over at instituttet holder svært høy akademisk kvalitet og at forskningen vurderes å ha stor relevans for ulike samfunnsutfordringer knyttet til psykisk helse.

Bildet kan inneholde: person, ansikt, smil, erme, iris.
Nestleder Vibeke Moe ved PSI. Foto: Sverre Aurstad

– Det er svært gledelig at utdanningsprogrammene våre får så god omtale, ikke minst at profesjonsutdanningen fremheves spesielt. Der bruker vi en scientist-practitioner-modell, som innebærer at forskningsbasert undervisning integreres med praksis og ferdighetstrening.

– Denne evalueringen er en flott inspirasjonskilde til å fortsette det kontinuerlige arbeidet vi gjør sammen for å skape gode forsknings- og utdanningsmiljøer både for våre ansatte og studentene våre, sier Moe.

PSI får dessuten skryt for å ha posisjonert seg slik at instituttet har gode muligheter til å forsterke sin rolle som en verdensledende institusjon på psykologisk forskning.

– Evalueringen viser hva vi har fått til, og peker mot hva vi kan få til videre. Men det forplikter. Skal vi lykkes, må vi fortsette å utvikle både kvalitet, fellesskap og nytenkning, avslutter instituttleder Bjørn Lau.

Fakta om EVALMEDHELSE

Rapporten som omhandler Psykologisk institutt inngår i den store nasjonale rapporten (pdf) for fagevaluering av medisin og helsefag, kalt EVALMEDHELSE.

Arbeidet med denne rapporten har pågått i to år, siden 2023, og er bestilt av Forskningsrådet. Rapporten ble lansert 8. april 2025.

Komiteen (fagevalueringskomite 2), som har evaluert Psykologisk institutt, ble ledet av professor Til Wykes fra King’s College i London og består ellers av seks forskere fra universiteter i Gøteborg, Stockholm, Dublin, London og Manchester.

Snart skal resten av samfunnsvitenskapene på SV-fakultetet fagevalueres av Forskningsrådet, kalt SAMEVAL, som ventes i 2026.

– Det blir både lærerikt og motiverende å ha med oss denne positive evalueringen av PSI når resten av fakultetet skal evalueres, sier forskningsdekan ved SV-fakultetet, Lars Tjelta Westlye.

Publisert 8. apr. 2025 12:41 - Sist endret 17. apr. 2026 12:10