Hjernen er en tidsmaskin

Har du mange levende minner fra fortiden? Da er du sannsynligvis også god til å forestille deg hva som kan skje i fremtiden.

Hjerneaktiviteten i gult og rødt viser områder av hjernebarken involvert i å gjenhente levende minner og fremtidsforestillinger. Aktiviteten er vist på en delvist oppblåst hjerne, som gjør det mulig å se hva som skjer i furene og foldene i hjernebarken. Illustrasjon: Inge Amlien/ UiO

Når vi kobler av lar vi tankene løpe frem og tilbake i tid. Da aktiveres et nettverk i hjernen som i psykologien kalles standardmodus (default mode).

Forskere har nå funnet en sammenheng mellom evnen til å koordinere dette nettverket og evnen til å foreta såkalte «mentale tidsreiser».

Neste sommer

– Evnen til å hente frem levende minner og evnen til å forestille seg fremtiden gjøres stort sett av de samme prosessene i hjernen, og i de samme hjernestrukturene, forteller professor Anders Fjell.

Sammen med Kristine B Walhovd leder han Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. De har undersøkt barn og unges evne til å huske levende minner og danne seg bilder av fremtiden.


Anders Martin Fjell. Foto: Svein Milde/ UiO

Forestill deg at du er sammen med barnet ditt og blar gjennom fotoalbumet fra årets sommerferie på Sørlandet. Det er vinter og minnene fra en varm og fin båttur strømmer på. Skjærgårdsidyllen blir nærmest sanselig igjen. Du kjenner varmen fra solen, hører måkene skrike og ser for deg en flott båt som gjorde inntrykk.

Når barnet spør hva dere skal gjøre neste sommer svarer du at dere skal tilbake til hytta på Sørlandet. Minnene fra forrige sommer vil sannsynligvis illustrere fremtidsplanene for neste års sommer. Drømmen om en ny, fin båttur om noen måneder dannes på bakgrunn av de sterke minnene fra den forrige.

Levende minner

Sånn henger fortid og fremtid sammen i hjernen vår. Biter av informasjon settes sammen for å rekonstruere et minne når vi henter det frem, særlig med hensyn til episodisk hukommelse, altså levende minner fra våre egne liv. Når vi er i standardmodus aktiveres områder i hjernen knyttet til sanseopplevelser og følelser som bidrar til å gjøre minnene mer levende.

– Når vi forestiller oss fremtiden er tankeprosessene de samme, understreker Fjell.

Denne evnen kaller han «mentale tidsreiser». Forskerne har sett at nettverket er mest aktivt når vi ikke får mange ytre stimuleringer som for eksempel synsinntrykk. Når vi slapper av kobles nettverket på.

– Antagelig er dette nettverket avgjørende for vår evne til å foreta mentale tidsreiser, sier Fjell.

Tilbake til fremtiden

Dersom deler av nettverket skades blir det vanskelig å forestille seg fremtiden, forutsi hendelser og lage planer.

Det er to grunner til det, minner Fjell om. Først må vi ha minner og kunnskap som "råstoff" for å kunne forestille oss og planlegge fremtiden. Dernest er selve forestillingsprosessen avhengig av mange av de samme hjerneområdene som vi bruker ved gjenhenting av levende minner.

– Hukommelsen har en viktig funksjon ved å gjøre oss i stand til å forutsi hva som kan komme til å skje i fremtiden.

– Et apparat i hjernen ansvarlig for begge deler gjør det mulig å veksle effektivt mellom minner og forestillinger, legger Fjell til.

Artikkelen er også publisert på forskning.no

Referanse:

Mental time travel and default-mode network functional connectivity in the developing brain, Ylva Østby, Kristine B Walhovd, Christian K Tamnes, Håkon Grydeland, Lars Tjelta Westlye, Anders M Fjell, PNAS, October 16, 2012, vol 109, 16800-16804

Av informasjonsrådgiver Svein Harald Milde
Publisert 10. feb. 2013 21:08 - Sist endret 27. juni 2018 11:07