English version of this page

Derfor slet mange med angst og depresjon under pandemien

Taklet du pandemien dårlig? Da kan det være du har problemer med å forstå egne følelser og å tilpasse deg andre, ifølge ny studie fra Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: sko, bein, flashfotografering, mote, erme.

Engstelse. Bekymring. Nedstemthet. Frustrasjon. Symptomer på angst og depresjon økte i befolkningen under pandemien, men hva vet vi egentlig om hvorfor noen av oss slet mer enn andre? I en fersk forskningsartikkel i det anerkjente Cambridge-tidsskriftet Psychological Medicine, undersøker psykologiprofessor og førsteforfatter Ole André Solbakken ved Universitetet i Oslo, mekanismene som drev fram angst og depresjon under den første fasen av pandemien fram til sommeren 2020. Etter Solbakkens erfaring, er han og medforfatterne de første i verden til å se på slike bakenforliggende faktorer.

− Generelt kan vi si at de fleste i Norge har klart seg godt. Det er lite grunnlag for å overdrive den psykologiske effekten pandemien og pandemihåndteringen har hatt på nordmenn flest.

− Det er de sårbare blant oss som er belastet. Mange i denne gruppa har fått det mye verre. Når hele befolkningen rammes samtidig, gjelder det brått veldig mange, sier Solbakken.

Hva ligger bak?

Hvilke mekanismer som driver fram psykisk helse og uhelse, har vært et sentralt tema for forskningen til Solbakken lenge. Når vi utsettes for belastninger er det spesielt to faktorer som blir viktige: hvordan vi forholder oss til følelsene våre og hvordan vi forholder oss til andre. Derfor var det opplagt for professoren at om han skulle studere prosessene bak angst og depresjon under pandemien, måtte han se nærmere på betydningen av disse to faktorene.

Ole André Solbakken

Han forklarer hvorfor:

− Strever du med å håndtere egne følelser mister du viktig informasjon om hvordan du skal manøvrere deg i verden, som i en krise. Det handler om å dekode, tolke og akseptere følelsene sine. Ikke unngå dem eller overveldes, som kan bli veien inn i angst og depresjon.

Emosjonsregulering kaller psykologien dette, og har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene. Verdien av evnen til gode mellommenneskelige relasjoner beskriver Solbakken som en klassiker i faget.

− Dominerer du omgivelsene dine, eller blir du underlegen dem? Tolker du alle i verste mening og skaper konflikt? Trenger du konstant stimuli og oppmerksomhet? Måten du har det med og forholder deg til andre, har stor betydning for hvordan du har det med deg selv og din psykiske helse.

Sosial angst

Ikke overraskende for forskerne, avdekket studien, som tar for seg den generelle norske befolkningen, at de som hadde det sterkeste symptomtrykket av angst og depresjon i starten av pandemien, var de som slet med egen følelseshåndtering, hvor angsten og uroen var sterk.

− Det positive er at disse også merket den fremste bedringen da de første restriksjonene lettet sommeren 2020. De trakk et større lettelsens sukk enn resten av befolkningen, sier professoren.

Den samme effekten syntes ikke hos dem som strever med mellommenneskelige relasjoner.

− Jo vanskeligere du har det med andre mennesker, desto mindre profitterte du på at restriksjonene lettet. Du klarer rett og slett ikke å glede deg over muligheten til å være med andre igjen, fortsetter han.

Professoren forklarer at de som desidert hadde det vanskeligst i den første fasen av pandemien, var de med både sterke vansker i relasjon til andre mennesker og store problemer med følelseshåndtering.

− Dette er mennesker som har det vanskelig hele tiden. På den måten var de stabile gjennom pandemien, sier han.

Stort datagrunnlag

Datamaterialet for studien bygger på to store nettbaserte spørreundersøkelser. Ved inngangen av den første sosiale nedstengningen i mars 2020, deltok over 10 000 nordmenn. Da restriksjonene lettet rundt sommertider, svarte omtrent halvparten av disse på en ny spørreundersøkelse.

− Med et så stort datagrunnlag og så sofistikerte analyser som vi har brukt, er det ingen tvil om disse effektene. Dette er robust, sier Solbakken, som forklarer datagrunnlaget som en av grunnene til det høye nivået på forskningen og derav publiseringen.

− At et så tungt tidsskrift ønsket artikkelen vår var veldig morsomt. Det er et stort internasjonalt forskningspress på pandemihåndteringen nå. Her kom vi med noe helt nytt og da fikk vi gjennomslag.

Selv om studien ikke viser tall fra før pandemien, mener forskeren at det er rimelig å tro at økningen av angst og depresjon i befolkningen var betydelig.

− For å komme tilbake der vi var før pandemien, kan det ta opp mot to til to og et halvt år, sier han.

− Det er lenge?

− Ja, så lang tid tar det. Vi bruker tid på å tilpasse oss.

Mer folkeopplysning

Ole Andre Solbakken mener det vi først og fremst kan lære av studien, er i større grad å skifte fokus fra symptombehandling av angst og depresjon, til å hjelpe til med de underliggende mekanismene.

− Skape toleranse for følelser, og innsikt i mellommenneskelige relasjoner. Jo mer vi forstår om hvordan vi fungerer, desto mer kan vi gjøre. Vi trenger mer folkeopplysning. Der er vi heldigvis på vei, med livsmestring som fag i skolen, for eksempel, sier Solbakken.

Ifølge professoren har vi lett for å tenke at psykisk helse er individets problem alene. Slik er det ikke, mener han.

− Hadde vi organisert samfunnet på en annen måte, hadde problemene rundt psykisk helse vært annerledes. Dagens prestasjonssamfunn gjør at de som er sårbare får større vansker med følelsesregulering og å være sammen med andre mennesker på en allright måte. Prestasjonsfrie arenaer hadde gjort at disse menneskene hadde hatt det mye bedre. Dem har vi altfor få av.

Denne saken stod også i Forskning.no.


Referanse

Solbakken, O., Ebrahimi, O., Hoffart, A., Monsen, J., & Johnson, S. (2021). Emotion regulation difficulties and interpersonal problems during the COVID-19 pandemic: Predicting anxiety and depression. Psychological Medicine, 1-5. doi:10.1017/S0033291721001987


Kontakt

Ole André Solbakken

Pressekontakt Svein Harald Milde


Forskningsgruppe

COPE - Complexity in treatment Outcome, Psychopathology and Epidemiology

Forskningsprosjekt

Prosess og utfall i psykoterapi


Relevante studier

Av Marit Sunnanå Aalrust
Publisert 10. okt. 2021 18:00 - Sist endret 11. okt. 2021 14:49