Mange sliter etter fedmeoperasjon

Fedmeoperasjoner fremstår for mange som en kjapp løsning mot overvekt. Likevel sliter mange mer etter operasjonen enn de gjorde før. 

En person som har på seg en bukse som er for stram.

Postoperasjon. Etter en slankeoperasjon trenger mange personer hjelp og oppfølging for å endre livsstilen sin. Men kan vi finne ut hvem som kommer til å slite psykisk noen år etter operasjonen, spør helsepsykologer.

Foto: Colourbox.com

Operasjon av overvektige i stor skala er et relativt nytt fenomen i Norge. Først nå begynner langtidskonsekvensene å vise seg.

Derfor vil forskere undersøke om man kan forutsi hvem som kommer til å slite med psykiske plager fem til ti år etter operasjonen?

Dårlig forberedt

Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, forteller at dette slo henne en gang hun holdt foredrag om kroppsbilde for fedmeopererte på Ullevål sykehus.

Smilende kvinne med briller.
Førsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem.  Foto: Francesco Saggio, UiO.

− I pausen kom mange bort til meg og sa at de var fortvilet over at det var mye vanskeligere å gå ned i vekt enn de hadde trodd, og at de følte seg dårlig forberedt.

Kvalem fikk plutselig en følelse av at helse-Norge satt på en tikkende bombe. Hun tror konsekvensene er enda større for denne gruppen fordi man har brukt opp ”sin siste sjanse”, i og med at prosedyren ikke er reverserbar. 

− De første par årene går de ned i vekt av seg selv. Men det er etter 3 til 4 år at de virkelig begynner å slite og at problemene kommer snikende, sier hun.

Psykisk lidelse?

Det finnes mye forskning som indikerer at overvektige stigmatiseres og undervurderes intellektuelt, sosialt, samt at de har manglende selvdisiplin. Kort fortalt blir overvekt tolket som et symptom på en eller annen form for karakterbrist og oppleves som svært sosialt stigmatiserende.

Da frister gastric bypass, som lover en slankere kropp i en fei, hos mange overvektige. Men er det for godt til å være sant?

Kvalem mener at overvekt er mer komplekst enn man trodde før; det handler ikke bare om å spise mindre og trene mer. Psykiske faktorer som overgrep, psykiske plager, spiseforstyrrelser spiller også en rolle. Derfor mener Kvalem at dette må undersøkes i forkant av operasjonen, for å forhindre at pasienten sliter mer psykisk etterpå enn før operasjonen. 

−Noen vender tilbake til gamle uvaner. Enkelte er misfornøyde på grunn av overflødig hud og synes at kroppen ser mer grotesk ut nå enn før operasjonen.

− Andre hadde spiseproblemer idet de ble operert og sliter med det ennå, selv om de har lite av både mage og tarm igjen, forteller Kvalem og siterer en pasient som sa til henne «Nå har jeg ikke overvekten min å skylde på lenger, hva skal jeg skylde på da?»

− Livet ble ikke så superbra som hun hadde trodd.

Trenger grundig oppfølging

Helsepsykolog Tina Avantis Johnsen har daglig kontakt med folk som fedmeopereres på Aker, Kongsvinger og Gjøvik sykehus.

Smilende kvinne med lugg.
Psykolog Tina Avantis Johnsen. Foto: UiO.

− Når den obligatoriske oppfølgingen slutter etter ett til to år, sier mange at de hadde trengt oppfølging, for å få hjelp til en varig livsstilsendring, understreker Johnsen.

Per i dag følges pasientene som regel opp det første året av lege eller sykepleier, for å sjekke at kroppen fungerer som den skal etter operasjonen.

De fleste pasientene oppgir derimot at de trenger hjelp med det psykiske og ikke det fysiske, ifølge Johnsen.

Hun mener at fedmeopererte må tilbys muligheten for å få en grundigere psykologisk oppfølging.

Andre problemer

Flere med psykiske problemer før operasjonen får større vansker noen år etter operasjonen. Johnsen nevner at enkelte sliter med bakenforliggende problemer, overgrepsproblematikk eller rusavhengighet, som de burde fått hjelp med før de ble opererte. 

− For noen er det kanskje best og ikke bli operert, fordi deres psykiske problemer er for store til å takle belastningen og de store endringene som skjer, sier hun. 

−Det handler om å operere pasientene til rett tid. De fleste klarer seg bra, og en fedmeoperasjon kan være svært positiv for mange pasienter, både når det gjelder fysisk helse og livskvalitet. Men 5 til10 % av fedmeopererte sliter psykisk etter operasjonen.

Derfor tilbys i dag 7 til 10 uker lange forberedende kurs for pasienter som skal fedmeopereres ved de offentlige sykehusene i Helse Sør-Øst. 

Helsepsykolog Tina Avantis Johnsen mener de lange forberedelseskursene er en stor fordel.

− Tilbakemeldingene fra pasientene går på at dette har vært viktig for dem i ettertid.

Av Kine Paulsen (frilansjournalist)
Publisert 18. sep. 2013 09:00 - Sist endret 14. feb. 2024 09:45