Speil, speil på veggen der...

"What is beautiful is good"

Mennesker har alltid verdsatt skjønnhet. Men presset om å passe inn i skjønnhetsidealene er spesielt sterkt i dag. Aldri har fokuset på kropp og utseende vært så massivt som i dagens globaliserte verden. Det vestlige idealet for skjønnhet er sterkt knyttet til slankhet, men for mange oppleves dette som et uoppnåelig ideal.

 Stadig bombarderes vi med bilder på hvordan vi bør se ut, på tv, i blader og på internett. Vakre, slanke kvinner brukes av reklamebransjen for å markedsføre alt fra såpe til klær og sko til raske biler. Ved å spille på våre kroppsidealer selger de oss ikke bare et produkt, men også drømmen om en livsstil- "kjøp dette produktet, og bli som de i reklamen".

Riktignok er stereotypier om kroppstyper ikke noe nytt under solen, men medias innvirkning er likevel overveldende. Ulike egenskaper knyttes til ulike kroppsformer, og det er gjerne et ganske svart-hvitt bilde som tegnes.

"What is beautful is good"-stereotypien tillegger attraktive mennesker som gruppe positive egenskaper. Å være vakker er å være vellykket, populær, intelligent og veltilpasset.

Er man rund, er man ikke lengre jovial og godmodig, men viljesvak, lat, og dum. Stigmatisering av overvektige er utbredt fordi overvekt blir sett på som noe man kan kontrollere, og det har blitt hevdet at overvektige er den siste sosiale gruppen det fortsatt er ok å helt åpent diskriminere.

Denne tendensen er tydelig i media. For det første viser forskning at media fremmer et atypisk bilde av kvinnekroppen: En analyse av et tjuetalls kjente amerikanske tv-serier viste at 76% av de kvinnelige rollene var under gjennomsnittet i vekt, sammenlignet med 25% i befolkningen.

- I tillegg fremstilles overvektige mennesker ofte som dumme og latterlige i filmer og tv-serier, påpeker Kvalem.

I analysen av de amerikanske tv-seriene, la forskerne merke til at desto flere negative kommentarer en overvektig rollefigur hadde om sitt eget utseende/vekt, eller fikk fra sine mannlige medspillere, jo mer lo publikum.

Forskning viser at barn helt nede i 6-årsalderen er klare over de negative holdningene til overvektige i vestlig kultur, og at de allerede da begynner å integrere disse holdningene i vurderingen av seg selv og andre.

Kroppsbilde og selvbilde

Mange, kanskje særlig ungdom, er misfornøyde med eget utseende og kropp, og sliter med selvbildet på grunn av dette. Men hvordan forholder kroppsbilde og selvbilde seg til hverandre?

-  Det er helt klart en sammenheng mellom kroppsbilde og selvbilde, men det er ikke det samme, forklarer Kvalem.

Å gi et negativt kroppsbilde en dominerende rolle i selvbildet, kan ha uheldige konsekvenser.

- Når individer tenker på hvem de er og vurderer seg selv, så vil kroppsbilde i ulik grad være en del hvordan en ser på seg selv. For noen vil kroppsbilde være en sentral dimensjon av ens selvbilde, for andre vil den være mer perifer. Forskning viser at individer som vektlegger kroppsbilde som mer viktig for deres selvbilde, oftere har et negativt kroppsbilde.

Kosmetisk kirurgi

Kosmetisk kirurgi blir vanligere og vanligere. Men det å operere seg til en rettere nese, større bryster eller en flatere mage har begrenset effekt på selvbildet, viser forskning.

- Begrunnelsen til de som ønsker kosmetisk kirurgi er ofte, ved siden av at det er en del av utseendet de er misfornøyd med, at de ønsker å bedre selvfølelsen sin. I et oppfølgingsprosjekt av pasienter på Colosseumklinikken, ledet av forsker Tilmann von Soest, har vi funnet at pasientene som regel blir mer fornøyde med akkurat den kroppsdelen som ble operert etterpå, men at denne endringen har liten innvirkning på det generelle selvbildet over tid, forklarer Kvalem.

Kvinner er mest misfornøyde

Når det gjelder negativt kroppsbilde, ser vi en sterk kjønnet tendens. Kvinner er langt mer kritiske til seg selv enn det menn er, dette gjelder for alle alderstrinn. Forskning tyder på at dette begynner allerede før puberteten setter inn.

I hvilken grad man liker eller ikke liker hvordan man ser ut, har vist seg å ha liten sammenheng med faktisk utseende. Forskning har vist at kvinner har en sterk tendens til å overvurdere egen vekt.

- Mange vestlige kvinner tror at de er større enn de er. Menn tenderer derimot til å ha et mer realistisk bilde av egen kropp, og når de feilberegner er det gjerne i motsatt retning; nesten halvparten av unge menn som er overvektige ser på seg selv som normalvektige, mens tallet for kvinner er vesentlig lavere, 15%.

Kvalem begrunner kjønnsforskjellene med at kroppsidealet for kvinner ligger lengre unna en gjennomsnittelig kvinnekropp, enn hva som er tilfellet for menn. Dette fører til at kvinner opplever en større diskrepans og dermed er mer misnøyde med sitt utseende sammenlignet med menn. At kvinner er misfornøyde med egen kropp er så vanlig at det er blitt kalt "normativt misnøye"; det er uvanlig å finne en kvinne som er fornøyd med eget utseende.

Å bygge et positivt kroppsbilde

Det er imidlertid mulig å snu trenden. Én måte å gjøre dette på er å sette inn preventive tiltak.

- Det finnes ulike måter å påvirke negativt kroppsbilde på. Den ene veien å gå er å forebygge utviklingen av et negativt kroppsbilde. Spesielt har man vært opptatt av å utvikle skoletiltak for å ”vaksinere” unge jenter mot medias innflytelse på deres kroppsbilde. Måten man gjør det på er å vise dem hvor urimelig tynne det vestlige kvinnelige kroppsidealet er, og å avsløre triksene som brukes av media i fremstillingen av disse idealene (som retusjering).

Men det er også mulig å endre et allerede negativt kroppsbilde til et positivt, forklarer Kvalem.

- I behandling av negativt kroppsbilde brukes som regel kognitive teknikker som handler om å trene på å endre tankemønster og selvinstruksjoner. For eksempel å fokusere på det som er positivt når man ser seg selv i speilet og å ikke unngå situasjoner der man vanligvis reagerer negativt (som på stranda eller i et prøverom), men i stedet være forberedt på reaksjonen og hvordan man kan tenke i stedet.

Foreldres påvirkning er spesielt viktig for å fremme et positivt kroppsbilde hos barn.

- Foreldre kan bidra ved å prøve å redusere fokus på kropp og utseende, og i stedet fokusere på helse og hvordan kroppen fungerer, spesielt hvis barnet er overvektig. De kan hjelpe dem med hvordan de kan tenke hvis de blir ertet for sitt utseende. Det er viktig å rette oppmerksomheten på å øke mestringsfølelsen på andre dimensjoner av deres selvbilde (det å være god venn, flink på skolen eller i idrett osv.), slik at utseende ikke blir en så sentral del av selvbildet.

Motkulturer

Kvalem har også observert en mottrend, en motstand blant ungdom mot å godta det strenge kroppsidealet. Samtidig som flere ungdommer var mer misfornøyd med utseendet sitt i 2002 enn ti år tidligere, var det nemlig også flere ungdommer som var fornøyde med utseendet sitt. Hun trekker frem feminister som en gruppe som bevisst har markert avstand fra de vestlige skjønnhetsidealene.

- Feministisk ungdom er på en måte "vaksinert" av en ideologi som er i mot objektifiseringen av kvinnekroppen. Dette gjør dem mer motstandsdyktige ovenfor tynne kroppsidealer.

Slike motkulturer oppstår kanskje fordi det blir vanskeligere å ikke ta stilling til idealet dess mer press det er for å oppnå det, mener Kvalem.

Det anslås at kun 3-5% passer inn i det kvinnelige skjønnhetsidealet. Dette innebærer at de aller fleste av oss ikke vil "holde mål". Ved å avvise kroppshysteriet og de uoppnåelige skjønnhetsidealene representerer feminister og andre grupper en ny og positiv trend der unge oppfordres til å være fornøyde med seg selv, og bygge et positivt selvbilde der kropp og utseende ikke er avgjørende.