Våg å Vite: Om skolesegregering

- Det som har overrasket meg mest av mine analyser er hvor følsomme samfunnsfenomener er for små endringer i individers oppførsel, sier Våg å vite-prisvinner, Edvard Nergård Larsen.

Prisvinneren med en stor sjekk og en blomsterbukett

Våget og vant: Edvard Nergård Larsen gikk av med seieren for sin masteroppgave om skolesegregering  i sin kategori.(Foto: TronTrondal/UiO)

- Hvorfor valgte du dette emnet til oppgaven?

- Jeg valgte å skrive om skolesegregering av flere grunner. For det første er jeg generelt interessert i temaer knyttet til sosial ulikhet, diskriminering og segregering. I tillegg er jeg også interessert i hvordan samfunnsforskere kan forstå komplekse systemer og interaksjon mellom individer. Gjennom å lære meg en ny metodologisk tilnærming, agent-basert modellering, fikk jeg muligheten til å kombinere disse to interessene. Derfor ble skolesegregering et naturlig tema å utforske videre.

- Hva har overrasket deg mest av det du har funnet ut?

- Det som har overrasket meg mest av mine analyser er hvor følsomme samfunnsfenomener er for små endringer i individers oppførsel. Min modell, som riktignok er svært abstrakt, viser at små endringer i hva foreldre vektlegger når de skal velge skoler for sine barn kan gi svært ulike nivåer av segregering på makro-nivå. Hvis enkelte majoritetsforeldre velger å flytte barna sine vekk fra en skole med høy minoritetsandel, vil dette gjøre at minoritetsandelen øker – som igjen kan føre til at flere majoritetsforeldre velger å bytte skole for barna sine. På denne måten kan svake segregeringsmønstre forsterkes over tid.

- Dette understreker hvor problematisk det er å se på samfunnet kun som et aggregat av handlinger på individnivå, og at vi i tillegg må forstå hvordan ulike mekanismer samspiller for å produsere de mønstrene vi observerer.

- Hva betyr prisen for deg?

- Prisen gir meg først og fremst ekstra motivasjon i arbeidet med doktorgraden. I tillegg bekrefter prisen at samfunnsvitenskap har plass til, og godt av, ulike metodologiske tilnærminger. Simuleringsteknikker er relativt lite utforsket i norsk samfunnsvitenskap (med unntak av noen iherdige forsøk på slutten av 60-tallet), og jeg synes det er veldig gøy at en såpass uortodoks masteroppgave belønnes med en pris.

Publisert 26. okt. 2015 17:59 - Sist endret 12. aug. 2024 10:49