Hun er en av 4 vinnere av «Våg å vite prisen» ved SV-fakultetet, for sin masteroppgave i psykologi.
Hvem er romfolk?
«Romfolk» har vært et gjentagende innslag i den norske offentligheten siden januar 2008. Til dags dato har 5021 avisartikler inneholdende ordet «romfolk» blitt satt på trykk i norske aviser. I norsk sammenheng er «romfolk» et nytt ord, i 2008 adopterte de norske medier den internasjonale termen rom, som senere ble synonym med den norske varianten «romfolk». Men det er ikke dermed sagt at det er et nytt fenomen. Det var sannsynligvis rom til stede i Norge før dette tidspunktet også, men under andre navn.
Nye ord oppstår ofte i kjølvannet av nye fenomen.
Tenk bare på nyord som «selfie» eller «sakte-TV». Forandringer i samfunnet trenger således nye beskrivelser og begrep. Slik forteller forandringer i språkbruken oss om ideologiske, sosiale- og verdimessige endringer i vår samtid.
Stereotype bilder
Med Norges inngang i det Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS) i 2004 og Romania og Bulgarias inntog i EU i 2007 åpnet Norge på samme tid grensene for at arbeidsmigranter fra Øst-Europa kunne søke seg til hit. Mange av migrantene var av romsk opphav, og derfor var kanskje begrepet ”romfolk” nærliggende. I samme tidsperiode steg ungdomsarbeidsledigheten i Sverige, og busslaster med unge svensker kom over grensen for å søke jobb i Norge, mange fikk jobb i utelivsbransjen, og det kan tenkes at det var disse unge svenskene som gav opphav til det nå etablerte begrepet «partysvensker». En tredje gruppe ville helst ikke arbeide i det hele tatt. «Navere» ble synonymt med personer som heller tok et halvår på sofaen enn å ta seg en lite stimulerende jobb.
Felles for disse tre nye begrepene er at de er basert på et stereotypt bilde av en gruppe mennesker.
Generalisering er en velkjent sosialpsykologisk mekanisme, som blant annet brukes for raskt å identifisere ulike grupper i samfunnet. Generalisering er også blitt en mediestrategi, for raskt å kunne uttrykke og formidle kompakt informasjon ved å beskrive individ eller grupper med brede endimensjonale og udetaljerte penselstrøk. På grunn av sin kategoriserende natur, kan generalisering føre til ett «oss» og «dem»-bilde, der vi tilskriver vår egen gruppe flere og mangefasetterte egenskaper enn vi tilskriver ”de andre”. Disse inndelingene er med på å skape og opprettholde ideologisk ladede forståelser av verden, hvor ”de andre” kan oppfattes som en trussel mot den eksiterende verdensordningen.
Mediene viktig aktør
I 2011 advarte Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) mot at gjentatt formidling av stereotype fordommer om rom bidrar til, og bygger opp under, diskrimineringen av dem. I denne sammenhengen ble europeiske medier sett på som en viktig aktør i opprettholdelsen av diskriminerende representasjoner av rom. For å bryte dette negative mønsteret, anbefaler ECRI et sett med retningslinjer. Et av tiltakene er en oppfordring til mediene om ikke å nevne det etniske opphavet til personer navngitt i artikler og reportasjer der ikke etnisitet spiller en betydende rolle for forståelsen av hendelsesforløpet.
Norske medier skildrer gjerne etnisk opphav, og ofte i saker der det er uklart om det har noe med selve handlingen å gjøre.
Å tigge er en handling, det er noe man gjør. Rom er en etnisitet, på lik linje med det å være norsk. Det er dermed viktig å skille mellom etnisitet og handling. Da romfolk og tiggere fremstilles som synonyme ord, er det vanskelig å vite om det har relevans for historien. Ettersom alle tiggere ikke er romfolk og alle romfolk ikke er tiggere er disse begrepene de facto ikke synonymer. Så hvem er det vi henviser til når vi snakker om et tiggerforbud?
Ikke et stempel i passet
Da jeg ett og ett halvt år siden skulle skrive en masteroppgave om hvordan norske medier snakker om rom, ble jeg med Oslo-politiet ut i felten som en del av research-arbeidet. Det som slo meg var at politiet jeg møtte ikke opererte med begrepet ”romfolk” på grunn av det basale faktum at de ikke kan kjenne til folks opphav uten å spørre dem om det. Rom er ikke et stempel i passet, et klistremerke på bilen eller en hudfarge. Rom er en samlebetegnelse på uensartet etniske grupper med ulik bakgrunn, språk og kultur. Vi vet at mange av dem som tigger i Norge er rom, men når norske medier som NRK, TV2, Aftenposten og VG bruker romfolk synonymt med tiggere gjør de en begrepsavklaring, ut fra en tatt for gitt antakelse om overlapp. Og jo mer etablert denne sammenblandingen blir, desto mer naturlig oppleves den, og desto vanskeligere blir det å se forbi den.
Ord kan aldri bli helt nøytrale.
Meningsinnholdet avhenger alltid av hvordan ord plasseres i forhold til hverandre og dermed framhever ett budskap til fordel for ett annet. For eksempel vil «jente-band» gi andre konnotasjoner enn bare «band». Da romfolk og tiggere blir ekvivalente uttrykk begrenser det hvordan «vi» ser på «dem». Det reduserer handlingsrommet og mulighetene vi tilskriver rom. Dermed speiler ikke bare ord samtiden, de er også med på å skape den.
Former vår forståelse
Som en svært innflytelsesrik formidlere av ord til befolkningen, har dermed mediene et stort ansvar og en framtredende rolle i bevisstgjørelsen av tiden vi lever i.
Når ord griper inn i og er med på å forme vår forståelse av omverden, må bruken av dem være bevisst.
Samtidig kan det i denne sammenhengen diskuteres om retningslinjene fra ECRI kan innskrenke presse- og ytringsfriheten, som jo er grunnleggende for pressens selvstendighet og selve fundamentet i et demokratisk land. En kan argumentere at og ikke offentligjøre all tilgjengelig informasjon er å skape en form for selv-sensur. På den andre siden kan en slik beskuelse skape nødvendig refleksjon over om, og i så fall når etnisitet vil være viktig for forståelsen av et hendelsesforløp. Denne selvrefleksjonen kan også bidra til å gjøre tatt for gitte antakelser om samband mellom handling og etnisitet transparente, og dermed sette lys på stereotype forestillinger.
En større bevissthet rundt dette fra medienes side er et viktig ledd i hvordan vi skal fortsette å gjøre oss informerte meninger, og kunne forstå en mer sammensatt, mangfoldig og ikke-stereotyp verden.