Valgkamp er tid for spissede påstander og løfter om enkle løsninger. 26. august – under to uker før valget – møttes økonomer, statsvitere, og sosiologer fra SV-fakultetet for å ta for seg noen av det som har preget – og ikke preget – valgkampen.
Det er flere løfter enn løgner og en del temaer som berøres i liten grad, oppsummerte forskerne, som beskrev noe av det de har observert fra sitt ståsted før stortingsvalget.
Et åttitalls publikummere – mange studenter – hadde funnet veien til frokostmøtet på Scene Domus Bibliotheca og et panel bestående av økonom Martin Blomhoff Holm, statsviter og klimaforsker Elin Lerum Boasson, statsviter og ulikhetsforsker Peter Egge Langsæther, sosiolog og klasseforsker Magne Flemmen og statsviter og Europa-forsker Guri Rosén.
Statsviter og leder for C-REX Senter for ekstremismeforskning, Anders Ravik Jupskås, var ordstyrer.
Ingen stor effekt på formueskatten
– Det har vært mye diskusjon om hvorvidt formueskatten har vridende effekter. Noen mener at skatten har uendelig vridende effekter. På venstresiden framholdes det motsatte; at skatten nærmest ikke har noen effekt, sa økonom Martin Blomhoff Holm. Han viste til Sverige og Danmark, som har hatt formueskatt og så tatt den vekk.
– I Sverige har de særlig sett på utflytting. Når de fjernet formuesskatten sluttet noen av de rike å flytte. Men det var ikke en kjempeeffekt, understreket han.
Et nordisk helseparadoks
– I Norge har vi en type samfunnsstruktur hvor vi har små forskjeller i veldig store lag, samtidig som vi har en velstående elite. Klasseskillene går primært mellom de aller rikeste og resten, sa sosiolog og klasseforsker Magne Flemmen.
Han ser økende klasseskiller i Norge – blant annet innen helse; et viktig tema i valgkampen.
– Norge har i internasjonal sammenheng store helseulikheter. Dette er det ekspertene kaller det nordiske helseparadokset, sa han og viste også til en markant segregering i storbyene.
– Det er store livsstils-, smaks- og levesettforskjeller langs alle klassegrensene. Det er noen markante sosiale forskjeller, understreket han.
Betydelige politiske klasseforskjeller
Peter Egge Langsæther, statsviter og valg- og ulikhetsforsker påpekte at det er ganske betydelige politiske forskjeller mellom folk i ulike sosiale klasser. Og at dette særlig gjelder for valgdeltakelse.
– I dag deltar arbeiderklassen i mye mindre enn middelklassen og nedgangen har gått gradvis. I dag er forskjellen i deltakelse ti prosent, sa Langsæther, som pekte på at dette er en ganske dramatisk forskjell, som får betydning på sammensetning av Stortinget og hvem som har makt.
At første og andre generasjons innvandrere deltar i stadig mindre grad i valg, er også et av spørsmålene som bekymrer valgforskeren.
Lager klimapolitikk når de går ut av regjering
Klima er ett av temaene som, til tross for at det er høyt oppe på velgernes dagsorden, ikke har fått stor plass i valgkampen.
– For fjerde gang har en regjering laget en klimapolitikk når de er på vei ut døren. Det er en veldig dårlig idé å lage klimapolitikk som du ikke skal gjennomføre selv, sa statsviter og klimaforsker Elin Lerum Boasson. Hun viser at man i den del land har et krav om at regjeringen må lage klimaplaner når de begynner. Men i Norge gjør man det altså når man går ut av regjering.
Ifølge Boasson fører dette til at det i valgkampen blir vanskelig å få enighet om noe som helst.
– Mens andre land har brukt det søkelyset på klima blant folk flest til å bygge et sterkere apparat for å styre klimapolitikken, så har vi i Norge ikke fulgt opp, sa Boasson.
Ifølge henne er den politiske dynamikken preget av antiklimaparti på både høyre- og venstresiden; Fremskrittspartiet på høyresiden og Senterpartiet på venstresiden.
– Det gjør det vanskelig med en klimapolitikk – uansett hvilken regjeringskonstellasjon vi får, sa hun.
EØS-avtalen ikke til diskusjon
– Mye av det EU holder på med i dag, er grenseoverskridende problemer, enten det er knyttet til klima, kontroll av store teknologiselskaper eller organisert kriminalitet, sa statsviter og Europa-forsker Guri Rosén.
Hun viser til at mange snakker om å utnytte norsk handlingsrom, om at man må ivareta og beskytte og fremme norske interesser overfor EU innenfor rammen av EØS-avtalen.
– På den andre siden har vi i veldig mange felles interesser med EU. Internasjonalt samarbeid dreier seg ikke bare om å trumfe sine interesser gjennom. Det dreier seg også om å skape noen verdier og ivareta og fremme noen felles interesser, poengterte hun.
Rosén understreket at både Arbeiderpartiet og Høyre er «klinkende klare på viktigheten av EØS-avtalen. Styringspartiene er tydelige på dette er en avtale som ligger fast og som er viktig når verden koker», sa Rosén.
Se også: Martin Blomhoff Holm om formueskatten
"Det er en skatt som alle andre"
– Martin Blomhoff Holm