UiO må ta langt større ansvar for det samiske

Å bringe samiske, kvenske og tilsvarende perspektiver inn i forskning, undervisning og formidling på UiO kan ikke lenger være opp til ildsjeler. Ansvar og systematikk må til på alle nivåer – fra UiO sentralt, til fakultetsnivå til instituttnivå. Det var ett av budskapene som kom fram på debattmøtet på Domus Bibliotheca på Samefolkets dag 6. februar.

Seks mennesker på en scene med publikum i salen

Paneldiskusjon: Fra venstre: SV-dekan Anne Julie Semb, juss-dekan Ragnhild Hennum, førsteamanuensis ved UiT Helge Pedersen, tidligere UiO-student M. Seppola Simonsen, prorektor Åse Gornitzka og instituttleder ved Institutt for statsvitenskap Elin Haugsgjerd Allern. Foto: Gro Lien Garbo/UiO.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 19. feb. 2025

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner leverte sin innstilling i juni 2023. Universitetet i Oslo har spilt en rolle både i den uretten som har skjedd og i å finne veier ut av den. Men hvilket institusjonelt ansvar har universitetet for å følge opp kommisjonens rapport – til sannhet og forsoning?

Det var hovedspørsmålet på debattmøtet Sannhet og forsoning etter fornorskningspolitikken, som både adresserte status for forskning, utdanning og formidling og tok opp UiOs institusjonelle svar på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Ordstyrer og debattleder var SV-dekan Anne Julie Semb, som har vært kommisjonsmedlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen. En rekke forskere og en student, engasjert i tematikken, holdt innlegg. Fra SV stilte Marianne Lien, professor i sosialantropologi og Elin Haugsgjerd Allern, professor og leder for Institutt for statsvitenskap. Prorektor og statsviter Åse Gornitzka stilte også.

I forbindelse med Samefolkets dag og før debattmøtet skrev rektor Svein Stølen og SV-dekan Anne Julie Semb en felles rektoratblogg på UiOs nettsider, der de blant annet skriver:

«Universitetet i Oslo spilte (…) en stor rolle i den historiske uretten som er blitt begått, blant annet da forskere i 1915 gravde opp samiske graver i Neiden i Finnmark. Utgangspunktet deres var raseforskning, slik mange dessverre bedrev på den tiden. Levningene ble levert tilbake og gjenbegravet i 2011 – samtidig som det kom en uforbeholden unnskyldning fra universitetets ledelse. UiO har også som nasjonsbyggende universitet bidratt i fornorskingsprosessen ved å skrive historien om Norge på en måte som har bidratt til å usynliggjøre Norges etniske mangfold.»

Og videre:

«Vi kan ikke ta tilbake den smerten som fagfolk tilknyttet UiO urettmessig påførte samer og andre. Det er en svært trist og opprørende del av norsk forskningshistorie. Men vi kan gjøre vårt beste for å ta med oss lærdommen videre og gi den konkrete konsekvenser i vårt daglige virke.»

Les hele bloggen: Veien videre mot sannhet og forsoning

Publisert 19. feb. 2025 10:11 - Sist endret 8. mai 2025 09:28