35 års erfaring i jobben kommer godt med når driftsleder ved Seksjon for brukerservice Mesut Kasikci tar et overblikk over hva som skal gjøres. Takket være hans og kollegaenes innsats kan vi ved semesterstart benke oss på originale, knirkefrie vippestoler med ditto bord i auditoriene på Eilert Sundts hus og ellers på Blindern.
Tatt vare på gamle skruer
Inventaret i auditoriene er originalt fra da Eilert Sundts hus stod klart for over 62 år siden. Men stoler og bord krever kontinuerlig tilsyn. Kasikci har gjennom årene samlet skruer som kan gjenbrukes – og planlegger å gå igjennom alle auditoriene en gang i året. Gjør man ikke det, blir inventaret fort «løst i fisken» og det er det mye større fare for at de løsner eller det blir sprekker, eller at de rett og slett knekker.
Driftslederen har imidlertid en reparatør i magen og har så langt klart å fikse det meste. Erfaringen som hjelpemann på farens buss som barn i Tyrkia kommer godt med: Der ble det hans oppgave å ordne alt som oppstod av utfordringer.
– Jeg sier aldri at "dette er ikke min jobb", men prøver å fikse det jeg kan. Jeg tror nok jeg har spart universitetet for en del utgifter, om vi hadde satt reparasjonsarbeidet jeg har gjort bort til snekkere, sier han.
En bonus er at Kasikci får så god samvittighet når han har fikset noe.
– Da føler jeg virkelig at jeg fortjener lønna mi, når jeg har gjort det lille ekstra, sier han.
Å vedlikeholde originalinventaret i byggene, er ifølge Kasikci meningsfullt og bærekraftig. Det hjelper at det er solid håndverk som holder seg godt. Originallakken på bord og stoler er som ny.
Føler seg hjemme på SV
De siste årene har Mesut Kasikci vært en av tre driftsledere i Brukerservice, som betjener «hele bruket», men han må medgi at hjertet hans banker ekstra for SV-fakultetet etter over 30 år på huset.
– Jeg føler meg hjemme på SV-fakultetet. Kona mi sier at jeg er gift med jobben og hun har nok litt rett, smiler han. Som 21-åring startet han i jobb her som betjent, som det het den gangen, avanserte til førstebetjent og ble så etter hvert leder.
Mesut Kasikci kom til Norge fra Tyrkia som 17-åring og jobbet først på restaurant, som en slags alt-mulig-mann. I tillegg hadde han jobb i et vaskebyrå. Restaurantarbeidet var, ifølge ham, en form for slavearbeid.
– Vaskebyrået jeg var ansatt i hadde heldigvis oppdrag på Blindern. Her ble jeg hanket inn av han som skulle bli min første sjef på SV-fakultetet og fikk tilbud om jobb. På universitetet var det ordnede forhold, fast arbeidstid og et godt arbeidsmiljø, så her har jeg blitt, smiler han.
At han i alle disse årene har fått lov til å ta initiativer og at han har fått bruke hodet sitt til å finne gode løsninger har bidratt til trivselen. For en tid tilbake ble ofte glasset på utgangsdørene i Eilert Sundt hus ødelagt etter sammenstøt med traller, men Kasikci pønsket ut en løsning og har montert noen plater, som tar av for støtet.
Bekymret for granittgulvet
Han er imidlertid ikke så glad for at tungtrafikk som jekketraller får komme inn i bygget. Både trallene og også sykler som trilles gjennom fører til stor slitasje på de fine granittgulvene.
– Det hadde ikke vært lov da jeg begynte i jobben her. Da var vi betjentene en slags politi, som stoppet den slags, forteller han.
Da han begynte i jobben på Blindern var norsken hans dårlig. Men sjefen ble norsklærer og unge Mesut måtte blant annet sitte i resepsjonen, som den gang fantes, i foajeen i første etasje på Eilert Sundts hus. Han måtte svare på spørsmål fra studenter og andre. Læringskurven ble bratt, men den nødvendige norskkunnskapen kom fort på plass.
Den gangen hadde betjentene svart uniform, med caps og mørkeblått slips. Det skulle være litt stil. Hver dag gikk betjentene gjennom alle etasjer på SV-bygget for å skifte lyspærer, som den gang var av kortere varighet. De ble godt kjent med de ulike fagmiljøene.
Dialog løser alle problemer
Å si hei, å slå av en prat, å gi det det lille ekstra i hverdagen betyr mye på en arbeidsplass, synes Kasikci. Som sjef er han opptatt av å se folk og av å skape et godt arbeidsmiljø.
– Jeg plukker kanskje med meg noen blomster på vei til jobb og setter i en vase i felleslokalet. Jeg arrangerer grillfest med kebab noen ganger i året og så lager jeg mat til alle på avdelingen en gang i måneden. Betydningen av det sosiale kan ikke overdrives.
Kasikci har nemlig sterk tro på direkte kommunikasjon mennesker imellom.
– Min erfaring er at dialog løser alle problemer, fastslår han.
Når studenter og ansatte for fullt strømmer inn i Eilert Sundts hus og fyller, auditorier, foajeen og alle etasjer tar Mesut Kasikci seg en velfortjent ferie i Tyrkia, men også der har han et hus å pusle med. Det blir nok litt reparasjoner også der, før han igjen er tilbake og «skanner» Eilert Sundt og andre hus på Blindern for ting som bør tas tak i.
Se Mesut i aksjon:
"Da blir det som originalt, kanskje enda bedre"
– Mesut Kasikci