Hylland Eriksen etterlater seg en rik arv, bestående av blant annet om lag 60 bøker og over 800 vitenskapelige publikasjoner. Den viktigste arven for samfunnet er imidlertid hans evne til å påvirke nye generasjoner av forskere og hans uvurderlige innspill til samfunnsdebatten:
– Med faglig presisjon og smittende entusiasme pekte han på sammenhenger som var uvante, og derfor tankevekkende. Dette lærte oss å se på små og store ting i tilværelsen med et nytt blikk, og minnet oss om at vi mennesker er samfunnsskapere, og derfor kan det meste også gjøres på en annen måte. Dette er et dypt frigjørende og optimistisk budskap, som har satt spor hos utallige tilhørere, sier instituttleder ved Sosialantropologisk institutt, Thorgeir Kolshus.
Antropologi som fag fikk en plass i det offentlige rom gjennom Hylland Eriksens enorme bidrag til offentlige debatter om multikulturalisme, migrasjon og klimaendringer- for å nevne noe. Slik bidro han til å løfte antropologien som fag, og gjøre den samfunnsrelevant og tilgjengelig.
– Thomas var hardtarbeidende og produktiv til det siste, og har vært en av de fremste driverne for dette viktige fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Sosialantropolog som fag ville ikke vært det samme uten hans enorme innsats gjennom mange tiår. En virkelig inspirator, slår rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen fast.
Hylland Eriksen ble professor ved Universitetet i Oslo i en alder av 33, og fikk dermed en svært lang og innholdsrik karriere tross sin altfor tidlige bortgang. Hans kolleger over hele UiO og internasjonalt vil savne en engasjert og entusiastisk medarbeider og venn. Studentene har mistet et stort faglig forbilde, en motivator og en foreleser som svarte utfyllende og raskt på alle spørsmål.
Minneprotokoll i HumSam-biblioteket
Universitetsbiblioteket stiller nå ut noen av Hylland Eriksens verk. Det blir også lagt ut en kondolanseprotokoll som alle er velkomne til å signere.
Sted: Georg Sverdups hus, rett innenfor dørene til biblioteket.