Hva gjør at vi stoler på noen? Vi trenger tillit for å løse samfunnsproblemer som å finansiere velferdsgoder, redusere menneskepåvirkede klimaeffekter og bekjempe pandemier.
Dette er utgangspunkt for spørsmål Maryna Povitkina, som er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, vil se nærmere på. Hun får 8 millioner kroner til prosjektet INTRUST: Establishing causal links between institutional quality and social trust.
Povitkina skal undersøke hvordan den institusjonelle kvaliteten – altså hvor godt styringsstrukturene og institusjonene i et land fungerer – påvirker folks tillit til andre.
– FRIPRO-midlene er en fantastisk mulighet til å studere viktige spørsmål om vårt samfunn, som jeg brenner for. Jeg vil dra nytte av synergien fra samarbeid med andre disipliner, sier Maryna Povitkina. Hun fortelller at midlene vil bli brukt til å gjennomføre storskala-eksperimenter i flere land for å forstå hvordan politiske institusjoner påvirker tillit blant folk.
– Uten disse midlene er det ikke praktisk mulig å gjennomføre slike storskala- eksperimenter, sier hun.
Povitkina skal forske på hvordan kvaliteten av politiske institusjoner – inkludert effektiviteten av offentlig administrasjon, som frihet fra korrupsjon og åpenhet – påvirker tillit blant folk.
– Å vite hvordan folk reagerer på institusjonelle dysfunksjoner er avgjørende for å utforme passende politiske tiltak og finne løsninger på samfunnsutfordringer som avhenger av sosial tillit, sier hun. Povitkina forteller at slike utfordringer inkluderer miljøproblemer, velferdsordninger, antibiotikaresistens og bekjempelse av pandemier, for å nevne noen.
– Jeg vil bruke storskala-eksperimenter i flere land for å evaluere om forholdet mellom institusjonskvalitet og sosial tillit er generaliserbart og årsaksmessig, sier hun.
– Dette er veldig gode nyheter for hele Institutt for statsvitenskap. Å få tildelt FRIPRO-midler henger høyt og gir Mayina og hennes team mulighet til å flytte den internasjonale forskningsfronten, gjennom flere eksperimentelle studier, sier Elin Haugsgjerd Allern, som er instituttleder ved ISV.
Instituttlederen sier at prosjektet skal adressere et grunnleggende spørsmål i statsvitenskap og at det dermed vil styrke forskningen på et fagfelt som er sentralt for faget og instituttet.
Aktuelt med siste bølgen av inflasjon
Hvordan påvirker lønnskontrakter og lønnsfastsettelse makroøkonomien, som inflasjon, arbeidsledighet og økonomisk vekst? Dette er spørsmål Karl Harmenberg, som er førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, får åtte millioner kroner til å forske videre på i prosjektet WaCoMacro: Wage contracts and macroeconomics.
– Den siste bølgen av inflasjon vi har sett, gjør mitt forskningsspørsmål viktigere enn på lenge, sier Harmenberg.
– Å få FRIPRO-midler gjør meg glad og motivert til å komme i gang med forskningen. For meg betyr det fire-fem års handlingsrom for å dypdykke i disse viktige spørsmålene, sier han.
– Vi er glade og stolte! Tildelinger av forskningsmidler til våre ansatte er både en anerkjennelse av våre forskere og av instituttet som forskningsmiljø, sier Karen Helene Ulltveit-Moe, som er instituttleder på Økonomisk institutt.
Til sammen 17 ulike prosjekter får 164 millioner kroner via FRIPRO-ordningen. Fellesnevneren for prosjektene er at «de holder høy vitenskapelig kvalitet og har stort potensial for å flytte forskningsfronten på sine felt», heter det i begrunnelsen fra Forskningsrådet.
FRIPRO er Forskningsrådets åpne, nasjonale konkurransearena for alle fag og temaer.