En hovedkonklusjon fra Makt- og demokratiutredningen er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Samtidig øker rettssystemets makt.
- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av lover de ikke er herre over. Domstolsmakten har økt på de folkevalgtes bekostning, sier leder i Makt- og demokratiutredningen Øyvind Østerud.
Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet. Hovedtemaet for utredningen som i dag leverte sine hovedkonklusjoner er vilkårene for det norske folkestyret. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at den norske samfunnsmodellen er bygget på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.
Slår sprekker
Nå hevder Øyvind Østerud og hans forskerkollegaer
at det representative folkestyret er svekket i alle ledd.
Lokalpolitikerne har mindre makt. Folk har mindre interesse
for det politiske system. Organisasjonsdeltakelsen er synkende.
Partiene mister oppslutning. Globaliseringen tar makten
fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt
er økende.
- Tendensene vi påviser er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling eller av historisk nødvendighet. Mange trekk kommer som følge av politiske beslutninger eller som utfall av interessekamp. Men forhold kan endre seg, og det er fullt mulig å velge en ny kurs. Stortinget har bedt om en tilstandsbeskrivelse for det norske folkestyret, og nå er det opp til politikerne å vurdere veivalg og løsninger.
Mobiliserer ikke
Bare uker før lokalvalget dokumenterer utredningen
at partiene ikke lenger mobiliserer velgerne.
- Folk er gjennomgående like politisk engasjerte og
aktive som for 30-40 år siden, men langt flere enn
før har forlatt partier og valg. Velgerne er ikke
bare politisk utro, men tilliten til partier og representanter
er på et historisk lavmål.
I tillegg er det totale antall partimedlemmer halvert på
et drøyt tiår, store velgergrupper skifter
parti fra ett valg til det neste, og valgdeltakelsen er
gått nedover. I maktutredningens medborgerundersøkelse
sier tre av fire seg helt eller delvis enige i at partiene
ikke er interessert i hva folk mener, mens fire av fem er
helt eller delvis enige i at stortingsrepresentantene raskt
mister kontakten med vanlige folks meninger.
- Dette illustrerer et politisk system i tillitskrise, kommenterer
Østerud.
Rettsvesenet overtar
Også forholdet mellom rett og politikk har endret
seg i løpet av det siste tiåret. Mer makt er
flyttet over til rettslige organer og mer interessekamp
drives gjennom rettsvesenet. Makt- og demokratiutredningen
slår fast at internasjonale konvensjoner og avtaler
begrenser norsk lovgivningsmyndighet på et stadig
bredere felt.
- Hvis konkurransereglene i EØS krever en standardisert
arbeidsgiveravgift, må våre folkevalgte i Norge
avvikle lavere satser i nord. Dette systemet vokser i omfang,
og det er rettslige organer som avgjør hvordan regelverket
skal forstås. Her er norske myndigheters handlingsrom
begrenset, sier Østerud.
Ifølge lederen av Maktutredningen har summen av
de internasjonaliserte rettsreglene betydd en radikal begrensning
av den lovgivende makt i Norge.
- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av
lover de ikke er herre over, domstolsmakten har økt
på de folkevalgtes bekostning, og skillet mellom lovgivning
og lovfortolkning er blitt mer uklart.
Mot et politisert rettsvesen
Når rettsreglene skal tolkes og konfliktene løses
får domstolene større makt.
- I land der domstolene er tunge politiske organer, blir
også dommerutnevnelsene mer politisert. Slik er det
i USA og slik er det i sammensetningen av de særskilte
forfatningsdomstolene i mange europeiske land. Det er ikke
utenkelig at vi vil se denne utviklingen også i Norge,
avslutter Østerud.