Marte Mangset

• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2026). Do impartial tax law experts exist? Legal academics’ restricted autonomy in a crowded field of experts. Journal of law and society (Print). ISSN 0263-323X. s. 1–23. doi: 10.1111/jols.70076. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In tax policy, expert advice abounds, often aligned with either state or market interests – but can there be impartial experts in tax law, and can academics play that role? Drawing on the sociology of expertise and domination, we examine the practices, valuation, and institutional autonomy of Norwegian tax law academics. We find no clear distinction between academics and other professionals in knowledge production or arenas of influence, and limited institutional support for autonomy. However, an analysis of expert statements in the debate on the ‘exit tax’ reform reveals diverse academic arguments and no systematic alignment with one type of interests, which indicate that the academic field is not uniformly dominated by either the state or the market. We propose that boundary blurring and maintenance by actors across the state, the market, and academia legitimize an expert discourse that serves academics and state and market actors alike.

• Mangset, Marte (2025). Representativitet blant norske regjeringsmedlemmer mellom 1945 og 2023: i spenning mellom forventning om likhet og forventning om kompetanse. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 41(3), s. 134–144. doi: 10.18261/nst.41.3.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i forskningen gjort innenfor rammene av prosjektet POLITEX og publisert i boken «Regjeringen. Historien, makten og hverdagen» (Askim m.fl., 2024), peker jeg på to funn som kan sies å stå i et spenningsforhold til hverandre: På den ene siden har norske statsråder blitt stadig likere befolkningen langs noen dimensjoner, som med hensyn til utdanning og kjønn. På den andre er statsrådene blitt stadig mindre like befolkningen når det gjelder forankring i et ordinært arbeidsliv utenfor politikken. En betydelig og økende andel statsråder er yrkespolitikere, og har dermed trolig mer politisk kompetanse, samtidig som de har liten arbeidserfaring utenfor politikken, noe som også kan bety at de har mindre kompetanse av noen andre typer. Jeg diskuterer hva dette forteller oss om hvordan norske statsråder representerer befolkningen og med hva slags kompetanse.

• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). (Un)divided work devotion? Navigating the ideal worker norm in academia. Studies in Higher Education. ISSN 0307-5079. doi: 10.1080/03075079.2025.2507081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Work devotion in academia is often described as a cultural mandate that defines work as a calling deserving of undivided allegiance. Critical perspectives point to how this ideal worker norm has gendered consequences and produces performance expectations that only a worker without care responsibilities can satisfy. Drawing on in-depth interviews with 92 PhD holders, this study examines the range of strategies women and men use to navigate and reframe the ideal worker norm in academia, analysing how they manage the competing demands of work and family, as well as the competing demands within academia. We extend existing research on academia by applying approaches that emphasise the benefits of multiple roles, showing how a divided work devotion with room for external responsibilities, expands academics’ frames of reference and provide alternative sources of meaning. However, our analysis shows how position, and whether one holds a temporary or permanent contract, is key to understand who can allow themselves to uphold a divided allegiance to academia. This study suggests that it is not gender or care responsibilities per se, but rather the intersection between these dimensions and positional power, that influence academics options for navigating the ideal worker norm.

• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2024). Becoming and unbecoming academics: Classed resources and strategies for navigating risky careers. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. s. 1–15. doi: 10.1111/1468-4446.13165. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academics influence not only knowledge production but also selection to the labour market and policy development. They have power. Despite the sociological attention paid to class in higher education, few studies have examined the way in which class interferes with the careers of those navigating from being students to becoming scholars. Building on Bourdieu's theory of social reproduction, this study examines how class influences different groups' experiences of becoming academics. Based on 60 interviews with Norwegian scholars in their early to mid-careers, the analysis identifies the kind of classed resources that are in play in the unequal access to academic positions. Beyond more classical resources, such as financial, cultural, and psychological certainty, the interviewees point to the significance of an early familiarity with the rules of the game and strategic navigation of the academic system. We use these findings to discuss and nuance Pierre Bourdieu's perspectives on the role of incorporated, practical consciousness and disinterestedness in class reproduction in the academic world. This theoretical contribution facilitates the combined analysis of the implicit and the explicit ways that dominant classes preserve their position in the hierarchy, which the study demonstrates as key to social reproduction in academic careers.

• Halrynjo, Sigtona & Mangset, Marte (2024). Motherhood Penalty—Beyond Bias? From Stereotypes to Substitutability Structures. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. ISSN 1072-4745. s. 1–27. doi: 10.1093/sp/jxae027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mothers continue to experience lower wages and slower career progression than fathers. Are mothers penalized due to prejudice or due to the costs of family-friendly work conditions? Our review of experimental studies on motherhood bias reveals a paradox: implicit bias against mothers is evident in many US and European studies, but absent in Scandinavian experimental studies; yet, mothers still face a wage and career gap. We revisit explanations related to social structures and gendered work–family specialization, including Goldin’s theory of exponential rewards for time and availability. By reviewing longitudinal Scandinavian studies and exploring the role of individual competition in particular job markets, we offer a nuanced understanding of flexibility and substitutability. Finally, we outline a shift in the theoretical lens for examining and challenging the wage and career gap—from stereotypes to substitutability structures—and introduce a model predicting the relation between individualized versus collective substitutability structures and the degree of individual and/or gendered costs.

• Vassenden, Anders & Mangset, Marte (2022). Social Encounters and the Worlds Beyond: Putting Situationalism to Work for Qualitative Interviews. Sociological Methods & Research. ISSN 0049-1241. doi: 10.1177/00491241221082609. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Goffman's terms, qualitative interviews are social encounters with their own realities. Hence, the ‘situational critique’ holds that interviews cannot produce knowledge about the world beyond these encounters, and that other methods, ethnography in particular, render lived life more accurately. The situational critique cannot be dismissed; yet interviewing remains an indispensable sociological tool. This paper demonstrates the value that situationalism holds for interviewing. We examine seemingly contradictory findings from interview studies of middle-class identity (cultural hierarchies and/or egalitarianism?). We then render these contradictions comprehensible by interpreting data excerpts through ‘methodological situationalism’: Goffman's theories of interaction order, ritual, and frontstage/backstage. In ‘situationalist interviewing,’ we suggest that sociologists be attentive to the ‘imagined audiences’ and ‘imagined communities’. These are key to identifying the situations, interaction orders, and cultural repertoires that lie beyond the interview encounter, but to which it refers. In sum, we argue for greater situational awareness among sociologists who must rely on interviews. We also discuss techniques and measures that can facilitate situational awareness. A promise of situational interviewing is that it helps us make sense of contradictions, ambiguities, and disagreements within and between interviews.

• Halrynjo, Sigtona & Mangset, Marte (2022). Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments. Journal of Family Research. 34(3), s. 932–957. doi: 10.20377/jfr-751. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Objective: This paper explores the role of parental leave for gendered career patterns in individualized, competitive labor markets in Norway, a culturally and politically family-friendly and gender-equal society. Background: Despite family-friendly policies and little prejudice against mothers, there is a significant gap in wages and careers between mothers and fathers in Norway. This is particularly true in individualized, competitive parts of the labor market, such as finance banking. To understand this pattern, we must examine the institutionalized rules of the game in which portfolio workers, with individual responsibility for their portfolio of clients, operate. Method: Drawing on in-depth interviews with 30 women and men working in Norwegian business banking, we analyze accounts of parental leave practices and how these bankers navigate the market conditions. Results: The analyses show how the market structure for finance banking and portfolio careers limits family policies, changing parenthood norms, and firms’ goodwill. Fathers postpone, split, and adapt “leave” to fit clients’ needs, thus sustaining their portfolio and career progress. In contrast, mothers, who typically take longer actual leave, give up clients and start from scratch upon return. Conclusion: Gendered use of parental leave within competitive market conditions leads to gendered career and wage patterns. More individualized competition in the wider labor market may increase inequality in parenting and careers, despite favorable cultural norms and policies, as long as public authorities, firms, and families accept individualized logics and gender-unequal practices of parental leave. Key words: fatherhood, father’s quota, portfolio careers, work-family dynamics, interview study

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Wollebæk, Dag (2022). Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 134–154. doi: 10.18261/9788215051017-2022-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskeres deltakelse i offentlig debatt er viktig. Det er en del av forskernes samfunnsoppdrag å formidle faglig innsikt og ny kunnskap som kan bidra til en felles virkelighetsforståelse og gi et utgangspunkt for offentlig meningsutveksling og politiske beslutninger. Samtidig er det en økende uro knyttet til hvordan både insentivstrukturen i akademia og en polarisert debatt kan føre til at forskere trekker seg tilbake, og at viktige temaer og perspektiver dermed ikke finner veien til offentligheten. I dette kapitlet undersøker vi hva som påvirker forskeres offentlige deltakelse, hva som driver de forskerne som formidler aktivt, og hvilke erfaringer forskere som arbeider med innvandrings-, kjønns- og klimaspørsmål, har med deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvorfor begrenser forskerne sin deltakelse, er det interne forhold i akademia eller frykt for negative tilbakemeldinger som stopper dem?

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i Norge: debattens grenser og rommet for kunnskap. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 11–32. doi: 10.18261/9788215051017-2022-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044102. s. 24–41. doi: 10.55669/oa160801. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Wollebæk, Dag (2022). Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 180–203. doi: 10.18261/9788215051017-2022-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten skal sikre forskere frihet til å ytre sine faglige synspunkter, men både faglig perspektivmangfold og forskeres ytringsrom kan møte mange barrierer. Hvordan forskningen er organisert og finansiert, setter rammer for faglig aktivitet og utvikling og kan føre til både konformitetspress og faglig maktkamp. I tillegg kan faglige «stammekriger» innad i forskningsmiljøer skape produktiv debatt, men også fortrenge ny faglig innsikt. I dette kapitlet undersøker vi hvordan forskere på tre forskningsfelt – innvandring, kjønn og klima – oppfatter de faglige skillelinjene på sine områder, og hvordan de erfarer at slike skillelinjer påvirker perspektivmangfold og ytringsrom i akademia.

• Orupabo, Julia & Mangset, Marte (2021). Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology. ISSN 0038-0385. s. 1–17. doi: 10.1177/00380385211028064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how neutral routines and ‘objective’ criteria in recruitment may result in an institutional preference for certain types of candidates. This article advances the literature on recruitment by conducting an in-depth study of how the criteria for assessing quality are applied in practice in the recruitment process. Through an in-depth study of 48 recruitment cases for permanent academic positions in Norway and 52 qualitative interviews with the recruiters involved, we stress the need to grasp how evaluation is embedded in the organisational process of recruitment. By constructing an ideal type of recruitment process comprising five different steps, we show that despite evaluators including diversity concerns in their search for talent during the first stages of the recruitment process, they end up deploying narrow criteria that tend to favour men in the crucial steps of the recruitment process, in which hiring outcomes are determined.

• Mangset, Marte (2021). Tillit, sosial orden og kunnskap: sosiologiske perspektiver på tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 62(3), s. 217–232. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vår tids samfunn er preget av høy kompleksitet, formaliserte kontrollsystemer og utstrakt bruk av abstrakt og spesialisert kunnskap. Hvilken rolle spiller tillit i denne typen samfunn? Og hva slags tillit er det snakk om? Det finnes mye nyere samfunnsforskning på tillit, men i klassisk sosiologi er tillit sjelden et eksplisitt tema. I denne artikkelen løfter jeg fram noen klassiske sosiologers drøftinger av grunnlagsproblemer og viser hvordan tillit likevel (implisitt) er en del av disse diskusjonene. Ved å gjøre rede for Durkheims, Simmels, og Luhmanns tilnærminger til tillit, og særlig betydningen av tillit i situasjoner med kunnskapsmangel eller kunnskapsoverflod, kan vi utfylle forståelsen av tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn. Ved hjelp av to empiriske eksempler, en analyse av systemer for rekruttering av toppbyråkrater i sentralforvaltningen og en analyse av systemer for evaluering av akademikere, viser jeg hvordan systemer for tillit pragmatisk trer inn for å håndtere vanskelig håndterbar kompleksitet og kunnskapsoverflod. Samtidig skjuler tilliten vi har til disse systemene, uintenderte og utfordrende konsekvenser.

• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte & Schwach, Vera (2019). Kapittel 1, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021325. s. 19–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte & Schwach, Vera (2019). En paradoksal historie - konkluderende merknader, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021325. s. 595–608. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Fondsforvaltning i praksis - profesjonaliseringens utilsiktede konsekvenser, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021325. s. 551–594. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Askim, Jostein; Flo, Yngve; Holmøyvik, Eirik; Kolltveit, Kristoffer; Mangset, Marte & Rasch, Bjørn Erik (2024). Regjeringen: Historien, makten og hverdagen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245040296. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Ihlebæk, Hanna Marie; Nordberg, Tanja Haraldsdottir & Leseth, Anne Birgitte (2024). Tett på profesjon, arbeid og politikk. Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202795009. doi: 10.23865/noasp.210. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Ihlebæk, Hanna Marie; Nordberg, Tanja Haraldsdottir & Leseth, Anne Birgitte (2024). Tett på profesjon, arbeid og politikk: Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202795009. 255 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISBN 9788215051017. 238 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Mangset, Marte; Larsen, Eirinn & Schwach, Vera (2019). Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISBN 9788245021325. 688 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Mangset, Marte; Saglie, Jo & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). Why People Trust Research: Insights from Open-ended Survey Questions. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Democratic policymaking increasingly relies on research-based evidence, yet its authority depends on public trust in research. In a political context often described as “post-truth,” such trust has become contested, shaped by polarization, accusations of politicization, and struggles over the boundary between science and politics. This paper examines how citizens justify trust in research, what explains differences in these justifications, and how they relate to overall trust levels. The analysis draws on a survey of approximately 1,300 respondents who answered open-ended questions about what they consider important for trusting research and science. Responses were coded inductively to capture citizens’ own reasoning. Many justifications reflect established dimensions of interpersonal trust, particularly perceived competence, integrity, and benevolent intentions. Others concern the broader system of scientific knowledge production, including research funding, methodological quality, transparency, and validation. These factors serve as epistemic cues through which citizens assess the trustworthiness of research. The contribution is partly exploratory, seeking to clarify the foundations of trust and lack of trust in research as they are articulated by citizens themselves. By examining the reasoning behind trust judgments rather than trust levels alone, the paper develops an empirically grounded typology of trust in research suited to politicized contexts. Closed-ended survey measures are also used to identify factors associated with different trust rationales and to assess whether these rationales predict overall trust in research.

• Mangset, Marte; Olsen, Oskar Grannæs & Staven, Helle Dyrendahl (2026). Symbolic victory, material constraint. Fulltekst i vitenarkiv
• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2026). Between the State and the Market: Academic Expertise in Tax Law. doi: https:/journaloflawandsociety.co.uk/jlsblog/. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Olsen, Oskar Grannæs (2026). Symbolic victory, material constraint: framing, power, and taxation of fish farming wealth. Fulltekst i vitenarkiv
• Aukrust, Kjerstin & Mangset, Marte (2025). Episode 137: Fransk-norsk forskningssamarbeid. Med Marte Mangset. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2025). Mesurer et fabriquer l’excellence: Comment les processus de recrutement façonnent les normes de qualité académique. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Weldehanna, Lisa & Askim, Jostein (2025). Is Norway caught up by revolving doors? A study of Norwegian ex-ministers’ careers between 1981 and 2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Weldehanna, Lisa & Askim, Jostein (2025). Subtle shifts in sectorial power and party affinities: Post-ministerial careers in Norway 1965-2021. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2025). A study of professional practices and interaction between tax law experts in the public and private sector. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Staven, Helle Dyrendahl (2025). A powerful weak field: How Indistinct Academics Still Shape Tax Law. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). Rethinking the norm of the ‘ideal’ worker in academia. Fulltekst i vitenarkiv
• Staven, Helle Dyrendahl; Mangset, Marte & Olsen, Oskar Grannæs (2025). Defining, taxing and controlling fish farming wealth. A study of power relations between business, politicians and experts in the co-construction of fish farming taxation. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2024). Money professionals and their institutional and organizational contexts. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2024). Les experts en droit fiscal : Peut-on parler d’une profession commune à travers le fossé public-privé ? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2024). FAMILIENS FØRSTE AKADEMIKERE. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein & Mangset, Marte (2024). Norske statsråder er ikke akkurat en kunnskapselite. Fulltekst i vitenarkiv
• Vassenden, Anders & Mangset, Marte (2023). Turning critique into promise: How situationalism can aid qualitative training. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Vi mangler kunnskap om klasse i akademia. [Internet]. Kif info. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Staven, Helle Dyrendahl (2023). What is academic tax law expertise? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). The power of tax law expertise between state and market. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Contextually bound authoritative knowledge. On the relationship between academically oriented and practice-oriented knowledge in policy making. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Staven, Helle Dyrendahl (2023). A powerful weak field. The autonomy and authority of academic expertise in the field of tax law between the state and the market. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Et sosiologisk blikk på historiefaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Ytringsfrihet og forskningsformidling. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). La méritocratie dans tous ses États. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Anti-byråkratiske profesjonsidentiteter i sentralforvaltningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2023). Grenser for ytringsfrihet i akademia. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Utfordringer og muligheter for mangfoldig rekruttering. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). Derfor er det så få kvinner i toppen av norsk næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Mesurer et construire l'excellence. Comment le processus de recrutement universitaire contribue à faconner les standards de qualité. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). The authority of expertise in professional tax law practice. Research questions and methodological approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Om ytringsfrihet og rom for perspektivmangfold i akademia. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Hvor stort rom for perspektivmangfold i akademia? Interne og eksterne mekanismer. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Tax law from State knowledge or knowledge against the State. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Autorité et expertise en droit fiscal. Premières pistes d'analyses. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Le droit fiscal. D'un savoir de gouvernement à une expertise contre l'État. Fulltekst i vitenarkiv
• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2022). The valuation of tax law knowledge. ​Is practical knowledge surpassing academic in the designing and understanding of the Norwegian tax system? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Le droit fiscal. Entre savoir de l'Etat et expertise privée. Fulltekst i vitenarkiv
• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2022). A powerful weak field? The authority of tax law academics’ expertise in the designing and understanding of the tax system. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Intervju om fransk presidentskap i EU. [Radio]. NRK P2 nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Intervju om Eric Zemmour og høyredreining i fransk politikk. [Radio]. NRK P2, Studio 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Intervju om endringer i fransk litterær offentlighet etter romanen Samtykke av Vanessa Springora. [Radio]. NRK P2, Arena. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens rom i en ny offentlighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens plass i samfunnsforskning på utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens rom i en ny sikkerhetspolitisk offentlighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2022). Forskeren i det offentlige ordskiftet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Mangset, Marte (2022). Intervju om status etter fem år med Emmanuel Macron ved makten i Frankrike. [Radio]. NRK P2, Studio 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Hvor fri er kunnskapen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Debatter om ytringsfriheten i akademia har preget universitets- og høgskolesektoren de siste årene. Fram til nå har vi imidlertid hatt svært begrenset kunnskap om hvordan norske forskere, og særlig de som forsker på betente politiske temaer, opplever ytringsrommet både i og utenfor akademia. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har vi undersøkt spørsmål om ytringsfrihet, rom for perspektivmangfold og vilje til formidling blant norske forskere. Her er våre hovedkonklusjoner.

• Hermansen, Hege; Mangset, Marte & Fekjær, Silje Bringsrud (2021). Myter og fakta om forskningstid. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Comparative approaches to the study of expertise. An introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Taxlaw. The authority of expertise in professional practice. Key features. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Om kjennelse mot tidligere fransk president Sarkozy og forhold mellom rett og politikk i Frankrike. [Radio]. NRK P2, Dagsnytt 18. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Ytringsfrihet og ytringsrom i akademia - foreløpige funn og analyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Om korrupsjon og forholdet mellom rettsvesenet og politikk i Frankrike. [Radio]. NRK P2 nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Fransk politikk et år før presidentvalget. [Radio]. NRK P1+, Stanghelle på fredag. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Forskere i farta. På dannelsesreise. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Forskere og offentligheten - om ytringsfrihet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Om forholdet mellom stat og kirke i Frankrike (Laicité) og antiterrorlov. [Radio]. NRK P2, Studio 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Har det blitt vanskeligere å være forsker i den offentlige debatten? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2021). Ytringsfrihet i akademia - foreløpige analyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2020). Anmeldelse av May-Len Skilbrei: Kvalitative metoder. Planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(4), s. 414–416. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2020). Measuring and making excellence.How academic hiring processes shape standards of academic quality. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2020). Tillit, sosial orden og kunnskap – sosiologiske perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2020). Konstruksjonen av den kompetente akademiker - om spenningen mellom eksellens og likestilling i rekruttering til vitenskapelige stillinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2020). Kunnskapssosiologiske perspektiver på ytringsfrihet i akademia. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan; Mangset, Marte & Gulliksen, Geir (2019). Middelklassen i Norge – likhetsbejaende eller maktkåt? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Rasmussen, Erik Børve & Johannessen, Lars E. F. (2019). What can the new sociology of knowledge learn from the old? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Gouverner ensemble. Collégialité dans la prise de décision en cabinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Reproducing elites through diversity talk. Judging merit in appointments to professorships in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Hva betyr det å være del av eliten? Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Akademisk kvalitet i kontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Rekruttering til akademia steg for steg. Fulltekst i vitenarkiv
• Ljunggren, Jørn & Mangset, Marte (2019). Arbeiderklassen og blikket ovenfra Litterærer og sosiologiske perspektiver på sosial ulikhet i Norge i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Comparative studies of knowledge and power. Bureaucratic elites, academic disciplines, evauation and valuation. Fulltekst i vitenarkiv
• Berthling, Kjetil; Hansen, Marianne Nordli & Mangset, Marte (2025). Sivilingeniørenes renessanse - En kvalitativ studie av tekniske eliteutdanninger. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I det norske utdanningssystemet at de såkalte eliteprofesjonene karakteriseres av høy sosial reproduksjon på tvers av generasjoner. Sivilingeniørutdanninger har isærvært lite forsket på i sosiologisk sammenheng. Målet med oppgaven er å rette oppmerksomheten mot tre ting som hittil har vært lite utforsket i klasse- og elitesosiologien. For det første vet vi lite om hvordan vi skal forstå kulturell kapitalteori i forhold til teknisk-naturvitenskapelige fagfelt der matematikk står i monitor. I Norge har det heller ikke vært forsket kvalitativt på hvordan slike eliteutdanninger fungerer i praksis. Særlig ved universiteter der eksterne aktører fra privat næringsliv har mye innflytelse. For det tredje har det heller ikke vært særlig forsket på hvordan studenter ved slike utdanningsinstitusjoner forstår sin sosiale posisjon. Jeg undersøker dette gjennom intervjuer med ni informanter ved såkalte «tekniske» sivilingeniørutdanninger som jeg analyserer ut fra følgende overordnede forskningsspørsmål: Hvilke faktorer bidrar til sosial lukning i sivilingeniørutdanninger, og hvilke faktorer bidrar til at sivilingeniørutdanninger eventuelt kan forstås som eliteutdanninger? Dette spørsmålet forsøkes belyst ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1. Hva slags disposisjoner overfor kunnskap og utdanning kommer til uttrykk hos sivilingeniørstudenter med differensierende sosial arv, og hvordan relaterer dette til sosial reproduksjon i sivilingeniørutdanninger? 2. Hvilke faktorer bidrar til å forme sivilingeniørstudenter sin status? 3. Hvordan bidrar dette til informantenes forståelse og legitimering av sin sosiale posisjon? Jeg utforsker dette med bruk av Bourdieu sin kapitalteori, men benytter også teorier som hittil har lite benyttet i norsk forskning, følgelig konsekrasjon som en måte å utforske institusjonell overføring av status, og teorien om akademiske taksonomier som viser til at mer abstrakte fag som matematikk har en tendens til å «naturaliseres» slik at de oppfattes for å kreve talent. I studien finner jeg klare tendenser til en preferanse for matematikkens formelle og rigide kunnskapsform, som blir en slags negasjon av mer fortolkende kunnskapsformer. Samtidig varierer denne rigiditeten der de som er nærmere «sivilingeniørfeltet» har 0 kunnskapspreferanser som er mer avgrenset til slike fag. Jeg finner også at å forstå seg selv som «talentfull» innenfor denne akademiske taksonomien har mye å si for å utvikle disse disposisjonene. Jeg finner tydelige tendenser til sosial differensiering vedrørende hvordan slike disposisjoner erverves og skisserer en typologi av en mer teknisk-kulturell kapital som en felt-spesifikk kapital for å konseptualisere dette. Jeg finner også tydelige «konsekrasjon» av studentene gjennom matematikkens status og utdanningsstruktur. Et tydelig funn er også at privat næringsliv har tydelig innvirkning på sivilingeniørutdanninger gjennom økonomiske investeringer mediert gjennom studentforeninger. Jeg finner også at det er tydelige effekter av statushierarkier som blir skjult av egalitære oppfatninger som resonnerer med tidligere forskning på kunnskapseliter i Norge.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277637273. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. ISSN 9788269255904. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Frølich, Nicoline; Reiling, Rune Borgan; Gunnes, Hebe; Mangset, Marte; Orupabo, Julia & Ulvestad, Marte E.S. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232704033. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.

Se alle arbeider i NVA