Marte Mangset

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044102. s. 24–41. doi: 10.55669/oa1608. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Wollebæk, Dag (2022). Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-05101-7. s. 180–203. doi: 10.18261/9788215051017-2022-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten skal sikre forskere frihet til å ytre sine faglige synspunkter, men både faglig perspektivmangfold og forskeres ytringsrom kan møte mange barrierer. Hvordan forskningen er organisert og finansiert, setter rammer for faglig aktivitet og utvikling og kan føre til både konformitetspress og faglig maktkamp. I tillegg kan faglige «stammekriger» innad i forskningsmiljøer skape produktiv debatt, men også fortrenge ny faglig innsikt. I dette kapitlet undersøker vi hvordan forskere på tre forskningsfelt – innvandring, kjønn og klima – oppfatter de faglige skillelinjene på sine områder, og hvordan de erfarer at slike skillelinjer påvirker perspektivmangfold og ytringsrom i akademia.

• Halrynjo, Sigtona & Mangset, Marte (2022). Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments. Journal of Family Research. ISSN 2699-2337. 34(3), s. 932–957. doi: 10.20377/jfr-751. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Objective: This paper explores the role of parental leave for gendered career patterns in individualized, competitive labor markets in Norway, a culturally and politically family-friendly and gender-equal society. Background: Despite family-friendly policies and little prejudice against mothers, there is a significant gap in wages and careers between mothers and fathers in Norway. This is particularly true in individualized, competitive parts of the labor market, such as finance banking. To understand this pattern, we must examine the institutionalized rules of the game in which portfolio workers, with individual responsibility for their portfolio of clients, operate. Method: Drawing on in-depth interviews with 30 women and men working in Norwegian business banking, we analyze accounts of parental leave practices and how these bankers navigate the market conditions. Results: The analyses show how the market structure for finance banking and portfolio careers limits family policies, changing parenthood norms, and firms’ goodwill. Fathers postpone, split, and adapt “leave” to fit clients’ needs, thus sustaining their portfolio and career progress. In contrast, mothers, who typically take longer actual leave, give up clients and start from scratch upon return. Conclusion: Gendered use of parental leave within competitive market conditions leads to gendered career and wage patterns. More individualized competition in the wider labor market may increase inequality in parenting and careers, despite favorable cultural norms and policies, as long as public authorities, firms, and families accept individualized logics and gender-unequal practices of parental leave. Key words: fatherhood, father’s quota, portfolio careers, work-family dynamics, interview study

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Wollebæk, Dag (2022). Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-05101-7. s. 134–154. doi: 10.18261/9788215051017-2022-07. Vis sammendrag

  Forskeres deltakelse i offentlig debatt er viktig. Det er en del av forskernes samfunnsoppdrag å formidle faglig innsikt og ny kunnskap som kan bidra til en felles virkelighetsforståelse og gi et utgangspunkt for offentlig meningsutveksling og politiske beslutninger. Samtidig er det en økende uro knyttet til hvordan både insentivstrukturen i akademia og en polarisert debatt kan føre til at forskere trekker seg tilbake, og at viktige temaer og perspektiver dermed ikke finner veien til offentligheten. I dette kapitlet undersøker vi hva som påvirker forskeres offentlige deltakelse, hva som driver de forskerne som formidler aktivt, og hvilke erfaringer forskere som arbeider med innvandrings-, kjønns- og klimaspørsmål, har med deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvorfor begrenser forskerne sin deltakelse, er det interne forhold i akademia eller frykt for negative tilbakemeldinger som stopper dem?

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i Norge: debattens grenser og rommet for kunnskap. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-05101-7. s. 11–32. doi: 10.18261/9788215051017-2022-01. Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Vassenden, Anders & Mangset, Marte (2022). Social Encounters and the Worlds Beyond: Putting Situationalism to Work for Qualitative Interviews. Sociological Methods & Research. ISSN 0049-1241. doi: 10.1177/00491241221082609. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Goffman's terms, qualitative interviews are social encounters with their own realities. Hence, the ‘situational critique’ holds that interviews cannot produce knowledge about the world beyond these encounters, and that other methods, ethnography in particular, render lived life more accurately. The situational critique cannot be dismissed; yet interviewing remains an indispensable sociological tool. This paper demonstrates the value that situationalism holds for interviewing. We examine seemingly contradictory findings from interview studies of middle-class identity (cultural hierarchies and/or egalitarianism?). We then render these contradictions comprehensible by interpreting data excerpts through ‘methodological situationalism’: Goffman's theories of interaction order, ritual, and frontstage/backstage. In ‘situationalist interviewing,’ we suggest that sociologists be attentive to the ‘imagined audiences’ and ‘imagined communities’. These are key to identifying the situations, interaction orders, and cultural repertoires that lie beyond the interview encounter, but to which it refers. In sum, we argue for greater situational awareness among sociologists who must rely on interviews. We also discuss techniques and measures that can facilitate situational awareness. A promise of situational interviewing is that it helps us make sense of contradictions, ambiguities, and disagreements within and between interviews.

• Mangset, Marte (2021). Tillit, sosial orden og kunnskap: sosiologiske perspektiver på tillitens natur og funksjon i senmoderne samfunn. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 62(3), s. 217–232. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-03-01.
• Orupabo, Julia & Mangset, Marte (2021). Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology. ISSN 0038-0385. s. 1–17. doi: 10.1177/00380385211028064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how neutral routines and ‘objective’ criteria in recruitment may result in an institutional preference for certain types of candidates. This article advances the literature on recruitment by conducting an in-depth study of how the criteria for assessing quality are applied in practice in the recruitment process. Through an in-depth study of 48 recruitment cases for permanent academic positions in Norway and 52 qualitative interviews with the recruiters involved, we stress the need to grasp how evaluation is embedded in the organisational process of recruitment. By constructing an ideal type of recruitment process comprising five different steps, we show that despite evaluators including diversity concerns in their search for talent during the first stages of the recruitment process, they end up deploying narrow criteria that tend to favour men in the crucial steps of the recruitment process, in which hiring outcomes are determined.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and People: Challenges to Democracy. I Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Red.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-83867-916-3. s. 1–13. doi: 10.1108/s0195-631020190000034001.
• Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari & Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). The Populist Elite Paradox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques. I Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Red.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-83867-916-3. s. 203–222. doi: 10.1108/s0195-631020190000034010. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2019). Fondsforvaltning i praksis - profesjonaliseringens utilsiktede konsekvenser, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2132-5. s. 551–594.
• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte & Schwach, Vera (2019). En paradoksal historie - konkluderende merknader, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2132-5. s. 595–608.
• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte & Schwach, Vera (2019). Kapittel 1, Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2132-5. s. 19–42.
• Mangset, Marte & Asdal, Kristin (2019). Bureaucratic power in note-writing: authoritative expertise within the state. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 70(2), s. 569–588. doi: 10.1111/1468-4446.12356. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte (2018). Varying elite identities among top bureaucrats. A study of the role of higher education in France, Great Britain and Norway. I van zanten, agnes (Red.), Elites in education. Routledge. ISSN 9781138827219. s. 216–236.
• Mangset, Marte (2018). Anti-bureaucratic Identities among Top Bureaucrats? Societal Norms and Professional Practices among Senior Civil Servants in Britain, France and Norway. Comparative Social Research. ISSN 0195-6310. 33, s. 109–137. doi: 10.1108/s0195-631020180000033010.

Se alle arbeider i Cristin

• Leseth, Anne Birgitte; Mangset, Marte; Nordberg, Tanja Haraldsdottir & Ihlebæk, Hanna Marie (2024). Tett på profesjon, arbeid og politikk: Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-79500-9. 255 s.
• Askim, Jostein; Flo, Yngve; Holmøyvik, Eirik; Kolltveit, Kristoffer; Mangset, Marte & Rasch, Bjørn Erik (2024). Regjeringen: Historien, makten og hverdagen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245040296.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-05101-7. 238 s. Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. ISBN 978-1-83867-916-3.
• Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Mangset, Marte; Larsen, Eirinn & Schwach, Vera (2019). Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2132-5. 688 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Vassenden, Anders & Mangset, Marte (2023). Turning critique into promise: How situationalism can aid qualitative training.
• Mangset, Marte (2023). The power of tax law expertise between state and market.
• Mangset, Marte & Staven, Helle Dyrendahl (2023). What is academic tax law expertise?
• Mangset, Marte & Staven, Helle Dyrendahl (2023). A powerful weak field. The autonomy and authority of academic expertise in the field of tax law between the state and the market.
• Mangset, Marte (2023). Contextually bound authoritative knowledge. On the relationship between academically oriented and practice-oriented knowledge in policy making.
• Mangset, Marte (2023). La méritocratie dans tous ses États.
• Mangset, Marte (2023). Anti-byråkratiske profesjonsidentiteter i sentralforvaltningen?
• Mangset, Marte (2023). Et sosiologisk blikk på historiefaget.
• Mangset, Marte (2023). Grenser for ytringsfrihet i akademia.
• Mangset, Marte (2023). Ytringsfrihet og forskningsformidling.
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). Derfor er det så få kvinner i toppen av norsk næringsliv. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2022). The valuation of tax law knowledge. ​Is practical knowledge surpassing academic in the designing and understanding of the Norwegian tax system?
• Staven, Helle Dyrendahl & Mangset, Marte (2022). A powerful weak field? The authority of tax law academics’ expertise in the designing and understanding of the tax system.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Le droit fiscal. Entre savoir de l'Etat et expertise privée.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Le droit fiscal. D'un savoir de gouvernement à une expertise contre l'État.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Tax law from State knowledge or knowledge against the State.
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens plass i samfunnsforskning på utdanning.
• Mangset, Marte (2022). Forskeren i det offentlige ordskiftet.
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens rom i en ny sikkerhetspolitisk offentlighet.
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens rom i en ny offentlighet.
• Mangset, Marte (2022). Hvor stort rom for perspektivmangfold i akademia? Interne og eksterne mekanismer.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Autorité et expertise en droit fiscal. Premières pistes d'analyses.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). The authority of expertise in professional tax law practice. Research questions and methodological approach.
• Mangset, Marte (2022). Om ytringsfrihet og rom for perspektivmangfold i akademia.
• Mangset, Marte (2022). Mesurer et construire l'excellence. Comment le processus de recrutement universitaire contribue à faconner les standards de qualité.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Hvor fri er kunnskapen? Khrono.no. ISSN 1894-8995. Vis sammendrag

  Debatter om ytringsfriheten i akademia har preget universitets- og høgskolesektoren de siste årene. Fram til nå har vi imidlertid hatt svært begrenset kunnskap om hvordan norske forskere, og særlig de som forsker på betente politiske temaer, opplever ytringsrommet både i og utenfor akademia. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har vi undersøkt spørsmål om ytringsfrihet, rom for perspektivmangfold og vilje til formidling blant norske forskere. Her er våre hovedkonklusjoner.

• Mangset, Marte (2022). Intervju om status etter fem år med Emmanuel Macron ved makten i Frankrike. [Radio]. NRK P2, Studio 2.
• Mangset, Marte (2022). Intervju om fransk presidentskap i EU. [Radio]. NRK P2 nyhetsmorgen.
• Mangset, Marte (2022). Intervju om Eric Zemmour og høyredreining i fransk politikk. [Radio]. NRK P2, Studio 2.
• Mangset, Marte (2022). Intervju om endringer i fransk litterær offentlighet etter romanen Samtykke av Vanessa Springora. [Radio]. NRK P2, Arena.
• Mangset, Marte (2022). Utfordringer og muligheter for mangfoldig rekruttering.
• Mangset, Marte (2021). Om forholdet mellom stat og kirke i Frankrike (Laicité) og antiterrorlov. [Radio]. NRK P2, Studio 2.
• Mangset, Marte (2021). Fransk politikk et år før presidentvalget. [Radio]. NRK P1+, Stanghelle på fredag.
• Mangset, Marte (2021). Ytringsfrihet i akademia - foreløpige analyser.
• Mangset, Marte (2021). Om korrupsjon og forholdet mellom rettsvesenet og politikk i Frankrike. [Radio]. NRK P2 nyhetsmorgen.
• Mangset, Marte (2021). Har det blitt vanskeligere å være forsker i den offentlige debatten?
• Mangset, Marte (2021). Forskere og offentligheten - om ytringsfrihet.
• Mangset, Marte (2021). Forskere i farta. På dannelsesreise. [Fagblad]. Forskerforum.
• Mangset, Marte (2021). Om kjennelse mot tidligere fransk president Sarkozy og forhold mellom rett og politikk i Frankrike. [Radio]. NRK P2, Dagsnytt 18.
• Mangset, Marte (2021). Taxlaw. The authority of expertise in professional practice. Key features.
• Mangset, Marte (2021). Comparative approaches to the study of expertise. An introduction.
• Mangset, Marte (2021). Ytringsfrihet og ytringsrom i akademia - foreløpige funn og analyser.
• Hermansen, Hege; Mangset, Marte & Bringsrud Fekjær, Silje (2021). Myter og fakta om forskningstid. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
• Mangset, Marte (2020). Tillit, sosial orden og kunnskap – sosiologiske perspektiver.
• Mangset, Marte (2020). Kunnskapssosiologiske perspektiver på ytringsfrihet i akademia.
• Mangset, Marte (2020). Measuring and making excellence.How academic hiring processes shape standards of academic quality.
• Mangset, Marte (2020). Konstruksjonen av den kompetente akademiker - om spenningen mellom eksellens og likestilling i rekruttering til vitenskapelige stillinger.
• Mangset, Marte (2020). Anmeldelse av May-Len Skilbrei: Kvalitative metoder. Planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon. . Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 61(4), s. 414–416.
• Ljunggren, Jørn & Mangset, Marte (2019). Arbeiderklassen og blikket ovenfra Litterærer og sosiologiske perspektiver på sosial ulikhet i Norge i dag.
• Frølich, Nicoline; Mangset, Marte; Teigen, Mari; Liestøl, Knut; Enli, Gunn & Christensen, Lina (2019). Endelig likestilling? Ikke ennå. . [Tidsskrift]. Forskerforum.no.
• Frølich, Nicoline & Mangset, Marte (2019). Endelig likestilling i akademia? .
• Mangset, Marte; Rasmussen, Erik Børve & Johannessen, Lars E. F. (2019). What can the new sociology of knowledge learn from the old?
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Reproducing elites through diversity talk. Judging merit in appointments to professorships in Norway.
• Mangset, Marte (2019). Hva betyr det å være del av eliten?
• Mangset, Marte (2019). Akademisk kvalitet i kontekst.
• Mangset, Marte (2019). Rekruttering til akademia steg for steg.
• Mangset, Marte (2019). Gouverner ensemble. Collégialité dans la prise de décision en cabinet.
• Mangset, Marte (2019). Konstruksjonen av den kompetente akademiker. Om spenningen mellom eksellense og likestilling i rekruttering til akademiske stillinger.
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Handling diversity, but striving for excellence.
• Mangset, Marte & Vassenden, Anders (2019). 'A-B-C, as easy as 1-2-3'? Towards a situational understanding of qualitative interviews.
• Mangset, Marte (2019). Comparative studies of knowledge and power. Bureaucratic elites, academic disciplines, evauation and valuation.
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan; Mangset, Marte & Gulliksen, Geir (2019). Middelklassen i Norge – likhetsbejaende eller maktkåt?
• Tellmann, Silje Maria & Mangset, Marte (2017). The rise of consultants; pushing the notion of professionalism?
• Mangset, Marte (2017). Marine Le Pen anklages for for pengemisbruk. [TV]. TV2 nyhetskanalen.
• Mangset, Marte (2017). Fransk presidentvalgkamp. [TV]. TV2 nyhetskanalen.
• Mangset, Marte (2017). - «Elitens mann» kan vinne. [Avis]. Dagsavisen.
• Mangset, Marte (2017). Marte Mangset, forsker SPS ved HiOA i NRK Ytring om fransk valgkamp. [Radio]. Ytring NRK P2,.
• Mangset, Marte (2017). Marte Mangset, forsker ved SPS, Høgskolen i Oslo og Akershus, intervjues om fransk valgkamp TV 2 nyhetene. [TV]. TV 2 nyhetene.
• Mangset, Marte (2017). SPS-forsker Marte Mangset ved Høgskolen i Oslo og Akerhus intervjuet om fransk valgkamp. [TV]. TV2 nyhetskanalen.
• Mangset, Marte (2017). Terror viktig i valgkampen - Marte Mangset gjest i TV2. [TV]. TV2 nyhetene.
• Mangset, Marte (2017). Fransk presidentvalgkamp på TV2 God Morgen Norge. [TV]. TV2 God Morgen Norge.
• Mangset, Marte (2017). Marte Mangset om fransk valgkampen i NRK Urix. [TV]. NRK Urix.
• Mangset, Marte (2017). Presidentvalget i Frankrike. [Radio]. NRK P1 Dagsnytt..
• Mangset, Marte (2017). Valg i Frankrike - Forsker Marte Mangset gjest i NRK Ytring. [Radio]. NRK P2 Ytring.
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 978-82-7763-727-3. Rapport(2022:4). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. ISSN 978-82-692559-0-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Frølich, Nicoline; Reiling, Rune Borgan; Gunnes, Hebe; Mangset, Marte; Orupabo, Julia & Ulvestad, Marte E.S. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren . Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. ISSN 978-82-327-0403-3. Vis sammendrag

  Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.

• Nordberg, Tanja Haraldsdottir; Ellingsæter, Anne Lise & Mangset, Marte (2018). Lederen som forvalter av familiepolitikken – mellom kjønnede normer og virksomhetenes målsettinger. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 978-82-8364-125-7.

Se alle arbeider i Cristin