Ellen Oftedal Schwencke

• Schwencke, Ellen Oftedal; Berger, Eirik Jerven & Pedersen, Willy (2024). «Vi er jo ikke stonere»: bruk av cannabis og symbolske grenser blant ungdommer vest i Oslo. Norsk sosiologisk tidsskrift. 8(1), s. 1–15. doi: 10.18261/nost.8.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruk av illegale rusmidler forbindes ofte med lav sosial klasse og belastede områder i store byer. Det er derfor et paradoks at ungdommers bruk av cannabis, det mest utbredte illegale rusmiddelet i Norge, er høyere i velstående Oslo vest enn i Oslo øst. Få studier belyser hvorfor og hvordan ungdommer fra slike områder bruker cannabis. I artikkelen viser vi hvilke former for cannabisbruk som aksepteres, og hvilke som sanksjoneres negativt blant ungdom fra Oslo vest. Data er kvalitative intervjuer med 20 ungdommer, alle med høy sosioøkonomisk bakgrunn og erfaringer med cannabis. Vi bruker et Bourdieu-inspirert teoretisk rammeverk hvor begrepet «ease» er sentralt, samt teori om symbolske grenser og kjønn. Bruken av cannabis blir regulert av et restriktivt sett normer ved at den (1) må foregå sammen med andre og ikke når ungdommene er alene; (2) det må skje «for gøy», ikke fordi de «trenger det»; (3) og de må ikke bruke stoffet for ofte. Gjennom normsettet etableres symbolske grenser til en stereotyp og avvikende «stoner-identitet». Funnene speiler ungdommenes klasseposisjon, hvor selvsikkerhet og ease er viktig i møtet med noe som har potensial til å bli assosiert med både kriminalitet og sosial marginalitet. Kjønnsspesifikke normer legger føringer på bruken av cannabis. Jentenes bruk innen maskulint definerte kontekster kan gi dem en opplevelse av frihet og åpne for en mer kompleks femininitet. Guttene iscenesetter en «mykere maskulinitet» på en annen måte enn ved hard drikking.

Se alle arbeider i NVA

• Schwencke, Ellen Oftedal (2026). Å forske på ungdom og seksualitet med bruk av intervjudata. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2026). Unge menns seksuelle prosjekter og forhandlinger om heteroseksuell maskuliniteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2025). Unge menns seksuelle prosjekter og forhandlinger om heteroseksuell maskuliniteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2025). Becoming heterosexual men: Young men's sexual projects and negotiations of heteromasculinities. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Ingunn Marie & Schwencke, Ellen Oftedal (2025). Ulikhetsdrivere i ungdomstida: funn fra Ungdom i endring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan formes livssjanser fra ung alder og inn i voksenlivet? I forskningsprogrammet Ungdom i endring følger vi ungdommer over tid – fra starten av 8. trinn og inn i ung voksen alder. Dette datamaterialet hjelper oss med å forstå hvordan ulikhet mellom unge mennesker skapes og opprettholdes i Norge i dag. Vi har intervjuet ungdommene gjentatte ganger fra de gikk i åttende klasse i 2018, deretter i 2020, 2021 og 2023, da gikk i siste klasse på videregående skole. Vi har også intervjuet foreldrene deres. Ungdommene er rekruttert fra fem svært ulike oppvekststeder i Norge. Forskningsprogrammet er pågående, og denne publikasjonen oppsummerer sentrale funn fra prosjektet så langt. Den første datainnsamlingen er finansiert av NOVA og de påfølgende av Helsedirektoratet. Analysene er finansiert av en rekke ulike finansiører.

• Schwencke, Ellen Oftedal & Tokle, Rikke (2024). Russetiden er høysesong for seksuelle krenkelser. Dette er det alle russ og foreldre bør snakke om. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drikking, «hooking» og sex. Russetiden står på trappene. For mange innebærer det fest og seksuell utforskning. Det kan være spennende og gøy, men det gjør også russetiden til rødsone for seksuelle krenkelser. Her er en ABC til generell seksuell grensesetting.

• Frøyland, Lars Roar; Schwencke, Ellen Oftedal & Tveit, Trond (2024). Ungdom og seksuell vold. [Internet]. Viten og snakkis - en forskningspodcast fra OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2023). Politisk kvarter: Unge rapporterer om kraftig økning i seksuelle overgrep, oftest begått av jevnaldrende. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2023). Festovergrep i fylla. Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2023). Flinke vestkantpiker kjøper ikke cannabis. Fulltekst i vitenarkiv
• Frøyland, Lars Roar & Schwencke, Ellen Oftedal (2023). Hvor vanlig er vold og overgrep blant barn og unge? (foredrag + panelsamtale). Fulltekst i vitenarkiv
• Schwencke, Ellen Oftedal (2022). Vestkantungdom bruker mer cannabis enn andre ungdommer. Bør det bekymre oss? Fulltekst i vitenarkiv
• Frøyland, Lars Roar; Lid, Stian; Schwencke, Ellen Oftedal & Stefansen, Kari (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2023. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788278948385. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer ny kunnskap om vold og overgrep blant elever i videregående skole basert på de tre UngVold-undersøkelsene i 2007, 2015 og 2023. Omfanget av seksuell vold har økt markant fra 2015 til 2023. Omfanget av mildere fysisk vold fra og mellom foreldre er derimot redusert fra 2007 til 2023, mens like mange rapporterer om grov vold. Jevnaldrende og kjærester er også sentrale utøvere av vold mot unge.

• Schwencke, Ellen Oftedal (2021). «Vi definerer oss jo ikke som stonere» En kvalitativ studie av ungdom på Oslo vest som bruker cannabis. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cannabis, som regel i form av hasj og marihuana, er det mest brukte illegale rusmidlet blant norsk ungdom. Det er omtrent dobbelt så mange ungdommer i Oslo i forhold til resten av landet som har prøvd dette stoffet. Overraskende nok er det mye mer bruk i de vestkantbydelene hvor levekårene er bedre enn øst i byen (Bakken, 2018: 61; Bakken & Osnes, 2021: 60). Det samme mønsteret gjelder bruken av alkohol. Ungdom fra vestkanten har i lang tid toppet statistikken for alkoholbruk (Pedersen, Bakken & von Soest, 2015; Bakken, 2018: 59; Bakken & Osnes, 2021: 55). Hvilken symbol-, menings-, og identitetsskapende funksjon har cannabisen i et ressurssterkt og «fuktig» ungdomsmiljø? Oppgaven bygger på 20 kvalitative dybdeintervjuer med 16-18 år gamle ungdommer fra Oslo vest som har erfaring med cannabis. Jeg undersøker deres fortellinger om cannabis gjennom tre problemstillinger, som blir besvart i kronologisk rekkefølge. Jeg spør: 1) Hvilke grenser mellom akseptabel og uakseptabel cannabisbruk finner en i vestkantungdommenes fortellinger, og hvilken rolle spiller disse grensene i deres identitetsarbeid? 2) Hvordan sammenligner ungdommene cannabis med andre rusmidler, og hvilken betydning har dette for legitimeringen av cannabisbruken? og 3) På hvilke måter reflekterer grensearbeidet kjønnsforskjeller i oppfatninger og erfaringer med bruk av cannabis? Det er få studier som har belyst disse spørsmålene. Jeg argumenterer for at de er viktige for å forstå hvorfor cannabis er et attraktivt rusmiddel for ungdommene, og for å kunne utvikle en god ruspolitikk rettet mot dem. Jeg har sammen med det empiriske materialet brukt et fleksibelt teoretisk rammeverk for å besvare de ovennevnte spørsmålene. I tråd med Copes (2016), argumenterer jeg for at narrativ teori, symbolske grenser og sosial identitet utgjør en «teoretisk paraply», som kan forklare hvordan ungdommene gir bruken av rusmidler mening. I forlengelsen av dette har jeg benyttet meg av nøytraliseringsteori, som viser hvordan de nøytraliserer bruken og risikoen av cannabis. Jeg har også brukt en «doing gender»-tilnærming for å fremheve hvordan bruken er en kjønnet aktivitet, ofte regulert av feminine og maskuline normer. I første analysekapittel viser jeg hvordan ungdommene sondrer mellom akseptabel og uakseptabel cannabisbruk gjennom tre dominerende narrativer: Å røyke cannabis 1) sammen med andre, ikke alene 2) for gøy, ikke fordi de er avhengige, og 3) av og til, ikke for ofte. Hovedpoenget her er at grensedragnings-narrativene fungerer som materiale ungdommene trekker på for å konstruere en positiv og «normal» cannabisidentitet. Samtidig markerer de avstand til en stoneridentitet. Stonere bruker cannabis på uakseptable måter, et bruksmønster som ungdommene forbinder med avvik, stigma og cannabiskulturelle symboler. Men funnene mine tyder på at grensene er preget av flertydighet og fleksibilitet. Dette innebærer at ungdommene kontinuerlig må forhandle sin sosiale identitet i spenningen mellom normalitet og avvik. I andre analysekapittel viser jeg hvordan ungdommene legitimerer sin egen cannabisbruk ved å sammenligne den med bruk av andre rusmidler. Mens tidligere forskning har vist at de som bruker cannabis legitimerer bruken ved å påstå at alkohol er verre, finner jeg at alkohol er ungdommenes foretrukne rusmiddel. Dette drøfter jeg i sammenheng med ungdommenes «fuktige» festkultur, der alkoholen er viktig på fest, mens cannabisen er mer forenlig med stemningen på nachspiel. Når det gjelder sammenligninger med andre illegale rusmidler, som MDMA og kokain, ser jeg motsatt mønster. Selv om disse stoffene er blitt vanligere å bruke i miljøet deres, og flere av informantene selv hadde prøvd dem, finner jeg at de legitimerer bruken av cannabis ved å påstå at de er farligere og ikke like normale å bruke. Deres forsøk på å vise til cannabis som et «normalt» rusmiddel, tolker jeg som en måte å nøytralisere en potensielt stigmatiserende handling. I tredje analysekapittel viser jeg hvordan ungdommene «gjør kjønn» gjennom deres oppfatninger og bruk av cannabis. Jeg finner at kjønn, særlig for jentene, fungerer som et moraliserende og normativt system som legger føringer for hvordan de skal bruke rusmidlet. Jeg drøfter hvordan jentene «gjør tradisjonell femininitet» ved å hevde at de ikke er erfarne med cannabis, ved å kontrollere bruken sin i henhold til sosialt rykte og skolearbeid, og ved ikke å kjøpe stoffet selv. Det var likevel en tendens til at jentene til en viss grad kunne revidere eller undergrave eksisterende feminine idealer, som muliggjorde av og til-bruk av cannabis uten å bli stemplet som avvikende. Guttene gjør tradisjonell maskulinitet ved å kjøpe rusmidlet på det illegale narkotikamarkedet. Selve bruken er derimot koblet til en mykere form for maskulinitet, som skaper rom for vennskap, nærhet og tilhørighet. De tre analysekapitlene viser at ungdommenes bruk av cannabis i stor grad er en sosial og kontrollert nytelse. Dette skiller seg fra den typen rusmiddelbruk vi vanligvis knytter til avhengighet, sårbarhet og marginalitet. Men kontrollen kan glippe og grensene brytes. Derfor blir det å bruke cannabis for ungdommene en kontinuerlig utforsking og forhandling av sosiale betydninger, symbolske grenser og identiteter.

Se alle arbeider i NVA