Arbeidsplassen betyr langt mer for hva du tjener enn før

Lønnsforskjeller mellom bedrifter forklarer mye av den økende ulikheten i Norge og andre høyinntektsland. Økt bruk av innleid arbeidskraft, konkurranseutsetting av arbeidsoppgaver og svekkede forhandlingsrettigheter for arbeidstakere bidrar til å forsterke lønnsulikheter, ifølge forskere bak ny studie.

Rengjøringsarbeider vasker på kontor

Vil betale minst mulig: Bedrifter kan over tid beholde høyt kvalifiserte ansatte som arbeider med kjerneaktiviteten, og disse har ofte god lønn. Samtidig kan andre oppgaver, som kantinearbeid, rengjøring og IT-støtte, bli kjøpt til rimeligst mulig pris (Foto: Colourbox)

– I Norge har siden 1990-tallet  timelønnsforskjellene mellom arbeidstakere i forskjellige bedrifter økt over dobbelt så raskt som de gjennomsnittlige forskjellene blant arbeidstakere ansatt i samme bedrift. Hvor du er ansatt betyr i dag altså langt mer for hva du tjener enn hva det gjorde tidligere, sier Are Skeie Hermansen, forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Are Skeie Hermansen
Are Skeie Hermansen er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Hermansen har ledet den norske delen av en omfattende ny studie, som har fulgt bedrifter og deres ansatte i fjorten land i Nord-Amerika, Skandinavia, Vest- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia over rundt 25 år. Forskergruppen har nylig publisert en artikkel i prestisjetidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), der de presenterer resultatene fra den enorme datainnsamlingen, som omfatter mer enn to milliarder observasjoner.

Lønnsulikheten mellom bedrifter har økt i tolv av de fjorten landene som er med i studien.

Også i Norge er økningen markant, og her utgjør andelen av ulikheten som er mellom arbeidsplasser nå over halvparten av de totale lønnsforskjellene.

Forskjeller mellom bedrifter har økt med over 60 prosent i løpet av perioden som er studert – omtrent utelukkende i privat sektor – mens gjennomsnittsforskjellene i lønn mellom ansatte ved samme arbeidsplass har økt med om lag 30 prosent.

Markedskonsentrasjon og økt bruk av outsourcing

– Rengjøringspersonell, kantine, transport og IT-personell er typiske eksempler på yrker som tradisjonelt har vært ansatt i bedriften de jobbet for. Slike oppgaver har over tid i økende grad blitt flyttet ut av større bedrifter, fordi de ofte ikke anses som en del av kjerneaktiviteten.I stedet leies de inn igjen - ofte som lavere betalt og midlertidig arbeidskraft – noe som kan bidra til økt lønnsulikhet, sier Hermansen.

Forskningslitteraturen peker på at stigende bedriftsulikhet særlig kan skyldes økende markedskonsentrasjon i noen få store firmaer, som dominerer i sine bransjer. En økende bruk av outsourcing av arbeidsoppgaver i store firmaer, med tilhørende bruk av innleid lavtlønnet arbeidskraft fra underleverandøre bidrar også til ulikheten.

Internasjonalt trekkes ofte merkevarer som McDonalds eller Amazon frem som eksempler på firmaer som både har stor markedsmakt og i utstrakt grad benytter seg av underkontraktører og billig innleid arbeidskraft for å levere sine tjenester og produkter.  

–  Et stykke på vei kan våre funn speile en sorteringseffekt. Bedrifter kan over tid beholde høyt kvalifiserte ansatte som arbeider med kjerneaktiviteten, og disse har ofte god lønn. Samtidig kan andre oppgaver, som kantinearbeid eller IT-støtte, bli kjøpt til billigst mulig pris gjennom outsourcing.

Slik blir arbeidstakere med høy og lav lønn, som tidligere var ansatt i samme bedrift, i økende grad fordelt på ulike arbeidsgivere.

Outsourcing bidrar imidlertid også til økende lønnsulikhet fordi arbeidstakere som ansettes gjennom underleverandører ikke lenger nyter godt av en generell lønnsøkning i bedriften. Slik kan «kjernebedriften» beholde mer av overskuddet, uten at dette fordeles over et større antall ansatte. Hermansen nevner at studier i Tyskland viser at lønnen for de samme arbeidsoppgavene falt med 10-15% etter at de ble satt ut til underkontraktører.

–  Selv om prosesser slik som outsourcing speiler strukturelle endringer i arbeidsmarkedet, som kan være vanskelige å reversere og som er rasjonelle for den enkelte bedrift, er det viktig å tydeliggjøre konsekvensene som følger med en slik utvikling, påpeker Hermansen.

Koronakrisen og institusjonelle reguleringers bremsing av ulikhet

Forskerne undersøker også hvordan institusjonelle reguleringer som koordinerte lønnsforhandlinger og stillingsvern påvirker lønnsulikhet. Studien bruker et mål som blant annet fanger opp hvor stor andel av de ansatte i økonomien som er dekket av kollektive lønnsforhandlinger og i hvilken grad det finnes juridisk beskyttelse mot individuelle og kollektive oppsigelser av ansatte i ordinære og midlertidige stillinger.

Resultatene viser at i land hvor slik institusjonell regulering er svak eller svekkes over tid, øker forskjellene mellom bedrifter raskere.

Grafisk illustrasjon av lønnsforhandlinger
Ekstra utsatt: Svakt stillingsvern og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser gjør denne typen arbeidskraft ekstra utsatt når behovet for å kutte utgifter melder seg både på kort og lang sikt.Foto: Colourbox.com

Studiens funn kan også gi en pekepinn om hvordan den omfattende økonomiske nedgangstiden som er ventet i kjølvannet av koronakrisen, vil slå ut på ulikhet i forskjellige land.

–  I et land som USA er den økonomiske sårbarheten som mange opplever i møte med covid-19-pandemien, nært knyttet til utviklingen mot at store bedrifter søker å minimere egen risiko ved å sette ut rutinemessig lavinntektsarbeid til svakere underkontraktører. Svakt stillingsvern og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser gjør denne typen arbeidskraft ekstra utsatt når behovet for å kutte utgifter melder seg både på kort og lang sikt.

Bedre i Norge enn i de fleste andre land

Selv om den institusjonelle reguleringen har blitt svekket over tid også i Norge, står den sterkere enn i mange andre land. På grunn av dette kan de ulikhetsskapende konsekvensene i etterkant av dagens situasjon bli mindre brutale her til lands.

– Selv om ulikheten også har økt markant i Norge, er det viktig å poengtere at dette startet fra et veldig lavt utgangspunkt.

Norge og Sverige er, på tross av sterk økning, fortsatt de landene i studien med lavest total lønnsulikhet i slutten av perioden. USA, som er det landet med dårligst vern, er også ett av landene der forskjellene er størst. 

– Ut fra et ulikhetsperspektiv, vil derfor det å opprettholde slike institusjonelle reguleringer – som sterke fagforeninger og trepartsamarbeidet i Norge – kunne bidra til å bremse en utvikling mot økende økonomisk ulikhet.

Data for lønnsulikhet mellom bedrifter gir ny innsikt

– Et viktig bidrag i vår studie er at vi fokuserer på bedrifter og lønnsforskjellene mellom dem, og ikke kun inntekts-ulikhet mellom individer eller husholdninger. Dette er viktig fordi mye av lønnsdannelsen skjer på bedriftsnivå og fordi den faktiske utbetalingen av lønn til ansatte er knyttet til hvilken arbeidsplass de har, sier Hermansen.

Erling Barth
Erling Barth er
forsker I ved Institutt for samfunnsforskning

Erling Barth, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, er samfunnsøkonom og en ledende ekspert på lønnsdannelse. Han bekrefter at studien viser at bedrifter har spilt en betydelig rolle for utviklingen i lønnsforskjeller de siste 20 årene i en rekke land, og at dette kan knyttes til endringer i ulike institusjoner i arbeidsmarkedet i de forskjellige landene.

– Dette er en svært interessant studie. Det som er spesielt, er at forskerne har klart å gjennomføre en god sammenlikning på tvers av svært mange land, og de har koblet bedriftsdimensjonen til institusjoner i arbeidsmarkedet over tid.

Barth påpeker at lønnsforskjeller mellom bedrifter kan ha stor betydning for dynamikken i økonomien, særlig den delen av forskjellene som ikke kan føres tilbake til forskjeller i sammensetningen av arbeidstakere.

Selv har han vært med på å dokumentere at mesteparten av de økte lønnsforskjellene i USA de seneste årene kan føres tilbake nettopp til økte lønnsforskjeller mellom bedrifter. Han fortelller at også forskning fra Tyskland knytter en slik utvikling til en økende desentralisering av lønnsdannelsen.

– Land med omfattende kollektive avtaler og høy grad av koordinering av lønnsdannelsen – som Norge – har mer sammenpressede lønninger. Over tid kan små lønnsforskjeller mellom bedrifter også gi økt produktivitet og samfunnsøkonomiske gevinster, påpeker Barth.

Dersom man skal forstå hvordan gode og dårlige jobber skapes, og hva vi kan gjøre med det, er det viktig å forstå hvilken rolle arbeidsgivere og institusjonelle reguleringer spiller i slike prosesser, avslutter Hermansen.

Mer informasjon

Les forskningsartikkelen her; Rising between-workplace inequalities in high-income countries

Av Hilde Holsten
Publisert 14. apr. 2020 07:39 - Sist endret 15. apr. 2020 17:24