Storverk om de små

Et fembindsverk belyser hvor godt barn har det – alle ting tatt i betraktning.

Ivar Frønes bak mange bøker

BARNS KÅR: – Målet vårt har vært å samle i en bokserie de enormt mange aspektene av barns levekår og livsutfoldelse, forteller Ivar Frønes, som er en av redaktørene. Frønes har lenge vært opptatt av barn omkring i verden: Han var den første redaktøren av tidsskriftet Childhood, en av grunnleggerne av Childwatch International og sitter nå i styret for  International Society for Child Indicators. Foto: Ola Sæther

På kontoret til sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo ligger fem svarte og meget tykke bøker på et bord. Professoren, som i en mannsalder har forsket på barn og barndom både i norsk og internasjonal sammenheng, har nå – sammen med tre forskerkolleger fra Spania, Israel og USA – fullført redaktørjobben for de fem bøkene på bordet, et gigantisk verk om barn: Handbook of Child Well-Being: Theories, Methods and Policies in Global Perspective. Noe liknende har aldri før vært utgitt.

– Om vi skal ha håp om å kunne fange alt som skal til for å sikre barn et godt liv, må vi virkelig se stort på det, sier Frønes.

– Det er ikke nok å studere økonomiske mål som brutto nasjonalprodukt og tro vi har svaret; økonomisk vekst betyr ikke alltid at barn får det bedre. Utfordringen er mye større og mer sammensatt.

Volumet på bokverket illustrerer i seg selv poenget. Begrepet «well-being» i tittelen likeså, det forsterker inntrykket av bredde og omfang.

– Internasjonalt bruker ‘alle’ det engelskspråklige begrepet well-being, det lar seg i grunnen ikke direkte oversette til noe språk, bemerker Frønes.

På norsk kan vi forsøke oss med velvære, velstand, lykke eller livskvalitet, men det finnes ikke ett enkelt godt ord som rommer alt. – Begrepet må ikke forstås som noe entydig, men er heller å betrakte som et samlebegrep med flere betydninger, presiserer han.

En måte å se det på, er å si at det omfatter barns levekår og livsutfoldelse i vid forstand – både hvordan barn har det her og nå, og deres utviklingsmuligheter i det samfunnet de lever i.

Kapabiliteter

Forfatterne av bokverket har tatt utgangspunkt i den indiske økonomen Amartya Sens «capability approach». Sen legger vekt, ikke bare på individets ressurser og muligheter, men også evnen til å ta i bruk ressursene i tråd med egne ønsker og behov, enskapabiliteter. FNs rangeringer over levekår i ulike land bygger på denne forståelsen av levekår – nettopp som mulighet til å realisere behov, ønsker og evner. 

Bokverket viser at egenskaper ved både de nære omgivelsene og det videre samfunn er avgjørende for å sikre muligheten til å leve gode liv. Manglende realisering av barnets utviklingsmuligheter skaper ikke bare dårlige levekår her og nå, men gjennom hele livsløpet.

– Mer enn andre livsfaser, innebærer barndom utvikling og forandring. Amartya Sens kapabilitetsforståelse griper både livssituasjonen nå og hvordan den påvirker utviklingen og framtiden, framholder professoren.

Alle verdens barn

Målet til de fire redaktørene har vært å sette sammen de mange aspektene som inngår i barns levekår. Arbeidet har tatt fire år. Bokverket er internasjonalt og tverrfaglig.

– Vi har fått med oss de beste i verden; filosofer, sosiologer, økonomer, medisinere, religionshistorikere, antropologer, pedagoger, psykologer og forskere fra flere andre fagfelt. 200 forfattere og medforfattere har bidratt med 120 artikler som summerer opp tilgjengelig kunnskap – og kommer med egne bidrag som flytter forskningsfronten, forteller Frønes.

Bokverket reflekterer stor global interesse for barns levekår og er ikke begrenset, slik tilfellet ofte er, til nordamerikanske og europeiske perspektiver.

– Land og kulturer fra hele verden er representert. Forfatterne formidler ikke bare kunnskapen de har på sine områder, men også sitt sterke engasjement for barns beste, sier sosiologen, som minner oss om de utallige barna og familiene deres omkring i verden som har deltatt i forskningen.

Hva omfatter verket?

Tematikken i bokverket spenner vidt. Etter en grundig innledning om begrepsbruk, kultur og historie knyttet til barns levekår, får leserne kjennskap til en lang rekke faglige tilnærminger – fra filosofi til hjerneforskning. Kapitlene dekker pedagogiske sider og har en viktig geografisk og sosial dimensjon. Barns helse og tilbud av helsetjenester vies stor oppmerksomhet. Mer enn hundre sider handler om barns psykologi og deres levekår, og her – og også i noen andre kapitler – bidrar forskere fra Universitetet i Oslo.

Verket røper en svært stor bredde også når det dreier som om sosialisering, og spør: Hva er forskjellene i livsutfoldelse for barn som lever under velordnede, sosiale forhold og barn med foreldre som er satt ut av spill, for eksempel som følge av hiv og aids.

Lek og læring

Hele ni kapitler tar opp aktiviteter som former barns liv, fra skole, lek og sport til barnearbeid.  Sentralt i hele diskusjonen er tidsbruk blant barn og ulikhet i tidsbruk blant barn som lever under ulike vilkår. Barn er også kunstnere og kreative, de har spirituelle og religiøse forestillinger, og opplever nære vennskap.

Barnefattigdom og sosial ekskludering er et viktig tema i boken, og hvordan barn inngår i forbrukersamfunnet – og endringer i dette over tid. Barnas liv blir også gjenstand for studier ved hjelp av økonomisk teori: Å investere i barn i dag, er den mest kostnadseffektive politikken for å øke den generelle livsutfoldelsen i morgen.

Sårbare små

Mellommenneskelige forhold er selvsagt ekstremt viktige for barns lykke og velvære. Det er mye originalt stoff om de relasjonene som barn inngår i, alt fra mor-barn-relasjoner og søskenforhold, til rollen som barn spiller som omsorgspersoner for andre. En egen drøfting er satt av til hvorfor nære relasjoner er så avgjørende på ulike stadier av barns utvikling.

I en globalisert verden spiller media en stadig viktigere rolle. Barn i media vies en hel seksjon. Her drøfter forfatterne hvordan barn framstilles i nyhetsbildet, og hva barn får med seg av nyheter og kommersielle annonser, og hvilken rolle internett spiller.

Bokverket reserverer en hel seksjon til barns rettigheter, som en del av menneskerettighetene. Stoffet her har fått økt aktualitet i forbindelse med den store flyktningkatastrofen.

Det siste bindet åpner med å belyse inngående den risiko og sårbarhet som barn utsettes for, fra kriminalitet og anti-sosial atferd til vanskjøtsel og misbruk. Gatebarn får stor oppmerksomhet.

Hvordan skal en vurdere inngripen for å endre – alt fra støttetiltak til regler en setter for barn, enten det er mot mobbing, rus eller problematferd? Hvilken virkning har slike intervensjoner på barns levekår og livsutfoldelse? Hva vet vi om intervensjonene vi holder på med? En av forfatterne går igjennom forskjellige forebyggingsprogrammer og ser hvilken effekt de har i skolen. Her er det betydelige metodeproblemer som får en grundig behandling.

Boken avsluttes med de store, globale utfordringene i verden, slike som barnesoldater, flyktning- og asylbarn.

– Interessen for verket er stor, forteller Frønes. – Det gjelder forskere, så vel som leger, jordmødre, psykologer, politikere, sosialarbeidere, alle som er opptatt av barnevern. Og selvfølgelig studenter i ulike fag. Årsaken til interessen for barn er flere; dels er det filantropiske, humanitære, dels er det oppbyggingen av barnevennlige byråkratier og den omfattende interessen for politikk for barn. Mange understreker at barns kompetanse er viktig for framtiden.

Bøkene finnes i papir, men bruken bygger i stor grad på digital tilgjengelighet, gjennom avtaler med universiteter og institusjoner og andre omsetningsformer.

Av Trine Nickelsen. Tidligere publisert i Apollon
Publisert 11. des. 2015 13:48 - Sist endret 5. feb. 2024 13:13