English version of this page

Anbefaler lettere tilgang til statsborgerskap

Det må bli lettere for ikke-vestlige innvandrere å få statsborgerskap i Europa. Dette anbefaler forskerne i EUMARGINS-prosjektet som blir ledet av Katrine Fangen.

portrett av en kvinne (Katrine Fangen)

Førsteamanuensis Katrine Fangen anbefaler at det må bli lettere for ikke-vestlige innvandrere å få statsborgerskap i Europa.

Hvilke muligheter og barrierer møter unge voksne med innvandrerbakgrunn i Europa? Forskere fra sju land studerer livssituasjonen til unge innvandrere i Norge, Sverige, Estland, England, Spania, Italia og Frankrike.

Dette EU-finansierte prosjekt går nå inn i sitt siste år. En første bok som beskriver situasjonen land for land, kom ut for få måneder siden. Bok nummer to - en temabasert sammenligning - er på vei.

– En slik sammenlignende studie er ikke blitt gjort tidligere. De fleste sammenlignende prosjektene er basert på statistikk. Vi derimot bruker livshistorier kombinert med deltakende observasjon.

– Det er spennende å se hvordan lovverket og statistikken gjenspeiler seg i livene til enkeltmennesker, forteller Fangen som er seniorforsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

En mann som går over fotgjengerfelt i Oslo. Grønt tre og bygninger i bakgrunnen
Oslo sentrum. Et bilde hentet fra EUMARGINS-prosjektet.

Både likheter og forskjeller

Forskerne har funnet mange fellestrekk: I alle land framstiller en del medier og politikere innvandrere som en trussel mot demokratiet eller som en belastning på velferdsstaten, og således bidrar de mer ekskludering enn inkludering.

På den andre siden har forskerne oppdaget store forskjeller. Hvilke muligheter og barrierer innvandrere i ulike land møter, er avhengig av de ulike statenes politikk.

Innvandrere i klassedelte samfunn sliter med andre problemer enn i mer egalitære samfunn. Det kan være lettere å få jobb raskt for innvandrere i en stat der det er et stort sekundært arbeidsmarked, i motsetning til slik situasjonen er i Norge. Men som eksemplene Italia og Spania viser, er det et problem for de unge innvandrere som jobber i den uformelle økonomien at de har ustabile kontrakter og langt færre rettigheter enn majoritetsbefolkningen. Det som synes inkluderende på ett vis kan være eksluderende på andre måter.

Norge er i mindre grad rammet av finanskrisen og det gjenspeiler seg i en høy arbeidsmarkedsdeltagelse – også blant innvandrere.

Nyanserer "innvandrere"

I noen tilfeller er innvandrerbakgrunn en ettertraktet ressurs på arbeidsmarkedet, påpeker sosiologen.

– Det er for eksempel knyttet positive fordommer til innvandrere med kinesisk bakgrunn. Både i Norge og England kommer de bedre ut enn gjennomsnittsbefolkningen når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet. Flere av våre informanter ser sin innvandrerbakgrunn som en styrke, både på jobbmarkedet og andre steder, men vi ser en forskjell ut fra landbakgrunn på hvem som opplever det slik.

Fangen er opptatt av å få frem nyansene i ulike etniske kategorier og å bryte opp kategorier som “innvandrere”:

– En kvalitativ studie egner seg til å vise ulike eksempler innad i hver kategori. Selv om det finnes mange arbeidsledige norsksomaliere, finnes det også norsksomaliere som tar høyere utdanning og mange har fått gode jobber i stat og kommune.

Gir anbefalinger til EU

– Kommer dere også med anbefalinger?

– Ja, det er det EU krever. Hvert halvår skal vi levere en policy brief. Noen policy briefs er klare, og blir snart publisert: Policy briefene tar for seg statsborgerskapslovgivningen, adgang til arbeidsmarkedet, skolesystemet, medias vinkling og politisk deltakelse. Vi planlegger dessuten en policy brief om nabolag og opplevelse av tilhørighet. Men jeg vil ikke si noe om selve anbefalingene før de er blitt publisert.

– Kan du likevel fortelle noe?

– Ja altså, vi anbefaler en harmonisering av statsborgerskapslovgivningen i Europa. Det burde være lettere for innvandrere fra ikke-EU-land å få de samme rettighetene som andre EU-borgere.

– En restriktiv statsborgerskapslovgivning, som medfører at mange unge står utenfor samfunnet og er uten rettigheter, er ugunstig både fra statens og innvandrernes perspektiv. EU skal benytte den muligheten den har til å påvirke land som Italia eller Estland der det er spesielt vanskelig å få statsborgerskap.

– I Italia må selv etterkommere dokumentere uavbrutt opphold i landet helt fram til de er 18 år og det er det få som kan bevise. I Estland er det harde språkkrav. Mange ungdommer med russisk bakgrunn går på russiske skoler og bor i nabolag med andre russiksspråklige, og derfor klarer de ikke språktesten.

Må tenke på implikasjoner av forskningen

– Er det en forskjell på EU-prosjekter og prosjekter som blir finansiert av Forskningsrådet (NFR)?

– Ja. EU krever policy-anbefalinger. Et annet krav er internasjonalt samarbeid: Man skal ha samarbeidspartnere fra minst tre ulike land. EU-prosjekter medfører internasjonal formidling. Jeg har flere ganger vært i Brussel for å presentere resultater fra prosjektet og der er det alt fra EU-politikere og byråkrater til forskere fra andre prosjekter. Nå skal jeg snart til Brussel til en stor konferanse hvor EUMARGINS vil være representert med en egen stand, med plakater og brosjyrer. På den måten får man internasjonal oppmerksomhet om forskningen.

– Noe som NFR burde la seg inspirere av?

– NFR har også sånne formidlingskonferanser, men de er i Norge. Rekkevidden er nok mindre.

– Er kravet til policy-anbefalinger en god idé?

– Ja, jeg synes det er en god idé. Det tvinger oss nemlig til å tenke på hvilke implikasjoner vår forskning kan ha.

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 14. okt. 2010 12:37 - Sist endret 30. jan. 2024 11:02