Ti år etter 22. juli: Tida leger alle sår?

– En stor del av den norske befolkninga tenker at 22. juli er en hendelse de langt på vei er ferdige med, sier Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning. Samtidig vokser statusen til 22. juli-terroristen i det høyreekstreme miljøet, viser forskning fra senteret.

bildet av ambulanser, helikoptre og tildekkede døde personer i vannkanten

Den mørkeste dagen: 22. juli for ti år siden ble Norge rammet av to terrorangrep. Bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya. Til sammen mistet 77 personer livet. Her står ambulansepersonell klare for å hjelpe de overlevende (Foto: Hans O. Torgersen/NTB).

Da Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress gjorde sin fjerde intervjurunde i 2019 og 2020, rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensa til, posttraumatisk stressyndrom. Nesten halvparten fortalte at de ti år etter terrorhandlingene fortsatt var mye plaga av angst og depresjonssymptomer.

–  De aller fleste i Norge blei berørt av hendelsene 22. juli. For de 77 døde er konsekvensene åpenbart totale og permanente. Men mange av de pårørende og etterlatte er også skada for livet, både fysisk og mentalt, sier Tore Bjørgo.

Han er leder for C-REX – Senter for ekstremismeforskning, og har sammen med nestleder for senteret, Anders Ravik Jupskås, nylig avholdt en stor konferanse ved Universitetet i Oslo, om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov etter 22. juli.

Som et initiativ fra norske myndigheter i kjølvannet av terrorhendelsene for ti år siden, blei C-REX oppretta i 2016. Oppdraget var å bygge ny og oppdatert kunnskap om høyreekstreme tendenser i Norge og Europa.

–  På tross av senterets unge alder, har C-REX rukket å bli en viktig aktør på feltet, sa forsknings- og høyereutdanningsminister Henrik Asheim da han åpna C-REX-konferansen.

–  Forskningsinnsatsen har bidratt til at regjeringa har kunnet ta kunnskapsbaserte avgjørelser på et svært komplisert innsatsområde. Det er avgjørende for effektiv forebygging at vi hele tida har oppdatert kunnskap, sa statsråden.

logo universitetsplassen

10 år etter 22. juli  - En podkastserie med 8 episoder.

Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og pårørende, politikerhets, om spillifisering av terror, om minner og hukommelse etter 22. juli m.m.

 

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, hud, hode.

Anders Ravik Jupskås og Tore Bjørgo har nylig avholdt en stor konferanse ved Universitetet i Oslo, om kunnskapsstatus og kunnskapsbehov etter 22. juli (Foto: Erik Engblad/UiO)

Kunnskap over tid

Forskerne ved C-REX erfarer stor etterspørsel etter kunnskapen senteret besitter. Anders Ravik Jupskås rapporterer om tidvis massivt trykk i mengden henvendelser, av personer som jobber med forebyggende arbeid, journalister, skoler, forskerkollegaer, studenter, departementer, direktorater, og direkte fra politi og sikkerhetstjeneste.

–  Folk etterspør våre perspektiver både på de norske forholdene og internasjonale tendenser. Alt fra det som finnes av voldelig ekstremisme til mer generell fremmedfrykt og konfronterende mobilisering i gata, sier han.

C-REX kontaktes av forskere og myndigheter i New Zealand og Pittsburgh som skal etablere liknende sentre. Jupskås forteller at andre forskningsmiljøer som arbeider med høyreekstremisme ofte står i et krysspress mellom praksisnær forskning og det akademiske.

–  Det er viktig for C-REX at vi ligger ved UiO og kan tenke langsiktig. Vi bygger kunnskap over tid, sier han.

minnetavle over de som døde 22 juli 2011

Et stille sted: Ved minnesmerket Lysningen på Utøya er navnene til de 69 som ble drept av terroristen 22. juli 2011 er gravert inn. (Foto: Gro Lien Garbo/ UiO)

Normalisering

Anders Ravik Jupskås mener den norske befolkninga forholder seg svært ulikt til tida som har gått siden terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya. I dag rapporterer fire av fem at de sjeldent eller aldri tenker på 22. juli, ifølge C-REX-forskeren. Han mener å se tendenser til en liknende normalisering i så vel mediene som i politikken.

For de som var på Utøya eller kjente noen som var der, skjedde det verst tenkelige for bare ti år siden. Samtidig tenker en stor del av den norske befolkninga at det allerede er ti år siden 22. juli, og at dette er en hendelse de langt på vei er ferdige med.

–  Arbeiderpartiet fikk en viss økning i oppslutning rett etter 22. juli, og Fremskrittspartiet gikk en del ned, særlig i lokalvalget i 2011, blant annet fordi terrorangrepet gjorde det vanskelig å mobilisere innvandringskritiske velgere, sier Jupskås.

–  Men i 2013 kom FrP i regjering, noe som sier noe om hvor fort det politiske bildet blei normalisert og hvor raskt 22. juli glei ut av bevisstheten vår. Det er nok flere grunner til at det blei slik, dels at terrorisme i stor grad forbindes med islamistisk fundamentalisme og dels at angrepet i begrensa grad blei fortolka i lys av pågående politiske konflikter omkring norsk innvandringspolitikk, sier han.

tatovert underarm med diktet "du må ikke tåle så inderlig vel..."

Du må ikke sove: Utøya-overlevende Gaute Børstad Sjervø har fått Arnulf Øverlands dikt tatovert på armen.  Bildet er tatt da han viste en gruppe internasjonale ekstremismeforskere rundt på Utøya. (Foto: Gro Lien Garbo/UiO)

Psykologi og ideologi

I forbindelse med tiårsmarkinga etter 22. juli, publiserer C-REX et spesialnummer mot slutten av juni. Her skriver Anders Ravik Jupskås – sammen med Øyvind Solheim, postdoktor ved C-REX – om hvordan fortolkninga av 22. juli-terroren har endra seg i løpet av tiåret som er gått.

Jupskås sier at den dominerende fortellinga for ti år siden var at Anders Behring Breiviks angrep var politisk, men ikke partipolitisk. C-REX-forskeren mener både den politiske eliten og mediene bidro til å underkommunisere at det var Ap og AUF som blei valgt ut på grunn av spesifikke politiske meninger.

–  Mange nordmenn slutta opp om dette. Mange følte seg inkludert, fordi denne fortellinga gjorde det mulig for folk å føle seg ramma ved å være en innbygger i Norge, og ikke et medlem i Arbeiderpartiet, sier Jupskås.

Han sier at et alternativt narrativ har blitt mer synlig de siste årene. Dette narrativet vektlegger i større grad at 22. juli var et angrep på Arbeiderpartiet, på det flerkulturelle Norge, og på venstresiden spesifikt. I artikkelen skriver Jupskås om et voksende behov i AUF og Ap, og resten av venstresiden, for et tydeligere oppgjør med høyreekstremismen. De mener vi må snakke langt mer om 22. juli enn hva vi faktisk gjør, ifølge C-REX-forskeren.

90 prosent tenker at 22. juli var en gal manns verk, samtidig som 81 prosent mener han var høyreekstrem.

–  En motreaksjon vi ser i debatten om 22. juli går ut på å anklage Ap for å lage politikk ut av noe som ikke var politisk, bare galskap. Undersøkelser viser at befolkninga her støtter opp om forskninga og avviser forenklinga som rettsaken mot Breivik på sett og vis la opp til, sier Jupskås.

hender i håndjern

Under radaren: –  Den lokale skinheadgjengen visste politiet hvem var. En enslig Anders Behring Breivik, som drepte 77 mennesker, var ikke på politiets radar, i følge Tore Bjørgo. Her fra rettssalen etter domsavsigelsen i terrorrettssaken i Oslo tingrett 2012. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)

Ekstremistiske personlighetstrekk

Nesten all dødelig vold som begås av høyreekstreme aktører i Vest-Europa de siste fem åra, er begått av enslige aktører, eller såkalte «lone actors», viser ny forskning fra C-REX. Blant gruppebaserte terrorister er forekomst av psykiske lidelser lavere enn i den allmenne befolkninga. Blant enslige aktører er forekomsten høyere.

Tore Bjørgo mener forbindelsen mellom psykologi og ideologi er åpenbar. Han viser til førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Milan Obaidi. Da Obaidi var ansatt ved C-REX forska han på hvordan bestemte personlighetstrekk kan indikere ekstremistiske tilbøyeligheter.

–  Enkelte trekk, som lav score på åpenhet og emosjonalitet kan borge for en svart/hvitt-tenkning som passer bedre med visse typer politiske overbevisninger, sier Bjørgo.

–  Samtidig må vi huske at mange kan ha slike ekstremistiske personlighetstrekk, uten at de blir terrorister. 99 prosent av de som er radikalisert, i den betydning at de mener vold er legitimt og nærer hat mot en bestemt fiende, begår aldri en terrorhandling. Under 1 prosent tar det siste skrittet, sier han.

Den siste prosenten er dessverre mye vanskeligere å fange opp, ifølge C-REX-forskeren.

–  Den lokale skinheadgjengen visste politiet hvem var. En enslig Anders Behring Breivik, som drepte 77 mennesker, var ikke på politiets radar. De enslige aktørene må oppdages på en annen måte, fortrinnsvis i nærmiljøet og gjennom at forberedelser kan avsløre dem, sier Bjørgo.

høyreekstreme i tog.

Fra gata til data: De høyreekstreme miljøene var tidligere prega av skinheads, nynazisme, gateaktivisme, slåsskamper og småskala rasistisk vold, Nå har den høyreradikale aktivismen i stor grad gått over til data. Her Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) under en demonstrasjon i Göteborg den 30. september 2017. (Foto: Wikimedia commons)

Kunnskapshull

I løpet av de siste 10-15 åra etablerte de enslige aktørene seg som den nye store og langt mer dødelige trusselen fra ytre høyre. Der de høyreekstreme miljøene tidligere var prega av skinheads, nynazisme, gateaktivisme, slåsskamper og småskala rasistisk vold, gikk den høyreradikale aktivismen over til data.

Sosiale medier og internettfora blei stedet hvor hatet florerte.

De enslige aktørene er ofte del av et miljø, som er svært viktig for dem. Disse nettverkene finnes i dag som oftest på nett.

–  Drapet på Benjamin Hermansen i 2001 var i norsk sammenheng et vendepunkt. Det blei umulig å vise seg som nynazist i gatene, etter det rasistisk motiverte knivdrapet på Holmlia, sier Tore Bjørgo.

Han mener at mye av forskninga fra 90-tallet ikke lenger var relevant for fenomenet som Anders Behring Breivik representerte. På den måten avslørte 22. juli et kunnskapshull, som C-REX skulle fylle. Forståelsen av de enslige aktørene, ville bli sentral for prosjektet.

Bjørgo forteller at vi i dag veit at sjøl om enslige aktører gjennomfører sine aksjoner aleine, betyr det ikke at de er ensomme.

pårørende samlet på sundvolden etter 22 juli massakren

Dagen etter massakren: Mange av de overlevende ble innkvartert på Sundvolden hotell etter å ha unnsluppet terroristen. Omfanget av massakren er vanskelig å ta inn over seg. Her er overlevende og pårørende samlet 23. juli på formiddagen. (Aleksander Andersen/Scanpix) .

Hvite barn

Den enslige terroristens ugjerninger i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 blei i stor grad nekta anerkjennelse i det internasjonale høyreekstreme miljøet. Unntaket var Russland, hvor støtten og sympatien for Anders Behring Breivik strakte seg langt inn i de etablerte høyreradikale partienes rekker, ifølge Tore Bjørgo.

I artikkelen «From monster to hero?», som inngår i det kommende spesialnummeret til C-REX, foreslår Lars Erik Berntzen og Jacob Aasland Ravndal at den øvrige avvisninga dreier seg om et voldstabu som ifølge C-REX-forskerne er mer framherskende i Vest-Europa enn i Russland.

–  En av grunnene til at Anders Behring Breivik blei avvist av de nynazistiske og høyreradikale miljøene i Europa, var at han i stor grad drepte etnisk norske barn. Med muslimer som ofre for terroren kunne handlinga vært mer akseptabel etter deres standarder, sier Bjørgo.

–  Vi ser at terrorhendelsene i Christchurch på New Zealand i 2019, der Brenton Tarrant tok livet av 51 personer i en moské, hadde umiddelbart langt mer gjennomslagskraft i miljøet, sier han.

oversiktsbilde av utøya

Utøya: Utøya er tatt tilbake av AUF, som arrangerer sommerleir som før. Men det finnes - utrolig nok - også et dataspill for ungdom, der man kan agere 22. juli-terroristen på øya. (Foto: Jørgen Braastad, VG)

Dataspill fra Utøya

Tabuet som opprinnelig fantes, har i løpet av de ti foregående åra gradvis blitt svekka, forteller Anders Ravik Jupskås. Tida har hatt sin virkning også på 22. juli-terroristens status i høyreekstreme fora.

–  Den massive motstanden som det høyreekstreme miljøet møtte hendelsene på Utøya med, har forandra seg i og med den ironiske, trollete nettkulturen. Anders Behring Breivik figurerer nå på topp ti-lister over hvem som har drept flest mennesker i et terrorangrep, som en del av nettkulturens spillifisering av virkeligheten, sier han.

På ti år er mye glemt. Noe som kan være bra. Men det ligger også en fare ved at glemselen, volden og handlingene kan risikere å bli bagatelliserte.

Jupskås viser til at man i Norge har avdekka at ungdommer har spilt dataspill hvor man kan være Breivik på Utøya. Det er viktig at vi forstår disse fenomenene, og hvordan de nyeste trendene antar form i det høyreekstreme miljøet, sier C-REX-forskeren.

Jens Stoltenberg klemmer Eskil Pedersen

Ikonisk bilde fra juli 2011: Daværende statsminister Jens Stoltenberg omfavner AUF- leder Eskil Pedersen på Sundvollen. Til venstre justisminister Knut Storberget. I dag er det ganske mange politikere, både lokalt og nasjonalt, som vurderer å slutte som en følge av trusler og hets. (Foto: Trond Reidar Teigen/NTB)

Et demokratisk problem

Tore Bjørgo forteller at C-REX framover blant annet vil prioritere forskning på trusler og hets mot politikere. Han ser satsninga som en forlengelse av arbeidet med 22. juli. Terroren i regjeringskvartalet og på Utøya var langt på vei et angrep på politisk aktivisme og folk som hadde sitt arbeid ved politiske myndigheter i sentrum av Oslo, mener Bjørgo.

–  To forskningsprosjekter, det ene forankra på C-REX i samarbeid med Telemarksforskning, det andre hos vår partner Politihøgskolen, skal se på trusler og trakassering mot både lokalpolitikere og nasjonale politikere, inkludert ungdomspolitikere. Dette er et breiere fenomen enn høyreekstremisme, og handler om alt fra lokaliseringssaker og bompenger til ulv og innvandring. Det er hva vi kan kalle enkeltsaksekstremisme, som vi ser genererer voldsomt sinne og kan føre til grov hets og alvorlige trusler, sier Bjørgo.

I dag er det ganske mange politikere, både lokalt og nasjonalt, som vurderer å slutte som en følge av trusler og hets, eller avholder seg fra å ytre sin mening i kontroversielle saker, ifølge senterlederen.

–  Politikerhets er blitt et betydelig demokratisk problem, sier han.

bombe i regjerningskvartalet

Etter bomben 22. juli 2011: Politi og brannmenn forsøker å få oversikt over skadene fra bomben. Regjeringskvartalet, i bakgrunnen, var målet. Bygninger rundt ble hardt skadet av angrepet. Høyblokka ble fullstendig ødelagt. (Foto: Samfoto)

Verdensledende forskningssenter

Neste år skal C-REX arrangere en konferanse om antistatlig ekstremisme, som vil ta for seg både trusler mot politikere så vel som ideologier som QAnon og Reichburger-bevegelsen. Et nytt spesialnummer om dette temaet skal lanseres mot slutten av 2022.

Det transnasjonale perspektivet på det høyreekstreme miljøet står i sentralt for C-REX, og forskere ved senteret skal samarbeide med Institutt for fredsforskning i prosjektet Reaching Out to Close the Border.

–  Å forstå de transnasjonale dynamikkene, blir et fokusområde for oss i tida som kommer, sier Anders Ravik Jupskås.

Han forteller at senteret i tillegg vil prioritere å utvide eksisterende datasett om høyreekstrem vold og terrorisme. Satsning på systematisk datainnsamling er noe de andre fagmiljøene rundt omkring i verden ofte ikke har ressurser til å gjøre, ifølge C-REX-forskeren.

–  Vi har mange folk hos oss og kan derfor samle mye data. Dette er også en fin måte å binde sammen forskere ved senteret på. Vi jobber sammen med datamaterialet, ut fra ulike problemstillinger og faglige innfallsvinkler, sier Jupskås.

Tore Bjørgo mener C-REX har spilt en viktig rolle i prosessen med å forstå under hvilke betingelser en tragedie som 22. juli kunne skje. Senteret vil fortsette  å produsere kunnskap som kan bidra til å forhindre at noe liknende skjer igjen, ifølge forskeren.

Finansieringa fra Norges forskningsråd løper fram til 2026. Men Bjørgo tror og håper senteret skal opprettholde aktiviteten, også etter den avsatte perioden.

–  Vi er blitt et verdensledende senter på høyreekstremisme, når det kommer til størrelse, output og vi leverer også godt på kvalitet. C-REX har vist sin eksistensberettigelse, sier han.

Erik Engblad

Tekst/foto

10 år etter 22. juli - les og lytt

Mer ...