Forside

Forskningen ved ESOP var fokusert rundt seks hovedområder.

Velferdsstaten

ESOPs ambisjon var å utforske bærekraften til sjenerøse velferdsstater, samt statenes spesifikke velferdsordninger. Hvilke faktorer bestemmer deres utvikling og deres økonomiske og politiske gjennomførbarhet?

Velferdsstater skaper verdifulle sikkerhetsnett, forsikring og omfordeling, men disse ordningene påvirker også befolkningens insentiver til å arbeide, spare og investere. Den politiske støtten for velferdsstaten avhenger blant annet av inntektsfordelingen. Kjønn spiller også en viktig rolle, da kvinner er sterke tilhengere av velferdsstaten. Betalingsviljen for skatt kan videre avhenge av hva velferdsstaten tilbyr og hvem som blir tilgodesett. Disse gjensidige avhengighetsmekanismene må forklares.

Sosial organisering

ESOPs ambisjon var å utforske samspillet mellom markeder, sosial likhet og arbeidstakeres trygghet. Ødelegger markedskreftene for sosiale reformer? Ødelegger sosiale reformer for effektivitet i markedene?

Det er en sterk sammenheng mellom hvordan økonomien er organisert, hvordan arbeidsplassen er organisert og hva slags kultur for tillit og samarbeid som preger et samfunn. Egalitære samfunn har vanligvis mindre hierarkisk oppbygde bedrifter. Denne arbeidsorganiseringen forsterker på sin side mekanismer som opprettholder egalitære trekk. Små sosiale forskjeller i samfunnet og på arbeidsplassen kan også forårsake mindre sosial konflikt, mer samhold, og dermed mer velfungerende samfunn med mer samarbeid. Viktigheten av gjensidig forsterkende mekanismer og konsistens blir ofte vektlagt i samfunnsøkonomi, men rammeverket er vanligvis begrenset til markedsmekanismen. Sammenhengene mellom de økonomiske, sosiale og politiske kreftene bør utforskes innenfor liknende rammeverk.

Utvikling og globalisering

ESOPs ambisjon var å forstå levedyktigheten til egalitære markedsøkonomier. Hvordan påvirker global konkurranse fordelingen av inntekt og velstand?

Spørsmål om egalitære samfunns levedyktighet er relevante for alle land, fattige og rike, egalitære og ikke-egalitære. Det finnes sammenhenger mellom likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling i alle land. Disse sammenhengene er like viktige for opprettholdelsen av europeiske velferdsstater som for muligheten for et egalitært samfunn mer generelt. Kan velferdsordninger som de nordiske bli introdusert i alle typer samfunn? Eller er de kun mulige i samstemte, homogene og utviklede land med en ekstraordinær forpliktelse til likhet? Har de nordiske erfaringene relevans for land som er konflikt-pregede, heterogene og fattige?

Vi studerer mulighetene for å implementere velferdsordninger i fattige land og i hvilken grad den nordiske modellen kan forstås som en utviklingsstrategi. Er en velferdsstat for de fattige mulig? Velferdsordninger er mest nødvendig der de er minst utviklet. Velferdsordninger i ekstremt fattige land kunne kanskje spilt en viktig rolle for økonomisk vekst, sosial rettferdighet og likestilling.

Inntekt og sosial mobilitet

ESOPs ambisjon var å forstå sammenhengene mellom økonomisk utvikling, fordeling og sosiale forskjeller. Hva er kostnaden og nytten av mer likhet?

I løpet av de siste 30 årene har sosial likhet og trygghet for arbeidstakere blitt opprettholdt i Norden, og den økonomiske veksten har vært på nivå med USA. I USA har økende ulikhet gått hånd i hånd med sosial splittelse og redusert velferd. I kontrast har de fleste europeiske land kun opplevd en beskjeden økning i ulikhet, men en kraftig økning i arbeidsledigheten. Samtidig har de nordiske landene i den samme perioden kombinert sosial likhet med god makroøkonomisk utvikling og full sysselsetting. For å studere hvilken rolle ulikhet spiller må vi først se på hva økonomisk teori predikerer for disse samfunnene. Vi kan deretter konfrontere de teoretiske hypotesene med de observerte mønstrene og trekke riktige konklusjoner.

Institusjoner og samfunnsmodeller

ESOPs ambisjon var å forstå samspillet mellom politikk, institusjoner og langsiktig utvikling. Hvilke sett av velferdsordninger og institusjoner kan føre til sosial likhet innenfor et konsistent system?

Sosial påvirkning og institusjonelle systemer som utfyller hverandre er viktig for å forstå moderne samfunn og den nordiske erfaringen. Visse velferdsordninger, institusjoner og adferder hører sammen og styrker hverandre. På lang sikt kan det virke som om samfunnsmessige anordninger kommer i bestemte sosialt og økonomisk organiserte pakker. Hva er mekanismene bak denne tendensen til at institusjoner er stabile over tid? Finnes det en universell sammenheng mellom likhet og økonomisk utvikling, eller henger likhet og velstand sammen kun under gitte institusjonelle forhold?

Grunnleggende spørsmål

Denne kategorien var overordnet og spente seg på tvers av de andre. Forskningen dekket utviklingen av teoretiske og empiriske metoder, klargjøring av konsepter og begreper, og oversikter.