Gnierindeksen - et mål på verdens gjerrighet
En person som samler seg en stor formue, men lever miserabelt, er en gjerrigknark. Et samfunn hvor de rike samler seg egne formuer, men lar de fattige leve miserabelt, er på samme måte et gjerrig samfunn. Gnierindeksen er et mål på et lands gjerrighet som er utviklet av Kalle Moene og Jo Thori Lind på Universitetet i Oslo.
Hva er Gnierindeksen?
Gnierindeksen er et mål på gjerrigheten i et land. Et samfunn må regnes som gjerrig dersom det er svært rikt og det samtidig er stor forskjell på fattig og rik. Dette gjenspeiles i en høy Gnierindeks. For de som er interessert i matematikk, defineres Gnierindeksen som
der h er andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen, \(\bar{Y}\) er gjennomsnittsinntekten i hele landet og \(\bar Y_p\) er gjennomsnittsinntekten til de fattige.
Gnierindeksen kan derfor forstås som det totale inntektsgapet som mangler for at alle de som i dag er fattige, skal kunne leve over fattigdomsgrensen.
Datamaterialet som er brukt for å regne ut Gnierindeksen kommer fra Verdensbankens World Development Indicators.
Har verden blitt mer gjerrig?
Hvis vi ser på fordelingen av inntekt i verden som helhet, kan vi undersøke hvordan Gnierindeksen har endret seg de siste 30 årene. Dette kan du se i grafen under. Totalt sett har verdens gjerrighet økt med omtrent 50% fra 1975 til 2005.
Denne grafen viser Gnierindeksen i verden fra 1975 til 2005. Den blå linjen viser Gnierindeksen, mens den grønne linjen viser inntekt per person. Samtidig som inntekten har økt, har altså verdens gjerrighet økt.
Hva skal til for å avskaffe fattigdom?
Fattigdom og ulikhet er et sentralt forskningsområde ved, og hva som skal til for å avskaffe fattigdom er selvsagt veldig vanskelig å svare på. Ved hjelp av Gnierindeksen kan vi imidlertid få et bilde av hvor mye penger som skal til for å bringe alle de fattige ut av fattigdom i et land.
Vi kan bruke den teoretiske skatteraten som et mål på dette. Den teoretiske skatteraten er den skattesatsen som måtte legges på inntekten til alle de ikke-fattige i et land for å skaffe nok inntekter til å bringe alle de fattige ut av fattigdommen. Denne teoretiske skattesatsen tar ikke hensyn til at det ikke alltid er mulig å gjøre en slik enkel omfordeling uten effektivitetstap. Men satsen gir likevel et bilde på hvor mye som skal til for å gjøre noe med fattigdommen i verden. I kartet på toppen av siden kan du utforske den teoretiske skatteraten i ulike land.