Ellen Vrålstad, Mille Marie Isaksen Lillemoen og Erlend Jørgensen mottar stipend fra ARENA for å skrive sine oppgaver i tilknytning til tre av ARENAs forskningsprosjekter.
– I oppgaven min ønsker jeg å undersøke hvordan offentlig-private samarbeid blir formet av implementering av EUs Green Deal i Norge og Danmark, to nordiske land med vidt forskjellige tilknytning til EU, sier Mille Marie Isaksen.
Isaksen Lillemoen tar en dobbel mastergrad ved King’s College London og LUISS Guido Carli i Roma, hvor hun studerer Policies and Governance in Europe. Ved ARENA er hun tilknyttet forskningsprosjektet 'Governing under turbulence: The European Green Deal and implications for Norway' (DEAL).
I Isaksen Lillemoens komparative masteroppgave vil hun belyse hvordan politiske og institusjonelle forhold påvirker samspillet mellom aktører og påfølgende overholdelse av EUs klimamål gjennom de ulike fasene av overgangen til fornybar energi, forklarer Isaksen Lillemoen. Isaksen Lillemoen er motivert av å undersøke hvilke styringstiltak som er mest virkningsfulle i forvaltning av energiomstillingen.
– DEAL-prosjektet tilbyr en unik mulighet til å dra nytte av min lidenskap for norsk energiomstilling, spesialkunnskap om EU-utvikling og arbeidserfaring fra energibransjen, sier hun.
Om studentstipendet
- Hvert år tilbyr ARENA stipend til masterstudenter som skriver oppgave innenfor vårt forskningsfelt.
- Studentene mottar veiledning fra en av ARENAs forskere, kontorplass, mulighet for å få masteroppgaven publisert som ARENA-rapport og 20.000 kroner.
- Se alle avsluttede masterprosjekter her.
- Følg oss for å få med deg neste års utlysning.
Hva tenker politiske partier om demokrati?
Erlend Jørgensen er student i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han skriver masteroppgave om de ideologiske demokratiske synene til norske og svenske regjeringspartier, og er tilknyttet prosjektet ‘The Representative Disconnect: Diagnosis and Strategies for Rectification’ (REDIRECT).
– På bakgrunn av at partiidentifikasjon og partimedlemskap har sunket kraftig over lang tid og partiene samtidig har blitt mer profesjonaliserte og overnasjonale, har avstanden mellom partiene og befolkningen økt, sier Jørgensen.
– Mens denne utviklingen har funnet sted, har den normative demokratilitteraturen beveget seg i motsatt retning, fra å henspille seg på et minimum av folkelig involvering til å i dag i stor grad rette seg mot aktiv borgerinvolvering,» fortsetter han.
Han mener det likevel i stor grad er uklart hva partiene faktisk mener om denne utviklingen og hvordan de manøvrerer seg i dette endrede landskapet, dette til tross for deres sentrale rolle i det moderne demokratiet.
– Jeg skriver oppgaven min om denne tematikken fordi jeg synes denne strukturelle endringen av demokratiet er særlig interessant, den ligger som et underliggende moment i en lang rekke politiske konflikter og vi finner dessuten denne utviklingen igjen ikke bare i Norge og Sverige, men i hele Europa, sier Jørgensen.
En casestudie om grensen mellom Belarus og EU
Ellen Vrålstad har vært tilknyttet forskningsprosjektet ‘Deporting Foreigners: Contested Norms in International Practice’ (NORMS) siden februar i år.
Hun er masterstudent ved programmet Theory and Practice of Human Rights på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Vrålstad skriver om menneskerettigheter og instrumentalisering av migranter, med fokus på situasjonen som oppsto på grensen mellom Belarus og EU i 2021.
– I dette tilfellet, hvor Belarus ble anklaget for å konstruere en migrasjonskrise ved grensen mot EU for politiske formål, ble migranter utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd av myndigheter på begge sider av grensen, sier Vrålstad.
– Jeg ble interessert i saken fordi den er et eksempel på hvordan politiske aktører strategisk omdefinerer menneskerettighetsforpliktelsene sine overfor migranter når de står overfor migrasjonstilstrømninger, fortsetter hun.
Vrålstad forklarer at litteraturen viser hvordan statlige aktører søker å rettferdiggjøre politikk som krenker migranters rettigheter ved å påstå at slike tiltak er nødvendige for å beskytte nasjonal sikkerhet, men også - paradoksalt nok - for å beskytte migrantene selv.
– Jeg prøver å bruke noe av denne innsikten på situasjonen ved EU-Belarus-grensen i 2021, ved å analysere tiltakene som ble gjort fra et menneskerettighetsperspektiv og undersøke hvordan aktørene rettferdiggjorde sine tiltak i offentlige uttalelser om hendelsene, avslutter hun.