Om
Konstitusjoner utvikles alltid i en internasjonal kontekst. Det finnes ikke konstitusjonalisme i én stat. Dette var ikke tilfelle i 1814 og er ikke det i noen mindre grad i dag. Rettsutviklingen utenfor nasjonalstaten er stor. I Europa er dette særlig en konsekvens av EU. Dette er en institusjon som mange analytikere og beslutningstagere forstår som en konstitusjonell orden.
Norge er ikke medlem av EU, men er uansett nært knyttet til unionen. Først og fremst gjennom EØS-avtalen, men også gjennom Schengen og en rekke andre avtaler.
NORCONE-prosjektet undersøker hvordan Norges konstitusjonelle utvikling er knyttet opp til og påvirket av EU. Prosjektet varer i to år og avsluttes i 2013.
Mål
Hovedformålet med dette prosjektet er å analysere EUs konstitusjonelle utvikling og implikasjonene for Norge. Hva er muligheten for borgernes evne til selvstyre gjennom rett og politikk?
Bakgrunn
Utgangspunktet for dette prosjektet er utfordringer og muligheter for demokratiet i Europa. Den internasjonale utviklingen reiser spørsmål om forholdet mellom konstitusjon og suverenitet. Den utfordrer ideen om at statenes suverenitet sikrer et konstitusjonelt styresett, og dermed innbyggernes rettigheter og interesser som i tur både muliggjør og rettferdiggjør demokratiet.
I det siste tiåret har det vært en betydelig utvikling av rettighets- og lovsystemer utover nasjonalstaten. Menneskerettighetene har blitt institusjonalisert i internasjonale domstoler, i tribunaler og i økende grad i overnasjonale institusjoner over og utenfor staten, med ressurser til å håndheve etterlevelse av normer.
Denne utviklingen har først avgrenset og deretter redefinert prinsippet om statssuverenitet. I Europa har denne utviklingen vært særlig sterk som følge av EUs utvikling, en organisasjon som er i stand til å håndheve rettighetsbeskyttelse. Hva er implikasjonene av den europeiske integrasjonsprosessen for Norges konstitusjonelle demokrati? Dette prosjektet undersøker den bredere rettsliggjøringsprosessen, den norske grunnlovens rolle og status i et slikt system og de demokratiske implikasjonene av dette.
I Europa er EU en overnasjonal organisasjon som har bidratt til å temme den internasjonale konflikttilstanden mellom stater. Dette skjer gjennom å strukturere samhandlingen dem imellom. Det er en struktur der de delvis har oppgitt sin suverenitet. Dette kan ha dramatisk effekt på norsk demokrati, ettersom Norge er knyttet til EU gjennom et omfattende sett med avtaler.
Relevante publikasjoner
- Claes, D.H. og Tranøy, B.S. (red.) (1999) Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen, Oslo: Fagbokforlaget.
- Egeberg, M. (red.) (2006) Multilevel Union Administration: The Transformation of Executive Politics in Europe, Basingstoke: Palgrave Macmillan.
- Eriksen, E.O. (2011) 'Democracy lost. The EEA Agreement And Norway's Democratic Deficit', i H. Høibraaten og J. Hille (red.), Northern Europe and the Future of the EU. Nordeuropa und Die Zukunft der EU, Berliner Wissenschafts-Verlag GmbH, s. 113-130.
- Eriksen, E.O. (2009) The Unfinished Democratization of Europe, Oxford: Oxford University Press.
- Eriksen, E.O. (2009) 'EØS, Norge og demokratiet', Kritisk juss 35(3), s. 230- 243.
- Eriksen, E.O. (2008) 'Norges Demokratiske underskudd', Nytt Norsk Tidsskrift 25(4), s. 368-379.
- Eriksen, E.O. og Fossum, J.E. (2011) 'Bringing European Democracy Back In – Or How to Read the German Constitutional Court’s Lisbon Treaty Ruling', European Law Journal 17(2), s. 153-171.
- Eriksen, E.O., Fossum, J.E. and Menéndez, A.J. (2004) (red.) Developing a Constitution for Europe, London: Routledge.
- Finstad, F.B. (2008) 'Norges tilknytning til EUs justis- og innenrikspolitikk', Nytt Norsk Tidsskrift 25(4), s. 336-47.
- Fossum, J.E (2010) 'Norway’s European "gag rules"', European Review 18(1), s. 73-92.
- Fossum, J.E. (2008) 'Constitutional patriotism: Canada and the European Union', i Mouritsen, P. og K.E. Jørgensen (red.) Constituting Communities - Political Solutions to Cultural Difference, London: Palgrave, s. 138-161.
- Fossum, J.E. (2007) 'On democratizing European Constitution Making: Possible lessons from Canada’s experience', Supreme Court Law Review, 37:343-381. Også tilgjengelig i: Mitchell, G., Peach, I., Smith, D. og J.D. Whyte (red.) A Living Tree – The Legacy of 1982 in Canada’s Political Evolution, Markham, Ontario: LexisNexis, s. 707-745.
- Fossum, J.E. og Holst, C. (2010) 'Progressive Nationalism? Norwegian Intellectuals and Europe', i J. Lacroix og K. Nicolaidis (red.), European Stories Intellectual Debates on Europe in National Contexts, Oxford University Press, s. 277–293.
- Fossum, J. E. og Menéndez, A.J. (2012), 'Democracy and Constitution making in the European Union', i E.O. Eriksen og J. E. Fossum (red.), Rethinking Democracy and the European Union, Routledge.
- Fossum, J.E. og Menéndez, A. J. (2011) The Constitution’s Gift, Boulder, Co.: Rowman and Littlefield
- Sjursen, H. (2008) 'Fra bremsekloss til medløper Norge i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk', Nytt Norsk Tidsskrift 25(4), s. 323-335.
- Sjursen, H. (2006) 'The EU as a “Normative” Power: How Can this Be?', Journal of European Public Policy 13(2), s. 235-51.
- Trondal, J. (2010) An Emergent European Executive Order, Oxford: Oxford University Press.
Tidligere arrangementer
Debatt: EU og grunnlovene
Tid og sted: 4. nov. 2014 18:00 – 20:00, Litteraturhuset i Oslo (Wergeland)
Dagens sammenveving av europeisk og nasjonal lovgivning savner historisk sidestykke og har gitt opphav til en ny politisk orden i Europa. Dette har konsekvenser for nasjonale demokratier og grunnlover. Tas utviklingen alvorlig nok?
Novembergrunnloven av 1814 forankret Unionen med Sverige. Sveriges Karl Johan ønsket å gjøre 4. november til norsk nasjonaldag og hadde som mål å skape en enhetlig union. Selv i dette lys synes det klart at dagens sammenveving mellom europeisk og nasjonal lovgivning savner historisk sidestykke.
Den 4. november 1814 ble Norges ferske Grunnlov revidert for å kunne etablere Unionen med Sverige. I dag griper internasjonale forhold og rammebetingelser mye mer direkte inn i de nordiske landenes indre forhold enn hva tilfellet var for 200 år siden. Landene er også tettere integrert nå enn de var da.
Særlig den europeiske integrasjonsprosessen har konsekvenser for de fleste aspekter ved norsk styresett og samfunnsliv, selv om Norge ikke er EU-medlem. Hvordan forholder norske lovgivere seg til dette komplekse landskapet? Hvilken rolle og funksjon kan nasjonale grunnlover ha når vi med EU også har et overnasjonalt nivå av lovverk å forholde oss til? Hvordan står det til i våre naboland og EU-medlemmer Sverige og Danmark?
ARENA inviterer til politisk debatt på Litteraturhuset om dagens Europa og de skandinaviske landenes EU-tilknytninger.
Poul Skytte Christoffersen, tidligere dansk toppdiplomat, innleder debatten. Samme dag som han gikk av med pensjon som EU-ambassadør 1. august i år, etterlyste han mot fra danske politikere til å ta debatten om Danmarks forhold til EU.
Hva er vel mer rimelig enn å markere 200-års jubileet for Novembergrunnloven ved å utfordre parlamentarikere fra Sverige, Danmark og Norge til å ta nettopp denne debatten? Tas dagens grunnlovskontekst og utfordringer alvorlig nok?
Panel
- Poul Skytte Christoffersen, tidligere dansk toppdiplomat i EU
- Steen Gade, Sosialistisk Folkeparti, Folketinget
- Daniel Tarschys, emeritusprofessor, tidligere Riksdagen og Europarådet
- Jette Christensen, Arbeiderpartiet
- Liv Signe Navarsete, Senterpartiet
- Michael Tetzschner, Høyre
- Kjetil Wiedswang, Dagens Næringsliv
Demokratisk konstitusjonalisme i Europa
Tid og sted: – , Aud. 1, Universitetsbiblioteket, Blindern
Som del av Grunnlovsjubileet i 2014 arrangerer ARENA en bredt anlagt og flerfaglig konferanse med vekt på nasjonalstatenes innvevning i den europeiske integrasjonsprosessen.
Den 4. november 1814 ble Norges ferske Grunnlov revidert for å kunne etablere Unionen med Sverige. I dag griper internasjonale forhold og rammebetingelser mye mer direkte inn i de nordiske landenes indre forhold enn hva tilfellet var for 200 år siden.
ARENA inviterer til to åpne arrangementer som del av den internasjonale konferansen Democratic Constitutionalism in Europe i Oslo 4.-6. november 2014.
Konferansen består av en åpen konferansedag med foredrag og paneldebatt på Blindern, en politisk debatt på Litteraturhuset og en serie med workshops de to påfølgende dagene.
Grunnlovskonferanse på UiO
Konferansen Democratic Constitutionalism in Europe tar for seg betingelsene for folkestyret i lys av den europeiske integrasjonsprosessen. Hva har skjedd med det lovbaserte samarbeidet i Europa etter eurokrisen? Har reformprosessen stoppet opp eller blitt reversert? I forlengelsen av dette løftes det frem temaer om effektene på Norge av utviklingen i EU.
Første halvdel går under tittelen What form of democracy is possible in today’s Europe? og åpnes av stortingspresident Olemic Thommessen. Hva er EUs konstitusjonelle karakter? Hvordan står det til med demokratiet i Europa i dag? Hvilke konsekvenser har eurokrisen hatt for demokratiet både på nasjonalt og overnasjonalt nivå?
Den den tyske jusprofessoren Christian Joerges vil belyse hva som har skjedd med EUs rettslige status i lys av krisen, og Oxford-professor Kalypso Nicolaïdis diskuterer demoicracy som et alternativ til democracy i EU, et begrep som illustrerer at unionen ikke består av ett folk (demos), men flere folk (demoi).
Under tittelen Is the EU the only game in town? vies konferansens neste halvdel til å diskutere hvilke reelle muligheter stater i Europa har. Er det andre alternativer enn EU for nasjonalstatene i dag? Hvilke konsekvenser har det å være et tett integrert ikke-medlem som Norge? Hvordan er situasjonen i Sveits, som heller ikke er med i EØS? Hvilke implikasjoner har krisen for EU-medlemmer og ikke-medlemmer?
Her innleder Ingvild Næss Stub, statssekretær for EU/EØS-minister Vidar Helgesen, om Norge og EU. Vi får også et innlegg fra Erik Oddvar Eriksen, som kaller grunnlovsjubileet en «feiring med bismak» og fra den sveitsiske statsviteren Joachim Blatter, som ser nærmere på Sveits sin EU-tilknytning og hvorvidt den kan fungere som modell. Deretter åpnes det for en paneldebatt med internasjonale eksperter på EU, konstitusjonell rett, internasjonal og EU-rett; Bruno de Witte, Carol Harlow, Harm Schepel, Daniel Thym og Imelda Maher.
Politisk debatt: Tas dagens utfordringer på alvor?
På kvelden blir det debatt om EU og de nordiske grunnlovene på Litteraturhuset. Hva betyr dagens sammenveving av europeisk og nasjonal lovgivning for ideen om nasjonalt demokrati? Vi utfordrer parlamentarikere fra Sverige, Danmark og Norge: Tas dagens grunnlovskontekst og utfordringer alvorlig nok?
I panelet sitter Jette Christensen (Ap), Michael Tetzschner (H) og Karin Andersen (SV), i tillegg til danskene Steen Gade og Poul Skytte Christoffersen og svenske Daniel Tarschys. Kjetil Wiedswang fra Dagens Næringsliv stiller også. Han tror at debatten om Norges forhold til EU er uunngåelig når Norges medlemskap i EUs finansbyråer etter alt å dømme blir en realitet.
Konferansen er knyttet til det NFR-finansierte grunnlovsprosjektet Den norske grunnloven i en europeisk kontekst (NORCONE). Den er en del av Stortingets og UiOs hovedprogram for jubileumsåret 2014.
Program
Tir 4. november
Konferanse: Democratic Constitutionalism in Europe (kl. 9-16)
Debatt: EU og grunnlovene (kl. 18-20)
Ons 5. og tor 6. november
Workshop: Law and democracy in Europe
Workshop: The European executive order
Workshop: Europe’s social substrate
Workshop: Constitutionalising European foreign and security policy?
EUs ikke-medlemmer: innlemmelse uten medbestemmelse?
Tid og sted: – , Philanthropy House, Rue Royale 94, Brussel
NORCONE-prosjektet arrangerer en formidlingskonferanse i Brussel om konstitusjonelle sider ved Norges forhold til EU. Denne vil finne sted i Philanthropy House i Brussel 23. juni.
Norge er EUs nærmeste ikke-medlem. Gjennom Norges økonomiske og kulturelle nærhet til Europa og gjennom avtaler som EØS og Schengen er Norges innveving i EUs politiske, økonomiske og juridiske samarbeid så omfattende at det innvirker på alle politikkområder og alle nordmenns hverdagsliv. I tillegg til økonomiske og praktiske konsekvenser har denne nærheten til EU viktige konstitusjonelle implikasjoner.
Med utgangspunkt i funnene fra boken Det norske paradoks, som kom på Universitetsforlaget tidligere i år og presenterer funn fra NORCONE-prosjektet, er hensikten å løfte fram en debatt om de prinsippielle sidene ved Norges forhold til EU, men sett både fra en norsk og en europeisk synsvinkel. Perspektiver fra andre assosierte ikke-medlemmer som Sveits vil også diskuteres.
Program
14:00
Welcome and introduction
Christopher Lord, ARENA
Norway’s EU affiliation: Democratic self-harm?
Erik Oddvar Eriksen, ARENA
Surrogate representation in Brussels
John Erik Fossum, ARENA
The paradox of an outsider: Depoliticized citizenship
Espen D. H. Olsen, ARENA
Democracy or action capacity? Norway-EU relations in foreign and security policy
Helene Sjursen, ARENA
15:25
The EEA and the case law of the ECJ: Incorporation without participation?
Halvard Haukeland Fredriksen, University of Bergen
The EEA vs. bilateral agreements: The Swiss case
René Schwok, University of Geneva
The expansion of the EU’s economic community: Lessons for the neighbours
Sieglinde Gstöhl, College of Europe
16:10
Panel debate
Chair: Christopher Lord
EU og det norske paradoks
Tid og sted: 17. mars 2014 19:30, Litteraturhuset
I år markeres både 200-årsjubileet for den norske Grunnloven og 20-årsjubileet for EØS-avtalen. ARENA inviterer til debatt på Litteraturhuset om boken Det norske paradoks, og spør: Er det Norges eller EUs grunnlov som gjelder?
Samtidig som 200-årsjubileet for den norske Grunnloven markeres bredt er det også 20 år siden EØS-avtalen trådde i kraft. Både EØS-avtalen og en rekke andre avtaler med EU utvikles og utvides stadig, og få er klar over hvor sterkt integrert Norge er i Europa i dag. Hva betyr dette for norsk demokrati og folkestyre? Hva betyr det for Grunnlovens status og rolle? Er det Norges eller EUs grunnlov som gjelder i Norge anno 2014?
ARENA inviterer til debatt på Litteraturhuset om boken Det norske paradoks: Om Norges forhold til Den europeiske union.
Det blir korte innlegg av noen av forfatterne i boken og innspill fra inviterte kommentatorer, før vi åpner for debatt.
Program
19:30 Norges EU-tilknytning: En selvbeskadiget demokratisk prosedyre
19:30 Erik Oddvar Eriksen
19:30 Hvorfor følger ikke Stortinget Grunnloven?
19:30 Eirik Holmøyvik
19:30 Surrogatrepresentasjon i Brussel
19:30 John Erik Fossum
19:30 Norges tilslutning til EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk
19:30 Helene Sjursen
Kommentarer ved:
Kristin Clemet, Civita
Sten Inge Jørgensen, Morgenbladet
20:30 Debatt
Ordstyrer: Kjetil Wiedswang, Dagens Næringsliv
200 år med Grunnloven - må historien skrives på nytt?
Tid og sted: 10. jan. 2014 10:00 – 16:00, Den Norske Opera & Ballett, sal 2
Forskningssatsingen for grunnlovsjubileet 2014 arrangerer formidlingskonferanse i Operaen i Oslo, 10. januar 2014. Her vil blant andre Erik Oddvar Eriksen presentere ARENAs forskning om den norske grunnloven i en europeisk kontekst.
Tre hovedspørsmål har vært sentrale for Forskningsrådets satsing til grunnlovsjubileet:
- Hva skjedde i 1814, egentlig?
- Hva er de lange linjene gjennom 200 år i omdanningen fra borgerlig frihets- og rettsstat til velferdsstat?
- Hva er dagens konstitusjonelle utfordringer og dilemmaer?
Konferansen som innleder jubileumsåret vil både presentere nytt stoff fra 1814 og nye tolkninger av det som skjedde. Den vil også drøfte aktuelle problemstillinger som forholdet mellom Grunnloven og menneskeretter og Norges spesielle forhold til EU.
Konferansen legger opp til dialog mellom forskere av ulike generasjoner, mellom forskere og journalister og forskere og politikere. Målet med konferansen er å legge et godt grunnlag for en diskusjon om grunnleggende spørsmål for det norske samfunnet gjennom hele jubileumsåret.
ARENAs prosjekt Den norske grunnloven i en europeisk kontekst (NORCONE) er et av forskningsprosjektene som er finansiert av Norges forskningsråds satsing for grunnlovsjubileet 2014, og forskningen herfra vil på konferansen presenteres av Erik Oddvar Eriksen under tittelen "Den paradoksale norske EU-tilknytning".
Grunnloven i internasjonalt perspektiv
Tid og sted: 25. okt. 2013 09:00 – 15:00, Domus Media, Auditorium 13
Den 25. oktober 2013 arrangerte ARENA et dagsseminar for lærere om den norske Grunnloven i internasjonalt perspektiv. Blant spørsmålene var om Europa, som har vært så sentralt for utviklingen av Grunnloven og demokratiet i Norge, i dag utgjør den største trusselen mot konstitusjonelt demokrati i Norge?
200-års jubileet for den norske Grunnloven i 2014 er en viktig milepæl og anledning til å reflektere over Grunnlovens og demokratiets rolle og status. ARENA ønsket derfor å tilby et seminar for lærere i samfunnsfag og historie som ønsket å lære mer om effektene av Norges tilknytning til EU for norsk konstitusjonelt demokrati, og om Grunnlovens idégrunnlag og historie, i forkant av jubileumsåret.
Salen var fylt av lærere fra ungdomstrinnet og videregående skole, men også gjester fra Stortinget, departementer, andre forskningsmiljøer og organisasjonslivet hadde funnet veien til Domus Media på Karl Johan i anledning seminaret.
Professor John Erik Fossum fra ARENA organiserte seminaret sammen med Alf Tomas Tønnessen, president i ASANOR (American Studies Association of Norway).
Idegrunnlag, historie og sammenlignende kontekst
Grunnloven uttrykker de sentrale prinsipper og verdier som konstituerer et samfunn. Den norske Grunnloven er en av verdens eldste, og er i likhet med moderne grunnlover basert på universelle prinsipper, som individuell frihet, likhet for loven, toleranse, tanke- og ytringsfrihet.
Seminarets første del rettet fokuset mot det idéhistoriske grunnlaget til den norske Grunnloven og den historiske konteksten som den oppstod i.
Eidsvollsmennenes forbilder
Professor Ola Mestad fra Senter for europarett, UiO, og leder av Forskningsrådets komité for grunnlovsjubileet 2014, så spesielt på forbildene til Eidsvollsmennene og hvor ideene deres kom fra. Den norske grunnloven var den siste revolusjonsgrunnloven som ble vedtatt, og debatten blant Eidsvollsmennene var tydelig del av en større internasjonal debatt. Mestad viste både til amerikansk, fransk, britisk og norsk-dansk påvirkning.
Innholdet representerte standard grunnlovstenkning for perioden, og for å illustrere den historiske tidsånden Grunnloven ble skrevet i, viste Mestad til at tidsskriftet Minerva, som kom med hyppige rapporter fra USA, brukte begrepet «diktator» i forsøket på å forklare det nye amerikanske presidentembetet i 1787 – referanserammen var Romertiden.
USA som inspirasjonskilde 1776-1814
Bård Frydenlund, forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO, sammenlignet frigjørings- og grunnlovsprosessene i USA og Norge. Den politiske revolusjonen var kanskje større i Norge enn i USA, ettersom alt var mer konsentrert her og skjedde i løpet av ett år. I begge land var det revolusjoner på toppen av samfunnet, men selv om det ikke var noen sosial revolusjon ble grunnlaget lagt for folkelig representasjon som ga nye sosiale grupper tilgang til politiske arenaer.
I likhet med Mestad pekte også Frydenlund mot den amerikanske grunnloven og delstatenes lover som inspirasjonskilde for den norske. Prosessene skilte seg derimot også på flere områder, blant annet var vilkårene for revolusjonene forskjellige. Ulikhetene var også store når det gjelder partiene og valgfraksjonene på grunn av ulik grad av politisk modning.
Kvinners stemmerett og valgbarhet
Med årets 100-årsjubileum for kvinners stemmerett som bakteppe bidro Helga Hernes (seniorrådgiver, PRIO) til å trekke linjer fremover gjennom fokus på argumentasjonen for og imot kvinners stemmerett og valgbarhet fra før 1913 og fremover. Hun belyste hvordan oppfatninger og begrepsbruk bidro til en historisk utestenging av kvinner. Rettigheter var knyttet til kvinners status som «borgere» og «personer», og det var først i 1913 at borgerbegrepet ble kjønnsnøytralt.
Etter å ha fått stemmerett skulle det likevel gå mange tiår før kvinner ble representert i det politiske liv, på Stortinget og i regjering, og det var først på 70-tallet at kvinner argumenterte for sin valgbarhet. Hernes viste at de samme argumentene kunne gjenkjennes i forkant av 1913 og på 1970-tallet, og klassifiserte dem i tre kategorier: rettferdighetsargumenter, ressursargumenter (man går glipp av kvinners erfaringsgrunnlag) og interesseargumenter (kvinner har andre politiske prioriteringer enn menn).
USA som inspirator i dag?
Professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved UiO, Ole O. Moen, også tidligere visepresident i ASANOR, tok en annen innfallsvinkel da han så på dagens amerikanske politiske system og spurte om USA fortsatt er en viktig kilde til inspirasjon. Det amerikanske systemet er preget av en grunnlovskonservatisme som gjør folk uvillige til å endre konstitusjonen, selv for å bøte på åpenbare svakheter. Særlig viste han til flere valgtekniske svakheter som bidrar til det han kalte «et betenkelig demokratiunderskudd».
Moen pekte også på andre svakheter ved det politiske systemet: prøvingsretten er udemokratisk, småstater er overrepresentert, det drives ikke valgkamp i store stater, og pengebruken i valgkamp er i fri flyt. Han konkluderte med at USA ikke er inspirator for demokrati i dag. Det nasjonale mottoet «out of many, one» stemmer rett og slett ikke i dag, hevdet han.
Den europeiske utfordring
Seminarets andre del diskuterte hvilke effekter Norges tilknytning til EU har for norsk konstitusjonelt demokrati. Spørsmålet mange reiser i dag er nemlig om det samme Europa som stod så sentralt i dannelsen og utviklingen av den norske Grunnloven og det norske demokratiet, utgjør den største trusselen mot konstitusjonelt demokrati i Norge i dag. Mange hevder at globalisering og europeisering bidrar til å undergrave statlig suverenitet og demokratisk selvbestemmelse.
Er Grunnloven satt til side?
Christoffer C. Eriksen, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO, startet med å se på om den måten Norge forholder seg til EU på har satt Grunnloven til side. I utgangspunktet mente han at svaret var et soleklart «nei»; formelt sett har statsmakten stort sett myndigheten i behold.
Samtidig kom han inn på flere problematiske sider ved Norges forhold til EU, og anerkjente at den reelle myndighetsoverføringen til EU ikke er ubetydelig. De fleste jurister ser imidlertid ut til å mene at Grunnloven ikke settes til side av dette, og det som er av kritikk dreier seg hovedsakelig om at overføring av myndighet skjer uten at prosedyren i § 93 anvendes, påpekte Eriksen.
Men selv om diskusjonene om Grunnloven er satt til side eller ikke, ser ut til å ha begrenset interesse for politikere og allmennheten, har den ikke bare akademisk interesse, fortsatte han. Når folkesuvereniteten feies til side, og jurister og politikere aksepterer å la norske lover og forskrifter bli kopier av EUs lovgivning blir det uklart på hvilket grunnlag norske lover og regler fortjener anerkjennelse, avsluttet Eriksen.
En selvbeskadiget demokratisk prosedyre
Professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA plukket opp denne tråden ved å understreke at Grunnloven ikke bare må ses formelt, men som uttrykk for en særlig grunnlovsidé. Borgere likestilles og gis rettigheter de kan bruke mot staten, med demokratiske prosesser for å realisere dette. Han pekte på at EØS-avtalen innebærer en suverenitetsavståelse som ikke kan stoppes, den er dynamisk og utvides stadig til nye områder.
Valg av prosedyre på Stortinget er viktig, i følge Eriksen, fordi det angår Grunnlovens status og rettslige stilling. Han viste til at § 93 ble innført som en hasteparagraf på 1960-tallet i påvente av norsk EU-medlemskap, noe som ikke har gjort den anvendelig i forbindelse med Schengen eller andre avtaler med EU. Etter Eriksens mening burde Stortinget følge § 112 for grunnlovsvedtak fremfor § 26 som kun krever simpelt flertall og som brukes i dag. § 112 handler om grunnlovsendringer, og det er på denne måten flere av EUs medlemsstater har tilpasset seg EU.
Han karakteriserte videre EØS-avtalen som en husmannskontrakt, fordi myndigheter og borgere mangler representasjon i EUs beslutningsorganer. Avtalen bryter med grunnlovsideen om selvstyre ettersom Norges innbyggere underlegges rettsakter som de selv ikke har innflytelse over. Slike prinsipielle overlegninger er stort sett fraværende i dagens debatt, hevdet han, mens pragmatisk tilnærming er stikkordet for det som har skjedd. Vi har å gjøre med en «demokratisk selvskading», konkluderte Eriksen, ettersom vårt tilknytningsforhold er basert på valg som kunne vært annerledes, og mindre skadelig fra et folkesuverenitetsperspektiv.
Tilbake til før-demokratisk representasjon?
Professor John Erik Fossum fra ARENA, som organiserte seminaret, avsluttet dagen med å rette fokus mot den parlamentariske styringskjeden, og påpekte at hvis folket ikke kobles opp mot det politiske systemet kan det ikke lenger kalles selvstyre. Norge har ulike former for representasjon i EUs organer, blant annet i forberedende komiteer og i parlamentariske forum. Men dette er ikke politisk valgt representasjon, og Fossum diskuterte de demokratiske utfordringene ved dette.
Argumenter om at EUs regelverk bare gjelder teknisk harmonisering og lite kontroversielle saker, eller at beslutningsprosessene er kunnskapsbaserte, overbeviser ikke, mener Fossum. Han problematiserte dette ved å vise til at det er vanskelig i politikken å forutsi hva som blir politisert, og at det må være muligheter for kontroll. Selv om Stortinget formelt vedtar lovene er det representanter i EU som i realiteten fatter beslutninger på vegne av norske borgere.
Han viste hvordan norske myndigheter har jobbet for surrogatrepresentasjon i EU, dvs. de forsøker å få representanter i EU til å «tale Norges sak». Her er det imidlertid ingen mulighet til å holde noen ansvarlig. Han problematiserte også tilnærmingen som går ut på å øke handlingsrommet ved å komme tidligere inn i prosessen. Dette vil i praksis styrke den utøvende makts allerede sentrale stilling, og vil neppe bidra til å involvere borgerne mer i beslutningsprosessene, hevdet han. Mangelen på politisk representasjon er i høy grad problematisk for Norge, avsluttet han, og medfører et tap av suverenitet som kan sammenlignes med før-demokratisk representasjon.
Det norske paradoks
Salen var fylt av engasjerte tilhørere, og debatten i etterkant kom blant annet inn på alternative tilknytningsformer til EU for Norge og demokratiske aspekter ved EU.
Terje Lien fra Senter for IKT i utdanningen, og redaktør for minstemme.no, presenterte også nettstedet som tilbyr faglige ressurser og oppgaver til bruk i barnehage og skole i forbindelse med stemmerettsjubileet og grunnlovsjubileet. Nettstedet henvender seg både direkte til barn og unge, men spesielt også til lærere som oppfordres til å ta i bruk ressursene på nettsiden i undervisningen.
Seminaret var organisert innenfor rammen av ARENAs grunnlovsprosjekt Den norske grunnloven i en europeisk kontekst (NORCONE). Temaene som ble diskutert på seminarets andre del, om Norges tilknytning til EU og effektene for norsk konstitusjonelt demokrati, tas opp i større bredde i boken «Det norske paradoks: om Norges forhold til Den europeiske union». Boken er redigert av John Erik Fossum og Erik Oddvar Eriksen og kommer på Universitetsforlaget i januar 2014.
Hvorfor skal vi feire Grunnloven i 2014?
Tid og sted: , Litteraturhuset i Oslo
Forskningsrådet arrangerer et konfrontasjonsmøte der John Erik Fossum utfordrer stortingsrepresentant Michael Tetzschner om hvorfor den norske Grunnloven i det hele tatt skal feires i 2014.
Forskningsrådet arrangerer i høst en serie konfrontasjonsmøter i forkant av Grunnlovsjubileet. Her inviterer de til debatt om sentrale spørsmål om Grunnloven og dens betydning som det står strid om blant forskere, fagfolk og politikere.
På det første møtet spør de hvorfor vi i det hele tatt skal feire Grunnlovens 200-års jubileum. Vil det bli en ren hyllest av Grunnlovens opphøyde status eller kan det øke engasjementet rundt demokratiet? Er det mulig å skape folkelig oppslutning rundt jubileet?
Statsviter John Erik Fossum ved ARENA Senter for europaforskning, utfordrer stortingsrepresentant Michael Tetzschner.
