Hvordan holde ekspertene ansvarlige?

Det er bred enighet om behovet for en kunnskapsbasert forvaltning, men eksperter opptrer ikke alltid rent faglig og nøytralt. ARENA-forskere har undersøkt hvordan eksperter kan holdes ansvarlige. 

Bildet kan inneholde: musiker, interiørdesign, kunstner, kunst, dress.

Seniorforsker Tobias Bach og Professor Erik O. Eriksen deltok i panelet om demokrati og ekspertise sammen med ordstyrer Åse Gornitzka, prorektor ved UiO. De to andre deltakerene Andreas Eriksen (lengst til venstre) og Christopher Lord deltok via Zoom (Foto: Ola Gamst Sæther)

Uavhengige ekspertorgan står svært sentralt i de fleste moderne demokratier. I Norge  er Finanstilsynet, Folkehelseinstituttet og Norges bank eksempler på slike organer med uavhengige eksperter. Disse skal opptre profesjonelt og nøytralt på armlengdes avstand fra regjering og parlament. De buker skjønn og har makt. Hvordan kan vi sørge for at ekspertene holdes ansvarlige?

Dette var tema på et seminar i regi av Partnerforum 19. januar. Her presenterte ARENA-forskerne Erik O. Eriksen, Tobias Bach, Chris Lord og Andreas Eriksen ny forskning fra boken The Accountability of Expertise (Routledge 2021) og forskningsprosjektet REFLEX (Democracy and expert rule: the quest for reflexive legitimacy).

Videoopptak: Se opptak av hele seminaret på Partnerforums nettsider

REFLEX (Democracy and expert rule: the quest for reflexive legitimacy).

REFLEX er et forskningsprosjekt som har undersøkt spenningen mellom kunnskap og demokrati i europeisk beslutningsfatning. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråds FRIPRO Toppforsk-program (2016-2021)

Noen sentrale funn fra prosjektet er publisert i boken The Accountability of Expertise: Making the Un-Elected Safe for Democracy. 

Erik O. Eriksen, professor ved ARENA og koordinator for REFLEX-prosjektet understrekte at det er stor enighet om behovet for eksperter og en kunnskapsbasert forvaltning, men at likevel er slik at eksperter ikke alltid opptrer rent faglig og nøytralt.

Eksperter kan ansvarliggjøres gjennom offentlig debatt

Under seminaret kritiserte forskerne etablerte modeller som er blitt brukt for å holde eksperter ansvarlige.

– Vi må tenke litt annerledes om ansvarlighet enn vi er vant til å gjøre, sa Eriksen. 

Eriksen og hans forskerkollegaer foreslo derfor en ny modell, som går ut på å holde eksperter ansvarlige gjennom offentlig debatt.

– Eksperter kan bli ansvarliggjort ved at det kreves at de gir begrunnelser til en offentlighet bestående av så vel eksperter som lekfolk, sa Eriksen.

På denne måten får ekspertene «testet» sine begrunnelser og feil kan dermed unngås gjennom at det offentlige ordskiftet kan undersøke om det vi holder for sant og riktig faktisk er det. Dette kan også bidra til å skape tillitt til beslutningstakere.

Pandemi og ekspertise

– I de siste to årene har vi levd i en hverdag hvor eksperter har vært veldig til stede i det offentlige ordskiftet, påpekte Åse Gornitzka, prorektor ved UiO, som var kommentator og ordstyrer under seminaret.

Under pandemien har både eksperter og politikere nesten daglig kommet med sine vurderinger i media. Tidvis har også de ulike ekspertene vært uenige, noe Eriksen mener kan ha bidratt til å øke tilliten og dermed også legitimiteten til forvaltningen og politikerne.

Les også: UiO-forskar: – Rolla til domstolane er å halda tilsynsorgana ansvarlege, Uniforum, 21. januar 2022.

Gornitzka stilte også spørsmål ved hvordan offentlig debatt kan brukes til å ansvarliggjøre eksperter i dagens debattklima, som er preget av påstander om «alternative fakta» og «fake news».

Hvem skal bestemme hva som er en god nok begrunnelse, spurte Åse Gornitzka.

– Debattklimaet varierer, og i dag ser vi også en pluralisering, altså at flere kommer til orde i debatten. Gjennom offentlig debatt kan kritikk bli reist, og over tid så kan kritikk ha en funksjon, svarte Eriksen og la til:

– Det er bare i fri offentlig debatt at vi alle til sammen kan finne ut hva som er en god nok begrunnelse, nå når både Gud og ‘idelogiene’ er døde. Det er en debatt uten gitt pensum og uten en sensor.

Av Ragnhild Grønning
Publisert 31. jan. 2022 15:58 - Sist endret 31. jan. 2022 16:03