Norge er EUs nærmeste ikke-medlem. Gjennom Norges økonomiske og kulturelle nærhet til Europa og gjennom avtaler som EØS og Schengen er Norges innveving i EUs politiske, økonomiske og juridiske samarbeid så omfattende at det innvirker på alle politikkområder og alle nordmenns hverdagsliv. I tillegg til økonomiske og praktiske konsekvenser har denne nærheten til EU viktige konstitusjonelle implikasjoner.
Med utgangspunkt i funnene fra boken Det norske paradoks hadde konferansen til hensikt å løfte fram en debatt om de prinsipielle sidene ved Norges forhold til EU, men fra et bredere perspektiv. Sveits sin tilknytning til EU gjennom bilaterale avtaler blir gjerne fremstilt som en mulig løsning for å gjenvinne norsk suverenitet og selvstyre, men det kom fram på konferansen at også denne modellen står overfor utfordringer.
Fra et EU-perspektiv fremmes gjerne EØS-avtalen som det beste alternativet, også for andre naboland som er tilknyttet EUs indre marked, på grunn av sin dynamiske karakter. Da blir det desto viktigere å kaste lys over de demokratiske konsekvensene av en slik tilknytningsform.
Se våre engelske sider for et fyldig referat fra konferansen, samt podcast, bilder og presentasjoner.