Før hun blei faddersjef, har Anne Ma Bru Rem vært både fadder, bartender, kjellermester og engasjert sosialantropologistudent. Nå gjør hun de siste forberedelser før 1500 nye SV-studenter kommer strømmende til Eilert Sundts, Harriet Holters og Harald Schjeldrups hus mandag 10. august.
– Jeg hadde en skikkelig fin start på studenttilværelsen sjøl, sier faddersjefen.
Anne Ma forteller at hun blei kjent med noen «veldig fine folk» allerede første uka, medstudenter hun har holdt sammen hele veien gjennom bachelorgraden i sosialantropologi, som hun nettopp har ferdigstilt.
– Studiemiljøet er en utrolig viktig årsak til at jeg trives såpass godt her. Jeg vil gjerne bidra til at andre får den samme opplevelsen.
Typisk SV!
Anne Ma trenger ikke et team av kommunikasjonsrådgivere for å finne ut hva som kjennetegner den typiske SV-studenten. Det er helt klart et sterkt engasjement, ifølge faddersjefen.
– Både lidenskapen for å skape noe meningsfullt for seg sjøl og andre, som det er masse av i alle de ulike foreningene lokalt på SV, men også hvor opptatt folk generelt er av samfunnsspørsmål og politikk, sier Anne Ma.
Det er likevel ikke én riktig måte å være SV-student på, påpeker hun.
– Det er et stort spenn av studieprogrammer ved SV, fra samfunnsøkonomi til psykologi, og alt som finnes imellom. Jeg tror helt ærlig at det er plass til hvem som helst her. Jeg har fått venner som er veldig ulike fra hvordan jeg er, som ikke passer inn i SV-stereotypien i det hele tatt, sier hun.
For Anne Ma handler SV-identiteten mer om en felles retning enn om en bestemt type.
– Vi driver alle med samfunnsvitenskap, ikke sant. Vi leser, skriver og prøver å forstå verden rundt oss. Det gir en slags felles identitet, selv om fagene våre er forskjellige.
Starter kit for en ny student
Hva gjør du hvis du er ny student på SV, nysgjerrig og har lyst til å bli en del av SV-greia, men er litt sjenert og usikker på hvordan ting funker?
Faddersjef Anne Ma har et ganske konkret forslag:
– Jeg ville blitt frivillig et sted. Bli med i ei forening, rett og slett. De fleste har som prinsipp at de er åpne for alle, sier hun.
Men hvor skjer ting i praksis? Anne Ma nevner U1 – studentkjelleren på SV, linjeforeningene – sosiale foreninger på hvert studieprogram, fagutvalg – litt mer seriøse, men veldig fine steder å engasjere seg, og et «uendelig» antall andre foreninger på SV og UiO.
– Foreningene betyr ekstremt mye for trivselen som student, sier Anne Ma.
– Og når folk trives, går alt annet også bedre. Mange flinke og engasjerte folk gjør gode ting seinere i livet fordi de har hatt en bra studietid her.
Studielivet: et årshjul
Studietilværelsen kan virke stor og uangripelig, men Anne Ma beskriver studieåret som nokså forutsigbart, og delt inn i ulike faser – eller moduser – som kan gjøre det lettere å få taket på Blindern-livet.
Studiestartmodus
– Det er mye nye inntrykk gjennom studiestart-perioden. Du er litt vågal og gira på å prøve nye ting. Hvis du får en skikkelig god første uke, kan du sveve på den følelsen lenge, sier faddersjefen.
Rutineetableringsmodus
– Her gjelder det å finne ut av hverdagen, etablere lesevaner og studieteknikk. Mange har også flytta hjemmefra for første gang, og må finne rutiner for eksempelvis matlaging og klesvask.
Høstferiemodus
– Mange har undervisningsfri i høstferien, og benytter anledninga til å ta igjen det de ikke har rukket å gjøre ennå. Hvis du da ikke bare gir blaffen og reiser på hytta med familien.
Eksamensmodus
– Denne perioden består enten av paniske skippertak, eller en mer rolig øking av innsatsen for dem som har lest jevnt gjennom semester. Noen legger inn én time ekstra på Blindern om dagen. Andre flytter inn, sier faddersjefen.
– Jeg har hatt skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappeeksamen og semesteroppgave. Jeg liker nok hjemmeeksamen best, sånn superintens tredagers. Det er uansett veldig digg å være ferdig. Da bare går du ut døra, og så er du fri.
Vårsemester vs. høstsemester
Etter juleferie venter et vårsemester som på mange måter likner på høstsemesteret, sjøl om den grunnleggende opplevelsen er annerledes, ifølge Anne Ma.
– Våren er mye lengre enn høsten. Mange tror derfor de har mye bedre tid enn de faktisk har. Det hender jeg har drøyd litt for lenge før jeg har skrudd til innsatsen, og da blir det litt stress, sier hun.
Dessuten kan det være tyngre å komme seg opp og tidlig i gang gjennom de mørke vintermånedene.
– Mens når det endelig blir lyst og varmt, har man mest lyst til å være ute. Det kan være en skikkelig fallgruve. Den tida korresponderer jo egentlig med det som burde vært peak rutine. Men du kan jo lese ute, da, om du ikke må ha helt stillelesesal-vibb.
Blindern er ikke videregående
På tross av at universitetet kan virke skummelt i starten, og sjøl om nivået og forventningene er helt annerledes og mengden pensum kan virke brutal, mener faddersjef Anne Ma at forskjellene fra videregående først og fremst er positive.
– Du har mye mer frihet og får gått virkelig inn i stoffet på ting du synes er interessante. Jeg har hatt lite obligatorisk oppmøte. Det passer meg fint, for jeg liker sjølstudium, sier hun.
– Samtidig er seminarer og forelesninger også veldig fine arenaer for å bli kjent med folk som du både kan sosialisere med og snakke pensum om.
Nå gleder faddersjefen seg til å ta imot de nye SV-studentene. Hun håper at folk skal få det fint og kose seg under studiestart.
– Fadderkoordinatorene og fadderne gjør en kjempejobb, så jeg tror vi kan love god stemning, sier Anne Ma.
Hvert studieprogram utvikler sitt eget program for studiestart, så faddersjefen anbefaler den nysgjerrige å klikke seg inn på det enkelte program for å sjekke hva som skjer.
– Det blir uansett masse gøy opplegg, både nye ting som skjer og gamle tradisjoner. Studiestart blir garantert veldig, veldig hyggelig. Det trenger bare å komme som du er, møte opp på det som skjer, og gi det litt tid.