Stipendet er akkurat kommet inn, og kontoen ser plutselig så romslig ut. Men noen uker seinere er den likevel tom, uten at du helt skjønner hva som skjedde. Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, har hørt historien mange ganger.
Hun er gjest i ny episode av podkasten Dette kommer ikke på eksamen – om studentøkonomi.
– Jeg tror den vanligste feilen mange studenter gjør, er å undervurdere summen av flere små beløp, sier Sollien Eriksrud.
En dyr hobby eller en utenlandstur er noe de fleste veit er kostbart. Kaffen, lunsjen og turen med elsparkesykkelen sniker seg tvert imot ofte under radaren, ifølge økonomieksperten.
– Kjøper du en kaffe til femti kroner hver dag på vei til Blindern, blir det til sammen 18 250 kroner i året, sier Sollien Eriksrud.
Legger man til lunsj annenhver dag og en tur med elsparkesykkel daglig, lander de tre små utskeielsene aleine på til sammen rundt 60 000 kroner i året.
– Det er ikke noe luksus, det er ikke noe jåleri. Vi snakker kaffe, lunsj annenhver dag og elsparkesykkel. Men likevel 60 000 kroner i året.
Gjeld som ikke kjennes som gjeld
Guro Sollien Eriksrud er likevel mer bekymra for kreditt enn for kaffelatte. Kjøp-nå-betal-seinere-tjenester som Klarna har gjort det lett å handle uten at kunden føler at det er snakk om lånte penger.
– Jeg tror mange har klart å lure seg sjøl til å tro at slike løsninger er noe annet enn kreditt. Men veldig mange går på en smell der, med mange små kjøp som skal betales på ulike tidspunkt, sier hun.
Et vanlig eksempel: en kredittramme på 50 000 kroner, med 25 prosent rente, betalt ned med minstebeløp hver måned.
– Da tar det nesten 15 år å betale tilbake de 50 000 kronene. Og man har betalt tilbake nesten tre ganger så mye som man lånte.
Glem det perfekte budsjettet
Standardrådet til studenter som vil få kontroll over økonomien sin, er gjerne «lag et budsjett». Guro Sollien Eriksrud tror ikke dette er like realistisk å få til for alle.
– Et budsjett blir veldig teoretisk, og man ender fort opp med ikke å klare å følge det, og dermed føle seg mislykka, sier hun.
Eriksruds råd er derfor enklere: opprett en egen regningskonto.
– Sett av penger til husleie og andre nødvendigheter på en egen konto, som man absolutt ikke rører til forbruk. Da kan det ikke gå fullt så galt hvis du går tom, sier hun.
Sparing kan gjerne motiveres av en konkret handlingsplan framfor et regneark. Skal du kutte 500 kroner i måneden, hjelper ofte tydelige målsettinger, ifølge økonomieksperten:
– Jeg skal si opp én strømmetjeneste. Jeg skal bytte ut én takeaway med hjemmelaga mat. Jeg skal kjøpe billigosten istedenfor den dyre.
Ingen skam å be om hjelp
I den nasjonale folkehelseundersøkelsen til Folkehelseinstituttet, som blei publisert i april 2026, rapporterer tre av ti unge voksne om økonomiske vansker. Guro Sollien Eriksrud understreker at det er ikke er lett å ha ansvar for egen økonomi, og at det er lov å spørre om hjelp.
– Det er ikke noen skam i det. Ingen blir verdensmester i økonomi på første forsøk, sier hun.
Og hjelp finnes: Den anonyme nettjenesten Studentene spør, gjeldsrådstelefonen hos Nav, studenthelsetjenesten og kurs i personlig økonomi hos SIO, der Guro Sollien Eriksrud sjøl er kursholder.
Samtidig som fagsjefen i Forbrukerrådet oppfordrer til bevissthet rundt økonomi, er hun tydelig på at studentene også burde unne seg litt av og til.
– Men husk at det å kjøpe ting gir en ganske kortvarig glede. Opplevelser sammen med folk man er glad i, er varig.