Nylig samla Økonomisk institutt (ØI) studenter og samarbeidspartnere til et todagers seminar i Professorboligen, der erfaringer fra en nylig overstått praksisperiode blei delt. For fjerde år på rad har masterstudentene i samfunnsøkonomi vært utplassert hos en rekke arbeidsgivere – fra departementer til analyse- og statistikkmiljøer – og har traktert en brei portefølje av arbeidsoppgaver.
August Ihle valgte emnet internship i økonomi og fikk praksisplass i Nærings- og fiskeridepartementet. Det blei en øyeåpner for økonomistudenten.
– Det har vært veldig interessant og innsiktsfullt. Vi lærer mye på studiet, men det har vært nyttig å erfare hvordan kunnskapen brukes i arbeidshverdagen, det har jeg ikke hatt så mye innblikk i før, sier han.
Ihle var tilknytta næringspolitisk avdeling, i seksjon for tjenester og reiseliv.
– Jeg skreiv notater, bidro i løpende saksbehandling og blei satt på saker som kom inn. Det kunne være å svare på henvendelser eller forberede møter. Blant annet jobbet vi med innspill til cruiseavgiften og analyser av nye EU-regler, forteller han.
Oppgavene handla ikke først og fremst om å gjengi teori, men om å formidle og anvende kunnskap.
– Det var mindre fokus på faglig gjengivelse og mer på formidling. Å forklare komplekse problemstillinger på en god måte. Da merker man at både fagkunnskap og det man kanskje kaller sunt bondevett kommer til nytte.
Gir verdi for begge parter
Også arbeidsgiverne opplever praksisordninga som nyttig. Hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har de tatt imot praksisstudenter fra ØI flere år på rad.
– For oss er det et gjensidig læringsutbytte. Studentene bidrar raskt inn i reelle oppgaver, og vi får tilgang til kompetanse vi trenger, sier Kari Gjelsnes, som er HR-seniorrådgiver i SSB.
Studentene som har vært hos SSB har jobba med alt fra naturregnskap og nasjonalregnskap til kartlegging av datasentre og analyser knytta til lønnsoppgjør, forteller hun.
– Dette er ikke kunstige oppgaver. Det er oppgaver vi ellers kanskje ikke ville fått gjort. Samtidig er det givende for fagmiljøene våre å få jobbe tett med studenter som er oppdatert på teori og programmering, sier Gjelsnes.
HR-rådgiveren tror praksis også gir en mulighet for begge parter til å teste samarbeidet før en eventuell ansettelse.
– Det er kostbart og risikofylt å ansette, både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Praksis er en lavterskel måte å finne ut om det er en god match. Vi har hatt flere tidligere praksisstudenter som seinere har fått jobb hos oss.
Knytter studiet tettere til arbeidslivet
Et gjennomgående tema blant både studenter og arbeidsgivere er at praksis bidrar til å gjøre utdanninga mer konkret og relevant.
Kari Gjelsnes understreker at samfunnsøkonomisk kompetanse er etterspurt, men at evnen til å anvende den er avgjørende.
– Mange studenter lurer på hva de faktisk kan bruke utdanninga til. I praksis får de satt ord på hva de kan, og hvordan kunnskapen kan omsettes til arbeidsoppgaver, sier hun.
– Det handler om hvordan du tilnærmer deg problemer, samarbeider og lærer. Det er ferdigheter som er relevante uansett hvor du jobber.