Det nye bachelorprogrammet Økonomi og finans blei et av de mest populære studietilbudene ved UiO i årets samordna opptak. Nicolai Tangen var invitert til Det samfunnsvitenskapelige fakultet for å åpne studieprogrammet, og snakke med studentene om investeringer, beslutninger, kunstig intelligens og hva som skal til for å lykkes i arbeidslivet.
– Finans er det absolutt mest spennende man kan drive med, sa Tangen i sin tale til studentene.
For oljefondsjefen er det bredden som først og fremst gjør finans så interessant.
– Finans handler om teknologi. Men det har også med psykologi å gjøre. I tillegg må du ta med i regninga hva som skjer i forsvarssektoren, hva som skjer på valutamarkedet og ikke minst i geopolitikken, sa Tangen.
– Alle disse kreftene er med på å forme de finansielle markedene, og dette landskapet skifter hele tida, så det er rett og slett utrolig spennende å drive på med.
Finans og treskjæring
Det nye studieprogrammet ved Økonomisk institutt kombinerer samfunnsøkonomi og finans med statistikk og dataanalyse. Studentene lærer blant annet om mikro- og makroøkonomi, investeringsanalyse, porteføljeforvaltning, økonometri, maskinlæring og programmering.
Til sammen innebærer bacheloren en kombinasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig ved UiO. Programleder Torje Hegna har trukket fram at sammensetninga gjør at studentene får flere muligheter enn om de spesialiserer seg mot enten samfunnsøkonomi eller finans fra starten.
Nicolai Tangen var også opptatt av at studentene ikke bør bli for ensidige.
Han fortalte om ti studenter han hadde intervjua samme morgen til Oljefondets graduateprogram. Én av kandidatene skilte seg spesielt ut.
– Hva drev han med? Treskjæring. Treskjæring!
Tangen mener at det å ha interesser utafor det man studerer eller jobber med, gjør mennesker mer interessante, og kan gjøre dem bedre i jobben.
– Jo flere forskjellige typer kunnskap du har, jo mer attraktiv er du. Fordi det handler ofte om å kombinere forskjellige typer kunnskap inn i det du driver med. Da blir du mer innovativ og du finner på mer nye ting, sa han.
Tangen hevda også at kunnskapen fra ett fag gjør det lettere å sette seg inn i et annet.
– Du må bygge det opp på hvert forskjellig sted, så blir det jo lettere å studere et nytt fag da, når du har studert en del forskjellige fag. Det er jo samme metodologien å sette deg inn i et nytt fag på en måte.
Et spørsmål om mønstergjenkjenning
Når Nicolai Tangen skulle komme med råd til økonomi og finans-studentene, snakka oljefondsjefen om forholdet mellom analyse og det han kaller magefølelse. Som student skreiv Tangen sjøl masteroppgave om organisasjons- og atferdspsykologi, og intervjua noen av de fremste porteføljeforvalterne i Norge og Europa.
Han fant ut at magefølelsen hos erfarne investorer egentlig handler om mønstergjenkjenning.
– Og når du har holdt på med noe lenge, så får du en slags magefølelse eller en pattern recognition fordi du har sett det før, sa Tangen.
Men den typen intuisjon kommer ikke av seg sjøl.
– Du må bygge opp erfaring på et område før den magefølelsen slår inn.
Tangen brukte kunsthistorie som eksempel: En ekspert kan se på en statue og umiddelbart skjønne at den er falsk, fordi han har sett så mange statuer av den aktuelle kunstneren.
– Hvis du for eksempel er interessert i kunst, så må du se mye kunst. Hvis du skal investere i aksjer, så må du bli kjent med mange selskaper og gjøre mange analyser. Mengdetrening er avgjørende.
Garantert ti prosent avkastning
Da studentene fikk anledning til å stille egne spørsmål, kom Nicolai Tangen inn på hvordan studentene sjøl bør tenke om penger og investeringer.
Rådet hans overraska.
– Det er én ting som garantert gir ti prosent avkastning. Hva er det for noe? Nei, det er ikke indeks, det er utdannelse. Så det beste dere kan gjøre er å investere i utdannelse, sa Tangen.
Oljefondsjefen mener utdanning handler om å utvikle seg sjøl, og å lære seg å sette ulike typer kunnskap sammen.
– Du må finne ut hvem du er og være den. Og så må du ha masse forskjellige venner og som du lærer deg masse forskjellige kule ting. Og så må du bruke opp alle pengene. Og så må dere jobbe hardt på skolen og være snill med Karen Helene (instituttleder ved Økonomisk institutt red. anm.), og huske å ringe mora deres hver dag.