– Stovner topper, eller skal vi si bunner, enhver statistikk, sier Bjarne Træen, leder for seksjon for politikk og strategi i bydelen.
Tall fra SSB og NAV viser at han har rett. Både på oversikten over frafall i videregående skole, valgdeltakelse, vedvarende lavinntekt og antall uføre, kommer Stovner dårligere ut enn de fleste andre bydelene i Oslo.
Bydelen jobber aktivt for kunnskapsdreven endring. Gjennom våren har de hatt besøk av 25 masterstudenter fra Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Masterstudentene har, gjennom praksisemnet Etnografi i praksis og på oppdrag fra bydelen, undersøkt sju områder: Eldre innvandrere og helse, frafall i videregående skole, kommunikasjon mellom bydel og innbyggere, barnehage og barn utafor barnehage, engasjement i frivillig sektor, offentlige rom, og valgdeltakelse.
– Antropologien kan gi oss større forståelse for de kulturelle mekanismene som virker bak den til tider dystre statistikken, sier Træen.
– Vi veit at det er for lav valgdeltakelse i bydel Stovner, men vi må finne ut av hvorfor, for å kunne gjøre noe med problemet.
Djuptstikkende kulturelle forskjeller
Tirsdag 27. februar blei resultatene presentert for en fullsatt bydelssal. Masterstudent Lars Gabriel Unlayao Slettebø har vært med på å undersøke hvordan ulike tilbud og tiltak i bydelen vanligvis blir formidla til innbyggerne.
– Vi blei overraska over hvor djupt de kulturelle forskjellene i bydelen faktisk stikker. En enkelt gest som peking med fingeren kan bety vidt forskjellig ting for ulike mennesker, basert på bakgrunn, religion og livssyn, sier han.
– Dette er utfordringer bydel Stovner må være klar over når de tilrettelegger sin kommunikasjon.
Slettebø, som er masterstudent på første året, har aldri før vært ute i arbeidslivet og anvendt sin antropologi. Han synes erfaringa har vært veldig inspirerende.
– Jeg har sett nytten i den antropologiske metoden. Også har jeg blitt veldig positiv til hvordan antropologi faktisk kan bidra til å gjøre institusjoner bedre, og få til ekte endring i samfunnet, sier han.
– Etter dette prosjektet kan jeg tydeligere se for meg en jobb, for eksempel som antropolog i en bydel.
Av stor verdi for begge parter
Hege Høyer Leivestad leder praksisemnet på SAI. Hun er imponert over hva studentene har fått til, på lite tid og med begrensa tilrettelegging.
– Utfordringa for alle studenter er steget fra å problematisere noe, til å foreslå konkrete løsninger. Det er dette våre masterstudenter får testa her, sier hun.
– Vi kan kalle det en vinn-vinn-situasjon. Bydelen får svar på spørsmål de lurer på, samtidig som studentene får tilegna seg ferdigheter som vil være nyttige for dem, samme hvilken jobb de skal ut i etter fullført studieløp.
Med praksisemnet retter SAI seg mot arbeid utafor akademia, i mye større grad enn andre fag i emneporteføljen.
– Studentene må gjøre ting på kort tid, med deadline, som skal munne ut i praktiske forslag. Det er en veldig stor verdi, sier Leivestad.
Håper på fortsatt samarbeid
Det er første gang SAI samarbeider med Stovner bydel gjennom praksisemnet Etnografi i praksis. Leivestad er glad for at bydelsadministrasjonen tok kontakt, og tror sosialantropologi som metode er godt egna for nettopp denne typen undersøkelser – fordi antropologistudentene er drilla i deltakende observasjon og kvalitative framstøt.
– Ei gruppe har eksempelvis vært med hjemmetjenesten rundt. Studentene fant ut en hel del om den tause kunnskapen ansatte i hjemmetjenesten besitter. De kan vite om brukeren har spist frokost eller ikke, ved å kjenne om kjelen er varm. Dette er en type hverdagsinnblikk i arbeidssituasjonen som du kun får gjennom den antropologiske metoden, sier hun.
– Men utgangspunktet er alltid tall og statistikk. Så et samarbeidsprosjekt med andre fag kunne vært virkelig spennende.
Bjarne Træen, som sjøl er utdanna sosialantropolog, er fornøyd med det foreløpige resultatet. Sjøl om tilrettelegginga kunne vært enda bedre og studentene hadde dårlig tid, poengterer han at de er på sporet av mange virkelig gode problemstillinger.
– Vi har sett på dette i år som en pilot. Jeg har veldig lyst til at samarbeidet skal fortsette. Vi trenger denne kunnskapen. Uten kunnskap famler vi i blinde.
