English version of this page

Vil skape likeverd, tilhørighet og samhold for å fremme psykisk helse

Hvordan skape tilhørighet og samhold i en tid med økende ulikhet og sosial utestengelse?  Det var det overordnede temaet for PROMENTA-konferansen, som gikk av stabelen i slutten av januar.

En gruppe innledere samlet for fotografering

Tilmann von Soest, Sam Fluit, Siri Hausland Folstad, Lucy Bowes og Dani Beck var noen av de viktige bidragsyterne bak PROMENTA-konferansen. Foto: Gro Lien Garbo/UiO.

PROMENTA, som er et tverrfaglig senter med vekt på psykisk helse, rus og livskvalitet i befolkningen, hadde samlet over 300 deltakere på konferansens første dag, som gikk av stabelen på Sentralen i Oslo. Forskere fra folkehelse, psykisk helse og livskvalitet, og praktikere som jobber med folkehelse i kommunene og fylkeskommunene hadde satt hverandre stevne på konferansen.

En rekke stipendiater fra PROMENTA la også fram viktige bidrag om blant annet unges psykisk helse. Professor Lucy Bowes fra University of Oxford holdt hovedforedraget og la fram interessante funn om mobbings innvirkning på psykisk uhelse.

Arena for forskere og praksisfeltet

– Konferansen er en svært viktig arena for både PROMENTA og vår samarbeidspartner Fremsam (Nettverk for helsefremmende samfunn) for å formidle forskningsbasert kunnskap i en norsk sammenheng, både til andre forskere, men også til praksisfeltet, sier Tilmann von Soest, professor ved Psykologisk institutt og leder for PROMENTA.

– Hvorfor valgte dere å fokusere på mindre ulikhet og mer tilknytning?

– I en tid hvor utenforskap og sosial ulikhet øker, ønsker vi å rette fokus mot hvordan vi kan jobbe fram en samfunnsutvikling som fremmer rettferdighet, tilhørighet og fellesskap. Vi ville rette søkelyset mot hvordan sosial ulikhet og utenforskap påvirker vår psykiske helse og livskvalitet, og hva vi vet om effektive tiltak mot utenforskap og for økt livskvalitet i kommunene.  

– Hva synes du var mest spennende på konferansen?

– Jeg synes det har vært veldig spennende å vise den store bredden i vår forskning, alt fra forskning som undersøker samspill mellom genetiske faktorer og miljøfaktorer, til evaluering av skolereformer. Konferansen har en ambisjon til å bygge bro mellom forskning og praksisfeltet, og det å føre sammen forskere og de som jobber ut i kommunen med folkehelse er noe av det mest spennende med vår konferanse.  

– Veldig mange unge stipendiater legger fram resultatene sine. Hvorfor er det viktig?

– I tillegg til at vi har invitert kjente forskere som Mike Savage og Lucy Bowes til konferansen, fokuserer vi særlig på yngre forskere som stipendiater og postdoktorer. Det er yngre forskere som har nye, kreative ideer og som er med på å drive forskningsfeltet framover, og det er derfor viktig å gi dem en arena også på PROMENTA-konferansen.

– Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse snakket varmt om forskningen hos dere og dens betydning for praksisfeltet. Hvor viktig er det?

– Det er mange forskjellig initiativer som har en målsetting om å framme livskvalitet, redusere psykiske helseproblemer og å utjevne sosiale forskjeller. Men det er viktig at slike initiativer er basert på et solid kunnskapsgrunnlag for at vi få kunnskap om hva som virker og for hvem. Særlig i tider hvor det er dårlig økonomi i kommuner og det offentlige hjelpeapparatet, er det viktig at forskningen kan bidra til å identifisere de tiltakene som skal prioriteres, sier Tilmann von Soest.

Generalsekretæren i Rådet for psykisk helse sa i sin åpningstale at kunnskap og erfaring er vårt viktigste verktøy i jakten på et samfunn som legger bedre til rette for en god psykisk helseutvikling.

– Her er PROMENTA en vesentlig bidragsyter, understreket hun og fortsatte: – I år er konferansetematikken forankret i to av de aller viktigste virkemidlene som ligger til grunn for livskvalitet: tilhørighet og fellesskap. Vi snakker om selve springbrettet for en god psykisk helseutvikling. Spørsmålet er hvordan vi skal klare å skape det når utenforskap og sosial ulikhet vokser, sa Tove Gundersen. 

Hun understreket at det å bli anerkjent som et verdifullt medmenneske er viktig for oss alle.

– Da får vi troen på oss selv og styrke til å håndtere livene våre. Samfunnsbygging hadde vært så mye enklere hvis vi bare kunne reist et hus og bedt folk fylle det med fellesskap. I realiteten finner vi tilhørighet først når flere finstemte mekanismer spiller sammen. Vi må ha arenaer, vi må ha holdninger som rommer og rammer, og vi må ha de menneskelige ressursene som skal til for å knytte bånd og være en relasjonell bidragsyter.

– Med dyrtiden og den økende ulikheten blir det større avstand mellom folk, og det vi har med oss i livets ryggsekk blir satt i spill. Når sårbarhetsfaktorer utsettes for press og stress vil det slå ut i psykisk uhelse og lidelser for flere.

Marginalisering: en hovedårsak for psykisk uhelse

– For mange blir utenforskap en konsekvens av manglende tilhørighet og fellesskap. Og som de fleste her er kjent med, er utenforskap, marginalisering eller en opplevelse av at livet mangler mening en hovedårsak til en lang rekke problemer forbundet med psykisk uhelse.

Tove Gundersen understreket at Rådet for psykisk helse jobber for et samfunn som fremmer en best mulig psykisk helse for alle. 

– Kunnskapen vi kan hente ut fra den type forskning som forskningssenteret PROMENTA initierer og gjennomfører, står helt sentralt i våre politiske anbefalinger og i andre utspill som skal påvirke til en god utvikling for feltet samlet sett, sa Tove Gundersen.

Publisert 30. jan. 2025 09:31 - Sist endret 21. mars 2025 11:32