Nettverket heter «OrigoCogito». Målsettingen er å støtte og styrke forskningssamarbeid, som kan avdekke hvordan forhold tidlig i livet påvirker hjernehelse gjennom hele livet.
Behov for livsløpsdata
– Det finnes tydelige tegn på at tidliglivsfaktorer, som fødselsvekt, svangerskapslengde og fødselskomplikasjoner, har langsiktige effekter på hjernen, sier Kristine Beate Walhovd.
– Data om fødselsforhold for mange middelaldrende og eldre er likevel fortsatt mangelfull eller papirbasert, og det er generell mangel på digitale kognitive data, særlig for kvinner, utdyper hun.
OrigoCogito skal, ifølge Walhovd, gjøre noe med dette og bygge et nasjonalt og nordisk nettverk som jobber for å digitalisere og harmonisere historiske fødselsjournaler, etablere felles protokoller for kognitiv testing og MR, samt utvikle digitale databaser og analyseverktøy, inkludert bruk av kunstig intelligens for tekstgjenkjenning og hjernedataanalyse.
Nettverket inkluderer partnere i Norge, som NTNU og OUS, samt kontakter i Sverige, Danmark og Finland. Walhovd tilføyer at LCBC på sikt vil legge til rette for å utføre komparative studier på tvers av landene.
Betydningen av tidlige faktorer
Videre forteller hun at de ønsker å utnytte bedre mulighetene helseregistre og befolkningsstudier i Norge og Norden gir for livsløpsforskning på hjerne og kognisjon. Formålet er å gjøre det enklere å koble tidliglivsinformasjon med avansert hjerneavbildning og detaljerte mål på kognitiv funksjon.
– Slike koblinger kan gi ny innsikt i hvordan fødselsrisikofaktorer, fødselsvekt og svangerskapslengde påvirker kognitiv funksjon og risiko for kognitiv svikt og demens senere i livet, sier hun.
Forskningsrådets nettverksmidler på to millioner norske kroner skal, i henhold til Walhovd, brukes til å etablere og drifte OrigoCogito-nettverket ved LCBC og partnerne professor Asta Håberg ved NTNU, samt professor Atle Bjørnerud og Kyrre Emblem ved Center for Radiology and Artificial Intelligence ved Oslo universitetssykehus.
Fremmer hjernehelse
Hun opplyser at de planlegger å arrangere faste nasjonale og nordiske møter og konferanser i løpet av 2026 og 2027. De skal holde månedlige digitale møter, tilby reise og støtte for stipendiater og unge forskere, drifte digitale kommunikasjonskanaler, samt utvikle felles digitale verktøy, som et standardisert kognitivt testbatteri og harmoniserte MR-protokoller.
– Denne støtten gir LCBC en tydelig koordinerende rolle i et nasjonalt og nordisk nettverk. Den øker kapasiteten for harmonisering og datadeling, bygger kompetanse hos yngre forskere gjennom møter og konferanser, og legger grunnlaget for større internasjonale søknader.
– Kombinasjonen av registerdata, MR-kompetanse og tverrfaglig tilnærming vil bidra til å gjøre LCBC internasjonalt konkurransedyktig innen forskning på hjernehelse gjennom livsløpet og på sikt gi muligheten til å omsette funn til kunnskapsbaserte folkehelsetiltak, understreker Walhovd.
LCBC anno 2024. Foto: Øystein Horgmo/ UiO
Forskningsrådet delte nylig ut nettverksmidler til 19 forskernettverk for å følge opp fagevalueringer av naturvitenskap, matematikk, IKT og teknologi, samt medisin og helsefag. Sistnevnte pågikk fra høsten 2023 til januar 2024 og gikk under forkortelsen EVALMEDHELSE. I den fagevalueringen inngikk Psykologisk institutt (PSI), dets avdelinger og sentre.
Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved PSI fikk toppkarakteren 5, tilsvarende «Excellent», i EVALMEDHELSE-evalueringen. Komiteen konkluderte med at «LCBC representerer et verdifullt bidrag til Norges forskningslandskap».
Det ga LCBC muligheten til å søke om nettverksmidlene fra NFR. Kristine Beate Walhovd var senterleder for LCBC i evalueringsperioden og frem til august 2024. Hun var også prosjektleder på søknaden om nettverksmidlene til NFR, som de nettopp fikk tilslag på.