Intervensjonen Mestrende barn (Martinsen et al, 2015) er et tiltak som ble utviklet for å redusere symptomer på angst og depresjon hos barn i alderen 8 til 12 år. Intervensjonen er basert på kognitiv atferdsteori og integrerer kjernekomponenter fra empirisk støttede behandlinger for angst og depresjon hos barn: Coping Cat-programmet (Kendall & Hedtke, 2006) og Taking ACTION-programmet (Stark, Streusand, Prerna, & Patel, 2012).
Oppfølgingsstudien bygger på TIM-studien: en randomisert kontrollert studie som undersøkte effektiviteten av tiltaket i perioden 2014 – 2016 (Martinsen et al., 2019, Patras et al 2016). Trettiseks skoler som dekker både landlige og urbane områder i Norge deltok og ble randomisert til enten vanlig oppfølging i skolehelsetjenesten eller intervensjonsbetingelsen. Barn i alderen 8 - 12 år ble screenet for deltakelse ved bruk av veletablerte spørreskjemaer (March, 1997) og SMFQ (Angold, Costello, Messer, & Pickles, 1995) for å identifisere de med forhøyede nivåer av engstelige eller depressive symptomer. De med høye skårer ble invitert til å delta i studien (N = 795). De deltok da enten i en 10-ukers Mestrende barn-gruppe i skoletiden eller de fikk den vanlige oppfølgingen (for eksempel samtaler med skolehelsetjenesten). Foreldre deltok i foreldregrupper hvor de lærte de samme mestringsferdighetene som barna, i tillegg til spesifikke mestringsferdigheter for foreldre. De deltakende barna og foreldrene rapporterte om barnas symptomer på tre tidspunkter: screening (T1), etter intervensjon (T2), og 1-års oppfølging (T3). Denne studien følger opp 5 – 7 år etter at intervensjonen ble gjennomført (T4).
Hovedformålet med oppfølgingsstudien er å se utviklingstrender av engstelighet og tristhet, og å forstå forebyggende intervensjoner rettet mot barn enda bedre.
