Om prosjektet
Norge har fått kritikk fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en rekke avgjørelser. Fremfor alt har kritikken dreid seg om at man i avgjørelsene ikke har vist at det er foretatt en balansert avveining av foreldrenes og barnets interesser, og ikke har basert seg på et tilstrekkelig faktagrunnlag, herunder oppdaterte sakkyndigutredninger.
Dette prosjektet tar opp kritikken fra EMD. Vi har tilgang på en unik database (Barnesakkyndig kommisjon), og våre funn viser at sakkyndigmandatene varierer enormt, samt at det er tilfeldig om og hvordan sakkyndige samtaler med barnet. Et overordnet mål med dette prosjektet er derfor å utvikle enhetlige prosedyrer for sakkyndigarbeid. Vi ønsker også å bidra til bedre bruk av sakkyndigrapportene i avgjørelsene fra nemnder og domstoler.
Vi har tre delprosjekter der vi skal:
- Sammenligne bruken av sakkyndige i Norge, Sverige, Tyskland og England gjennom å studere rettskildemateriale.Videre skal vi sammenligne sakkyndighetsrapporter som er foretatt før, respektive etter, standardmandater ble innført i 2024 med henblikk på kvalitet.
- Utvikle og teste et app-basert intervju til bruk for sakkyndige i samtale med barn. Vi skal undersøke sakkyndighetsrapporter og vurdere kvaliteten ved disse, samt søke beskrive hvilke metoder og teorier sakkyndige benytter seg av og hvordan de begrunner sine konklusjoner.
- Sammenligne norske og svenske rettslige avgjørelser i barnevernssaker for å identifisere hvordan de begrunner vurderingen av barnets beste og foreldrenes rettigheter, inkludert bruken av de sakkyndige vurderingene.
Hvordan vi arbeider
For å svare ut våre spørsmål, anvender vi oss av ulike fremgangsmåter.
For delprosjekt 1, som handler om hvordan ulike land bruker sakkyndige, baserer vi arbeidet på skriftlig rettskildemateriale. Vi vil også innhente sakkyndighetsrapporter fra perioden før og etter innføring av standardmandater, samt BSK sine bemerkninger til rapportene.
Når det gjelder delprosjekt 2, har vi fått tillatelse til å innhent sakkyndighetsrapporter fra BSKs register. Kollektiv informasjon for de registrerte finner man på våre nettsider, samt ved å henvende seg til prosjektleder professor Annika Melinder.
I delprosjekt 3 søker vi tillatelse fra Rådet for taushetsplikt og forskning til å innhente nemndsvedtak og innhenter deretter disse fra sentralenheten for nemndene i de sakene vi har fått innhentet sakkyndighetsrapporter fra. For dommer, må innsyn bes om i hver enkelt sak fra den enkelte domstol.
Organisering og mål
Vi er et tverrfaglig team av psykologer og jurister med kompetanse innenfor klinisk, retts- og utviklingspsykologi, samt innenfor prosess- og barnevernsrett. Sammen med vår referansegruppe tar vi sikte på å løse disse spørsmålene. Den tverrfaglige tilnærmingen vil muliggjøre en kvalitetsheving i opplæringen av sakkyndige og i praksis blant aktører i rettsvesenet, og den vil bidra til bedre forståelse for disse sakene blant neste generasjons psykologi- og jusstudenter. Et viktig resultat av studien vil være at vi oppnår mer lik praksis på tvers av sakkyndiges mandater, tilnærminger og konklusjoner til det beste for barn og deres foresatte.
Finansiering
Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd (Forskerprosjekt for fornyelse).
Samarbeid
Prosjektet gjennomføres ved Psykologisk institutt i samarbeid med Institutt for offentlig rett, UiO, og Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
