Mål
Kognitive og emosjonelle faktorer påvirker hverandre gjensidig. Disse prosjekter undersøker hvordan humør og emosjoner interagerer med hukommelse og tenkning, både når det gjelder selve atferden og hvordan dette foregår i hjernen. Aktuelle spørsmål er hvordan nevrotransmittoren serotonin påvirker humør og kognitiv kontroll, og hvordan eksponering til alvorlig vold endrer måten man tenker og husker på. I de aktuelle prosjektene, studeres dette systematisk i kliniske grupper og hos friske forsøkspersoner. Anno 2010 er tre delprosjekter aktive.
Delprosjekter
Kognitiv kontroll og regulering av humør
Både sentrale kognitive prosesser, som impulsivitet, og humør reguleres av nevrotransmittoren serotonin. Hvordan kan vi forstå dette samspillet? I en serie eksperimenter er det vist at eksperimentell manipulasjon av serotonin i den friske hjerne gir øket impulsivitet hos menn mens kvinner rapporterer mer depressive symptomer. Det er kjent at en vanlig variant av et gen som påvirker serotonin nivået i hjernen er assosiert med sårbarhet for utvikling av humør forstyrrelser (depresjoner). Friske kvinner som har denne varianten av genet ser ut til å ha større vanskeligheter med å hemme påvirkninger av negative stimuli enn de som har en mer motstandsdyktig variant av genet. Denne type forskning kan gi ny innsikt i mekanismene bak utviklingen av humør forstyrrelser. (Prosjektleder: Professor Nils Inge Landrø).
Impulsivitetsforstyrrelser. Nevropsykologiske perspektiver
Impulsivitetsproblematikk er sentral i en rekke kliniske sammenhenger, men kunnskap om ulike aspekter ved fenomenet er mangelfull. Med basis i et nevrovitenskapelig perspektiv studeres pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) og ungdommer som selvskader. Både tradisjonelle nevropsykologiske testmetoder og eksperimentelle paradigmer anvendes. BPD gruppen ser blant annet ut til å ta uoverveide valg i en eksperimentell situasjon, og dette kan være en modell for å forstå noe av vanskelighetene de ofte kommer oppi i hverdagslivet. Impulsivitet hos ungdommer kan være relatert til vansker med å regulere følelser. (Prosjektleder: Professor Nils Inge Landrø).
Hukommelse etter eksponering for traumer
Mennesker som er blitt eksponert for grove og sjokkerende hendelser kan oppleve langvarige negative effekter. Noen lider av en kronisk kombinasjon av symptomer som utgjør posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Denne tilstand er unik blant angstlidelsene fordi trusselen som dominerer personens mentale liv ikke ligger i fremtiden, men i fortiden av en hendelse som allerede har forekommet. Av denne grunnen har kognitive psykologer sett på PTSD som en hukommelseslidelse, og denne forskningsgrenen forsøker å belyse kognitive mønstre som følge av traumeeksponering. Et trekk ved forskningen er også å se på likhetene mellom kognisjon ved depresjon og etter traumer. (Prosjektleder: Professor Tim Brennen).
Publikasjoner
Brennen, T. (2010). Reflections on collaboration with Tuzla in the field of psychology and war: Past, present and future. Acta Medica Saliniana, 39, 43-45.
Brennen, T., Dybdahl, R., & Kapidžić, A. (2007). Trauma-related and neutral false memories in war-induced Posttraumatic Stress Disorder. Consciousness and Cognition, 16, 877-885.
Brennen, T., Hasanović, M., Zotović, M., Blix, I., Skar, A.M.S., Kravić Prelić, N., Mehmedović, I., Pajević, I., Popović, N., and Gavrilov-Jerković, V. (2010). Trauma exposure in childhood impairs the ability to recall specific autobiographical memories in late adolescence. Journal of Traumatic Stress, 23, 240-247.
Dehli, L. & Brennen, T. (2009). Does retrieval-induced forgetting occur for emotional stimuli? Cognition and Emotion, 23, 1056-1068.
Landrø, N.I., Jonassen, R., Lyche, P., Neumeister, A., Stiles, T.C. & Endestad, T. (2009). Male - female serotonin transporter polymorphisms and emotion processing. Frontiers in Neuroscience, 3, 244-245.
Lyche, P., Jonassen, R., Stiles, T.C., Ulleberg, P. & Landrø, N.I. (accepted pending revisions). Attentional functions in unipolar major depression with and without co-morbid anxiety. Archives of Clinical Neuropsychology.
Lyche, P., Jonassen, R., Stiles, T.C., Ulleberg, P. & Landrø, N.I. (accepted pending revisions). Verbal memory functions in unipolar major depression with and without co-morbid anxiety. The Clinical Neuropsychologist.
Fikke, L., Landrø, N.I. Melinder, A. (accepted pending revisions). Working memory and verbal learning are impaired in adolescents engaging in non-suicidal self-injury. Journal of the International Neuropsychological Society.
Fikke, L., Melinder, A. & Landrø, N.I. (2010). Executive functions are impaired in adolescents engaging in non-suicidal self harming. Psychological Medicine, In press.
Geraerts, E. & Brennen, T. (2006). Investigating cognitive abnormalities in Posttraumatic Stress Disorder. In M.J.Roy (Ed.), Novel approaches to the diagnosis and treatment of posttraumatic stress disorder (pp. 31-40). Amsterdam: IOS Press (NATO Science Series).
Haaland Øksendal, V., Esperaas, L. & Landrø, N.I. (2009). Selective deficit in executive functions among patients with borderline personality disorder. Psychological Medicine, 39,10, 1733-1743.
Haaland Øksendal, V. & Landrø, N.I. (2009). Pathological dissociation and neuropsychological functioning in borderline personality disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica, 119, 333-416.
Haaland Øksendal V.& Landrø, N.I. (2007). Decision making as measured with the Iowa Gambling Task in patients with borderline personality disorder. Journal of the International Neuropsychological Society, 13, 699-703.
Walderhaug, E., Herman, A.I., Magnusson, A., Morgan, M.J. & Landrø, N.I. (2010). The short (s) allele of the serotonin transporter polymorphism and acute tryptophan depletion both increase impulsivity in men. Neuroscience Letters, 473, 208-211.
Walderhaug, E., Landrø, N.I., & Magnusson, A. (2008). A synergic effect between lowered serotonin and novel situations on impulsivity measured by CPT. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 30, 204-11.
Walderhaug, E., Magnusson, A., Neumeister, A., Lappalainen, J., Refsum, H., Lunde, H. & Landrø, N.I. (2007). Interactive effects of sex and 5-HTTLPR on mood and impulsivity during tryptophan depletion in healthy people. Biological Psychiatry, 62, 593-99.
Wang, C.E., Brennen, T. and Holte, A. (2006). Automatic and effortful processing of self-statements in depression. Cognitive Behaviour Therapy, 35, 117-124.
Wang, C.E., Brennen, T. and Holte, A. (2006). Decreased approach motivation in depression. Scandinavian Journal of Psychology, 47, 505-511.