Om prosjektet
Mennesket er ultra-sosialt. Alle barn må lære, og alle må følge med på hvem som er venner og fiender, likemenn, over- og underordnede, og hvilke normer og handlinger disse relasjoner innebærer. Når må man dele (eller ikke), når må man vente på tur (eller ikke) og når bør man gi en ordre eller rette seg etter en (eller ikke). Slike relasjonelle regler spiller inn i all sosial interaksjon, men blir sjelden diskutert eksplisitt, og på forhånd, før vi samspiller med hverandre. Likevel anvender vi dem ofte sammen uten problemer, selv når vi skaper nye sosiale relasjoner. Hvordan vet vi hvordan, når, og hvor vi skal forholde oss til andre gjennom fellesskap, hierarki, og likhet; og hvilken rolle spiller relasjonelle motiver for hvordan våre liv utspiller seg?
Mål
Vi vil undersøke om vi koordinerer våre sosiale liv med en relasjonell grammatikk som blant annet består av;
1) Universelle, kjernerelasjoner - fellesskap, hierarki, og likhet - og hvordan de gjenkjennes tverrkulturelt
2) Medfødt eller tidlig utviklet forståelse av disse kjernerelasjoner (f.eks. forstår spedbarn, som ikke kan snakke, når noen har en konflikt, og regner de i så fall med at de store vinner over de små?)
3) En proto-syntaks til å forstå hvordan ulike grunnleggende relasjoner kan kombineres
Vi undersøker også:
4) Hvordan kjernerelasjoner implementeres neuralt
5) Hvordan individers relasjonelle oppfattelser, preferanser og motivasjon til å skape og inngå i felleskap, likhet og hierarkier ligger til grunn for mange politiske holdninger og fenomener - inkludert demokratiske utfordringer som fremmedangst og støtte for terror eller etnisk forfølgelse - samt psykisk og fysisk sykdom. Vi følger bla. 2000 dansker over 4 år og ser om deres relasjonelle profiler henger sammen med registerdata på hvordan det går i deres liv - bl.a. hvor syke eller sunne de er; om de begår kriminalitet; deres jobb og inntekt; og om de blir gift, skilt, eller får barn.
