Om prosjektet
Prosjektet vil for første gang i Norge utføre en grundig undersøkelse av levekårene til seksuell minoritetsungdom ved å bruke store, landsdekkende data fra UngData og Ung i Oslo. Disse undersøkelsene, inkludert data fra mer enn 100 000 ungdomsskoleelever fra alle fylker og nesten alle kommuner i Norge, har nylig for første gang inkludert vurderinger av seksuell orientering og gir en unik og viktig mulighet. Ved å utforske erfaringer med psykisk helse, helseatferd, og faktorer for sosiale forhold, vil denne studien levere nye data om seksuell minoritetsungdom, samtidig som det undersøkes hvordan erfaringene deres står i kontrast med deres heterofile jevnaldrende, samt hvordan dette varierer basert på andre sosiodemografiske variabler og mellom kommuner i Norge. Prosjektet er et sammarbeid mellom PROMENTA og CENSE ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, NOVA ved OsloMet, og FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Mål
Vi har som mål å få omfattende innsikt i psykisk helse, helseatferd, bruk av helsetjenester og sosiale relasjonsfaktorer blant norsk seksuell minoritetsungdom. Vår forskning undersøker spesifikt (1) hvorvidt seksuelle minoritetsungdom møter flere utfordringer på disse arenaene enn majoritets-ungdom; (2) om disse utfordringene er forskjellige på tvers av undergrupper av seksuelle minoritetsgrupper, som homofile, lesbiske, bifile og de som er usikre eller søker etter sin seksuelle identitet; (3) om seksuell legning interseksjonelt samhandler med sosiodemografiske faktorer som kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk status; og (4) i hvilken grad forskjeller mellom seksuell minoritet- og majoritets-ungdom varierer mellom kommuner i Norge og mellom bydeler i Oslo, og hvordan slike variasjoner kan forklares.
Bakgrunn
Til tross for betydelig fremgang i å styrke lhbt+ rettigheter i Norge, fortsetter seksuelle minoritetsgrupper å møte betydelige utfordringer på tvers av flere domener. En ny norsk undersøkelse avslører vedvarende negative holdninger til lhbt+ personer, og unge med seksuelle minoritets-orinteringer opplever betydelig høyere forekomst av mobbing, trakassering og vold enn sine heterofile jevnaldrende. Dessuten har begrepet «homo» ofte blitt brukt som et skjellsord av norske skoleelever. Internasjonal forskning tyder på at seksuelle minoriteter generelt viser dårligere mentale helseutfall, engasjerer seg i mer risikofylt helseatferd og møter større sosiale utfordringer enn sine heterofile motparter. Disse trendene kan være utbredt i Norge også, men det har vært mangel på omfattende, landsdekkende forskning som tar for seg levekårene til seksuelle minoriteter – et gap som fremheves av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Slike data er avgjørende for intervensjoner rettet mot å forbedre levekårene til seksuelle minoriteter og adressere ulikheter i helse og livskvalitet. Undersøkelse av disse spørsmålene er spesielt viktig i ungdomsårene, da det er en kritisk periode for utviklingen av seksuell identitet.
