Bakgrunn
Migrasjon medfører en rekke spennende utfordringer for sosialpsykologisk forskning. Det gjelder å anvende og videreutvikle teoretiske begreper og teorier til å forstå og eventuelt endre negative sosiale og mellommenneskelige prosesser som ikke sjeldent settes i sving.
Empiriske studier forutsetter imidlertid at man kan måle ulike aspekter ved disse prosessene. Derfor har en viktig del av forskningen i dette ”paraplyprosjektet” også omfattet utvikling av instrumenter egnet til å måle noen av disse prosessene.
Delprosjekter
Holdninger til irregulær innvandring
Om prosjektet
I og med at irregulær innvandring er et internasjonalt fenomen, meldte det seg et ønske om å kunne undersøke holdninger til fenomenet i ulike land. Til det trengs det et kryss-nasjonalt robust måleverktøy.
I påfølgende undersøkelser har vi vist at skalaen, som har 20 ledd, har sammenfallende faktorstruktur i flere ”mottakerland” (USA, Norge, Danmark, Nederland, Spania). Holdningene skalaen måler synes å ”klumpe seg” rundt tre tema: ”Cost/Benefit”, ”Civil- and Human Rights”, samt at irregulær migrasjon dreier seg om hvorvidt det bør være ”Free Flow” av migrasjon eller ikke. Skalaen har vist seg mindre egnet til å måle holdninger til irregulær innvandring i ”avsenderland” som Vietnam og Bulgaria.
Metode
Ved hjelp av en såkalt Mokken-analyse har vi i tillegg funnet en stabil, kumulativ 8-ledds skala for måling av holdninger til irregulær innvandring. De tre dimensjone vi fant i 20-ledds skalaen er også representert i kortversjonen. Denne kan være nyttig der det for eksempel av økonomiske grunner er viktig å redusere antall ledd.
Utviklingen av skalaen er gjort på studentutvalg, og man kan derfor spørre om det er egnet til representative befolkningsundersøkelser. En studie har imidlertid vist at strukturen i disse holdningene sammenfaller med hva man finner i et representativt nasjonal utvalg i New Zealand. Funnet gir ingen garanti for at dette også vil gjelde for andre land, men det indikerer at det kan være nyttig (og billigere) å starte med studentutvalg for å utvikle måleverktøy.
Vi ser ikke utvikling av måleinstrumenter som et mål i seg selv. Når det gjelder holdninger til irregulær innvandring har vi vært opptatt av hva som kan påvirke disse holdningene. Med utgangspunkt i bl.a. Common Identity teorien ble forsøkspersoner indusert til å tenke ut fra en ”fellesmenneskelig” ramme (frame). En annen gruppe ble indusert til å tenke ut fra en ramme der vekten er på nasjonal selvråderett. Målet med de to ulike induksjonene var henholdsvis å installere en solidarisk og en ”egoistisk” frame of mind for å se om dette påvirket holdninger til irregulære innvandrere. Resultatene fra både Norge og Spania viste overraskende at førstnevnte tenkesett kan føre til mindre velvilje. Vi teoretiserte at dette kanskje skyltes frykt for at egen nasjonal identitet blir visket ut i en overnasjonal sammenheng. Senere forskning gjort av andre synes å støtte en slik tolkning.
Resultater
Vi har foretatt eksperimenter i USA og Norge for å se om ulike språklige benevnelser (labels) på irregulære innvandrere påvirker folks holdninger i positiv eller mer negativ retning. Resultatene har vist at dette kan være tilfellet i USA; av de tre mest vanlige betegnelsene utløste ”Illegal immigrants” mindre velvillige holdninger enn ”Undocumneted imigrants” og ”Illegal aliens”. En etterprøving i Norge med med det to hyppigst brukte benevelsene i media ”Ulovlige innvandrere” og ”Papirløse innvendrere” fant derimot ingen forskjell.
Vi mistenkte undersøkelsen for ikke å stor nok ”power” til å fange opp effekter av slike nyanser i språket. Derfor gjennomførte vi en ny undersøkelse der det ble trukket et tilnærmet representative nasjonalt utvalg (N=1040). Respondentene ble tilfeldig delt i to grupper som hver skulle besvare vår 20-leddsskala der innvandre enten ble navnsatt henholdsvis på den en eller den andre måten. Vi finner nå at merkelappen, ”Papirløs” fører til mer velvillige holdninger enn ”Ulovlig”. Selv om effekten er svak er den praktisk/politisk viktig fordi benevelsene brukes ofte i media og i tillegg treffer mange.
Resultatene reiser dessuten noen teoretiske spørsmål. Ett gjelder forholdet mellom merkelapp og frame, vi fant nemlig ikke at benevelsenene Ulovlig og Papirløs førte til at respondentene ville legge vekt på henholdsvis juridiske eller humanitære forhold i sin vurdering. Analysene av data er ennå ikke avsluttet. Et annet spørsmål som trenger avklaring er forholdet mellom frame og holdninger
Holdninger til fremmede – Xenofobi
Om prosjektet
Selv om det har vært mange studier internasjonalt av det som gjerne omtales som xenofobi har dette begrepet blitt uklart konseptualisert. Noen ganger viser det til avsky eller forakt, mens det andre ganger er definert som irrasjonell frykt.
Men selv om begge typer reaksjoner innebærer noe negativt kan det være nyttig å skjelne mellom dem. Reagerer man med for eksempel forakt innebærer det at man anser seg å være i en overlegen posisjon der man kan se ned på ’de andre’ og tenke at de er svake, dumme, infrahumane. Dette er reaksjoner man med rimelighet kan kalle rasistiske.
Frykt derimot innebærer at man ser ’de andre’ som sterke og med potensial for å kunne skade deg og din gruppe. Vi mener at det her er tale om to meget forskjellige negative psykologiske reaksjoner som ikke bør blandes sammen når man skal studere majoritetens holdninger til innvandrere.
Metode
Vi har derfor utviklet et måleinstrument som bare fokuserer på fryktaspektet ved xenofobi. Dessuten ønsket vi et kortfattet mål som kunne brukes sammen med flere andre mål. Arbeidet har vist at det er mulig å utvikle en kort holdningsskala som er robust i og med at det er vist å har sammenfallende kumulativ (Mokken) struktur i tre studentutvalg (USA, Nederland og Norge).
Resultater
Vi har nettopp sluttført en undersøkelse som blant annet indikerer at xenofobi, målt med dette instrumentet, mot formodning ikke var lavere hos majoritespersoner med hyppig og frivillig uformell kontakt med personer med innvandringsbakgrunn. Dette hadde vi forventet ut fra kontakthypotesen.
Derimot fungerte tilfeldige møter - der dette hadde medført negative opplevelser- som en sterk prediktor for xenofobi. Funnet indikerer at negative opplevelser med individer fra en annen gruppe kan ha en negativ effekt utover den spesifikke hendelsen ved å generalisere til mer bredt fokusert xenofobi.
I en oppfølgende studie fant vi at fryktbasert xenofobi er assosiert med majoritetens forestillinger om hvorvidt innvandrerbefolkningen utgjør en entitativ (dvs. enhetlig, samordnet eller organisert ) gruppe, eller om innvandrerne består av forskjellig individer og grupper med ulike, kanskje innbyrdes motstridende, oppfatninger og meninger. I det første tilfellet sees de kanskje som en sterk gruppe som kan utfordre majoriteten.
Holdninger til proaktiv inkludering
Om prosjektet
Temaet – som faktisk er understudert i sosialpsykologien - dreier seg om noe mer enn at majoriteten viser toleranse.
Prosjektet dreier seg om majoritetsbefolkningens holdninger til å ”strekke seg” og gjøre justeringer med sikte på proaktivt å fremme inkludering av etniske minoriteter. Førsteamanuensis Joshua Phelps på Politihøyskolen har hatt hovedansvaret for å utvikle og validere et måleinstrument for å fange opp slike holdninger.
Resultater
I en oppfølgende studie viser Phelps dessuten at ”proaktive” holdninger svekkes dersom majoritetens mener at innvandrerbefolkningen er en entitativ (dvs. samordnet eller organisert ) gruppe.
Kvalitative studier i forbindelse med utvikling av holdningsskalaer
Om prosjektet
En meget interessants ”spin-off” av gruppens forskning er at vi ser nytten av en ”mixed method” tilnærming.
Metode
Foranledningen var at vi ble overrasket over å finne mer negative holdninger till irregulære innvandre i Nederland enn i Norge.Ut fra forstillinger om Nederland som et mer innvandringsliberalt land (på den tiden) hadde vi forventet det motsatte. Vi testet derfor vår 20-ledds skala ved hjelp av en såkalt ”think-aloud” prosedyre.
Ut fra resultatene fra denne kvalitative metoden kunne vi formulere en hypotese om at visse holdningsutsagn i Norge (men ikke i Nederland) utløste assosiasjoner til bestemte ”kilder” eller ideologiske diskurser (for eksempel Frp.). Selv om respondentene i og for seg kunne si seg enig i et gitt utsagn – markerte enkelte likevel uenighet med utsagnet. Hypotesen om kildeforankring av enkelte ledd ble bekreftet i en oppfølgende kvantitativ studie blant norske og nederlandske studenter. Langt flere norske studenter assosierte noen av skalaens utsagn med politiske og ideologiske kilder. Dette var kilder de selv tok avstand fra.
Resultater
Vi anser dette for å være et originalt forskningsbidrag som kan gi fordypet forståelse av hva som kan ligge til grunn for kulturelt betingede ulike fortolkninger av holdningsledd, samt såkalt ”sosial ønskverdighet” i holdningsmåling. Undersøkelsen indikerer at holdningsutsagn som er utformet for å være kulturelt lett gjenkjennelige risikerer å bli assosiert med bestemte kilder. Derigjennom kan det oppstå en form for ”meaning shift”, dvs. at utsagnet også kan bli fortolket i lys av kilden det assosieres med. Ut fra dette blir spørsmålet om holdningsutsagn skal utformes kulturelt ”nære” for derved å øke engasjement og motivasjon hos respondentene, eller skal man heller velge mer generiske og presumptivt nøytrale formuleringer.
En annen erfaring vi gjorde ved oversettelse av vår innvandringskala fra engelsk til norsk og nederlandsk var at standard ”back-and-forth translation” – selv om den var ”korrekt” - kunne forvrenge den intenderte mening med et holdningsutsagn. Særlig gjaldt det utsagnet ”Illegal immigrants should not receive food stamps”. Ordrett oversatt til norsk ble det ”ulovlige innvandrere må ikke få matkuponger”. Problemet var at enighet med utsagnet i en amerikansk kontekst innebar en negativ holdning til innvandrere (de fortjener ikke noe gratis), kunne uenighet med den norske oversettelsen tolkes som en støtte til innvandrere: Det er ydmykende å gi dem matkuponger. Dette eksemplet viser at man ikke kan følge frem-og-tilbake prosedyrer ordrett når man oversetter, men i tillegg må trekke inn kulturelt betinget forståelse.
Vi har også underkastet vårt xenofobi-mål en tilsvarende think-aloud prøving ved hjelp av en gruppe respondenter fra Nederland og Norge. De kvalitative resultatene understøttet ikke den statistisk underbygde og sammenfallende kumulative strukturen vi tidligere hadde funnet i USA, Nederland og Norge. Vi har likevel konkludert at den statistisk etablerte skalaen ikke uten videre kan omstøtes ved hjelp av de kvalitative resultatene, til det var sammenfallet i kumulativ struktur for tungtveiende. Den kumulative skalaen kan være et nyttig hjelpemiddel for å beskrive et gjennomsnittlig nivå av fryktbasert xenofobi, samtidig må en ta høyde for lokal variasjon i hvordan enkelte ledd blir forstått. Dette er litt som at gjennomsnittstemperaturen i Oslo ikke nødvendigvis er den samme som den på Frognerseteren eller på Grünerløkka, samtidig kan kjennskap til gjennomsnittstemperaturen også vise seg å være nyttig.
Holdninger til emigrasjon fra Bulgaria
Om prosjektet
Prosjektet har identifisert holdninger som kan ligge bak unge, utdannede bulgareres uttalte villighet og intensjon om å utvandre, selv om de i så fall må oppholde seg/arbeide ulovlig i et (vestlig) land.
Resultater
Vi har utviklet en holdningsskala som dekker 6 meningsfulle aspekter ved holdninger. Resultatene fra undersøkelsen gir utdypet forståelse for å forstå bakgrunnen for den omfattende ”brain drain” som skjer i Bulgaria. I kortversjon fant vi et sammensatt bilde av fremmende og hemmende psykologiske faktorer: På den en siden var de unges ønske om å bedre sin levestandard den viktigste motivet for en eventuell utvandring, på den annen side at var de kritiske til medborgere som ”sviktet” sitt land ved å velge utvandring for å få et bedre liv; dette veide tungt i negativ retning.
Publikasjoner
Ommundsen, R. & Larsen, K.S. (1997). Attitudes toward Illegal Aliens: The reliability and validity of a Likert-type scale. The Journal of Social Psychology, 137, 665-667.
Ommundsen, R. & Larsen, K.S. (1999). Attitudes toward illegal immigration in Scandinavia and United States. Psychological Reports, 84, 1331-1338.
Ommundsen, R., van der Veer, K.,Mørch, S., Hak, T. & Larsen.,K.S (2002). Attitudes toward illgal immigration: A cross-national methodological comparison. The Journal of Psychology, 136, 103-110.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., Hak, T., & Larsen, K.S. (2003). Meaning shift of items in different language versions. A cross-national validation study of the Illegal Aliens Scale. Quality & Quantity, 37, 193-206.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., Larsen.,K.S., Le Van, H., Krumov, K., Pernice, R., & Romans, G.P. (2004). Structure of attitudes toward illegal immigration: Development of cross-national cumulative scales. Psychological Reports, 94, 897-906.
Hak, T., van der Veer, K. & Ommundsen, R. (2006). An application of the Three-Step Test-Interview (TSTI): A validation study of the Dutch and Norwegian versions of the ”illegal Aliens Scale”. International Journal of Social Research Methodology, 9, 215-227.
Ommundsen, R., Larsen, K, van der Veer, K., Van Le, H., & Krumov, K. (2007). Developing attitude statements toward illegal immigration: transcultural reliability and utility. Psychological Reports, 100, 901-914.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., Krumov, K., Le Van, H., & Larsen, K.S.(2007). Scale devlopment to measure attitudes toward unauthorized migration into a foreign country. Journal of Education, (1) 92-100. (ISSN 0861475X). (The article is in Cyrillic alphabet).
Krumov, K., Atanassova, M., Larsen, K., Ommundsen, R., van der Veer, K., Schneider, J.F., Hiber, K., Ivanova, D., Hristova, P., & Ivanova, S. (2007/2008).Cultural change as a motivating factor for migration behaviour in the sending countries. Zeitschrift für Sozial Mangagement, 5, (1/2), 114-123. (Erratum published in 2008, vol. 6 (1), 161-162.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., Krumov, K., Van Le, H., & Larsen, K. (2008). Scale development to measure attitudes toward undocumented migration.. Scandinavian Journal of Psychology, 49, 357-363.
Pernice, R., van der Veer, K., Ommundsen, R., & Larsen, K. (2008). On the use of student samples for scale construction Psychological Reports, 102, 459-464.
Larsen, K., Krumov, K., Van Le, H., Ommundsen, R., van der Veer, K. (2009).Threat perception and attitudes toward documented and undocumented immigrants in the United States: Framing the debate and conflict resolution. European Journal of Social Sciences, 7 (4), 115-135.
Ommundsen, R.. van der Veer, K., Krumov, K., Larsen, K., Hristova, P., Ivanova, S., Ivanova, D. &. Georgieva, D.(2009) Illegal immigration behaviour: Factors and prediction possibilities. Bulgarian Journal of psychology, 1-2, p 13-30. (In Cyrillic).
Phelps, J.M., Türken, S., Eilertsen, D.-E., & Ommundsen, R. (2011). Integrating immigrant minorities: Developing a scale to measure majority members’ attitudes toward their own proactive efforts. Scandinavian Journal of Psychology, 52, 404-410.
Ommundsen, R., van der Veer, K., Krumov, K., Hristova, P., Ivanova, S., Ivanova, D., & Larsen, K.S.(2010). Attitudinal predictors of potential illegal cross-border migration. The Open Journal of Social Science, 3, 60-67.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., & Yakushko, O. (2011). Cross-National Fear-Based Measure of Xenophobia: Development of a Cumulative Scale. Psychological Reports, 109(1), 27-42.
Van der Veer, K., Ommundsen, R., Yakushko, O., Higler, L., & Woelders, S., & Hagen, K. (2013). Psychometrically and qualitatively validating a cross-national measure of fear-based xenophobia. Quality & Quantity, 47, 1429-1444. (Published online 01 September 2011. DOI 10.1007/s11135-011-9599-6).
Phelps, J.M., Ommundsen, R, Türken, S., & Ulleberg, P. (2012). Intergroup perception and majority integration attitudes. Social Psychology. DOI:10.1027/1864-9335/a000194.
Van der Veer, K., , O., Higler, L., & Woelders, S., Ommundsen, R., & Pernice, R. (xxxx). Developing and validating a cross-national cumulative scale measuring attitudes toward illegal immigrants. International Journal of Social research Methodology, 1-15, iFirst Article; http:dx.doi.org/10.1080/13645579.2012.716998.
Ommundsen, R., , Van der Veer, K., Yakushko, O., & Ulleberg, P.(2013). Exploring the relationships between fear-based xenophobia, social contact, and perceptions of out-group entitativity in Norway. Psychological Reports, 112, 109-124.
