English version of this page

Psykisk helse og dens sammenheng med sosiale distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset

- og hvordan dette relaterer seg til evnen til å følge myndighetens helserelaterte råd

Bildet kan inneholde: mennesker, sosial gruppe, samfunnet, tegnefilm, publikum.

Oversikt over måletidspunkter og data

Data er nå samlet for måletidspunkt 1 (mars 2020), måletidspunkt 2 (juni-juli 2020), måletidspunkt 3 (november 2020), måletidspunkt 4 (januar-februar 2021), måletidspunkt 5 (mai 2021), måletidspunkt 6 (juli-august 2021), måletidspunkt 7 (oktober-november 2021), måletidspunkt 8 (januar 2022), og måletidspunkt 9 (mars 2022). Utover denne langtidsmålingen er data ferdig innsamlet for den daglige 40-dagers studien som fulgte befolkningen under nedstengningen mars-april 2021.

Longitudinelle data er samlet fra befolkningen over 2 år med totalt 49 måletidspunkter. Flere studier på langtidssammenhenger er under arbeid og på vei.

Vi ønsker å takke alle deltakere! Vi tar kontakt på nytt når tiden er inne for ny måling, som vil være i vårt 1-års oppfølgningsundersøkelse som vil sendes i mars 2023. 

Publiserte studier fra prosjektet så langt:

Oppsummering av funn

  • Vår tidligste studie fra pandemien (fra mars-april 2020) viste en innledende sjokkreaksjon til pandemien, med forhøyede nivåer av angst og depressive plager i starten av pandemien. Utover denne generelle økningen i symptomer, var det risikogrupper som viste ytterliggere høye nivåer av symptomer under denne perioden. Dette inkluderte bl.a. unge voksne, kvinner,  de med tidligere psykiske vansker, og etniske minoriteter. Under nedstengningsperioder viste tiltak på individnivå som fysisk trening, opplevelse av naturen, og engasjement i nye aktiviteter å beskyttende faktorer mot økt depressive symptomer, men disse var ikke relaterte beskyttende faktorer for angstsymptomer. Tydelig og transparent kommunikasjon om pandemien fra myndighetene var relatert til mindre angstsymptomer.
  • Andre grupper som opplevde slike plager under første nedstengningsperiode inkluderte helsepersonell (Referanse 1) og foreldre med barn som bor hjemme, særlige unge barn (Referanse 1Referanse 2).
  • Blant de foreldre som opplevde depressive symptomer, var opplevelsen av verdiløshet og utilstrekkelighetsfølelse faktoren som hang sterkest sammen med økninger i depressive symptomer og foreldrestress under de mest intense tiltaksperiodene med nedstengning. I kvalitative oppfølgningsundersøkelser oppga flere foreldre rapporterte slitasje som følge av økt belastning i forhold til flere arbeidsområder (eks: ha hjemmeskole/barnehage, passe på og undervise barna) samtidig som tidligere arbeidsoppgaver knyttet til jobb og hjemmearbeid var de samme.
  • Under pandemien har ensomhet vært en helt sentral faktor relatert til den forhøyede symptomer under nedstengningsperioder. Økt ensomhet henger i sterkere grad sammen med depressive symptomer enn angstsymptomer. Ensomheten er høyest i perioder med strengere og mer omfattende distanseringstiltakene (Referanse 1Referanse 2).
  • Gjennom kvalitative tilbakemeldinger formidlet noen grupper om problemer med søvn og døgnrytme knyttet til endringer i deres hverdagsstruktur under nedstengningsperiodene. Dette ble fulgt opp av kvantitative undersøkelser der det blant annet ble funnet at bekymring (f.eks. om økonomien og for å miste ens jobb), økt forbruk av alkohol, samt forhøyede depressive symptomer hang sammen med søvnproblemer (Referanse 1).
  • Usikkerhet knyttet til et nytt ukjent virus, en uoversiktlig pandemisk situasjon, oppdateringer om pandemihåndtering, og behov for å oppdatere seg på nyheter om viruset og tiltak gjorde nyhetssøkingsatferd særlig aktuelt under pandemien. Generell overforbruk av nyheter var blant faktorene som hang sammen med økninger i helseplager som angst og depresjon (Referanse 1). Her ser vi også at nyhetssøkningsatferd fra ikke-verifiserte/ikke-redaksjonsstyrte medier (eks: sosiale medier, online forum og lignende) hang sammen med ytterliggere forhøyede symptomer. Interessant nok var også aktiv unngåelse av informasjon knyttet til forhøyede symptomer. Å lene seg på redaksjonsstyrte medier som informasjonskilder hadde hadde den minst ugunstige sammenhengen med psykisk helse. 
  • I perioder med forhøyede symptomer hang interpersonlige problemer samt problemer med følelsesregulering sammen med angst og depressive plager. 
  • Vaksineskepsis hang sammen med overdreven tro på egen usårbarhet, en tro om at det å oppnå naturlig immunitet/det å bli smittet er mindre farlig enn det å vaksinere seg, lav tillit til regjeringen, lav tillit til informasjon om vaksiner fra helsemyndighetene, samt bruk av ikke-verifiserte mediekanaler (sosiale medier; digitale forum) og aktiv unngåelse av informasjon. 
  • Etterlevelse av tiltak ble også studert under pandemien, hvor høyere alkoholforbruk, og ikke-verifisert mediebruk hang sammen med redusert etterlevelse. Utover dette hang redsel for å bli smittet selv, samt hvorvidt man faktisk trodde koronaviruset har en reell risiko for samfunnet og for andre sammen med etterlevelsesraten.
  • Langtidsstudie fra pandemiens første 17 måneder langtidsstudie, der de samme individene følges gjennom alle variasjoner av nasjonale tiltak (eks: iverksettelse av tiltak, økning/reduksjon i strenghet av tiltak, og fjerning av tiltak) som har vært i Norge siden mars 2020). Studien viser bl.a. at depressive symptomnivåer går opp og ned med i tråd med strengheten av tiltakene. Lengre perioder med tiltak (varighet av tiltak) samt antall ganger under strenge tiltak (særlig distansering og karantene) henger sammen med mer langvarige symptomer. Det positive funnet er at symptomnivåer ned for folk flest etter tiltakene elimineres. Samtidig er det ikke alle som har klart å tilpasse seg de drastiske og frekvente endringene som har forekommet under pandemien. En andel av befolkningen (ca. 10%) går kraftig opp i kliniske plagsomme nivåer av symptomer i løpet av pandemiens første halvår, og minker ikke i depressive plager selv etter fjerning av tiltak. Denne gruppen kjennetegner individer som i stor grad var symptomfrie, og altså ikke hadde psykiske helseplager fra før av. Gruppen lar seg heller ikke predikere godt av tidligere risikovariabler som kvinnelig kjønn, lavere utdanning, tidligere psykiatriske diagnose, eller alder. Foreløpige funn tyder på at det er en ny gruppe med individer som viser sterke symptomer. Enkelte av disse funnene summeres opp i denne NRK-saken.

Publisert 27. mars 2020 15:15 - Sist endret 12. mars 2022 10:33