Studien skal gjennomføres ved fire barneskoler i Oslo og har som mål å utforske flere aspekter ved skolefravær og elev-velferd, og har 1) en forebyggende hensikt knyttet spesielt opp mot skoledeltakelse og skolefungering og 2) et brukerperspektiv ved at brukerfornøydhet av intervensjonene som benyttes i studien kartlegges. Målsettingen er å undersøke om tiltaket Mestrende barn kan benyttes til å øke skoledeltakelse og skolefungering for barn med begynnende vansker knyttet til å komme seg på skolen, og som også er mer triste og engstelige enn sine jevnaldrende. I tillegg ønskes det å sammenligne endring av engstelighet og tristhet med tidligere studier gjennomført av Mestrende barn tiltaket gjennom benchmarking. Foreldrenes oppfatning av årsakene til barnas vansker vil også undersøkes. Evaluering av brukerfornøydhet ved bruk av Mestrende barn tiltaket i sammenheng med begynnende skolefravær og innføring av nærværsteam på skolene er også en målsetting. Dette vil kunne bidra med økt kunnskap om tiltak som rettes mot barn med begynnende vansker med skoledeltakelse, og deres opplevelse av disse tiltakene.
Skolefravær er et økende problem blant barn og unge, og assosieres ofte med komplekse og varierte årsaker. Fravær kan skyldes skolemiljøet (som sosial tilhørighet, motivasjon, undervisningsmetoder og lærerstøtte), familiære forhold (som foreldres mentale helse og involvering), og individuelle faktorer hos barnet selv (som mobbing, lav selvfølelse, og emosjonelle tilstander som engstelse eller tristhet). Siden 2017 har flere grunnskoler i Oslo etablert tverrfaglige nærværsteam. Disse teamene har som mål å identifisere og adressere årsaker til skolefravær tidlig, og studien vil undersøke hvordan dette tiltaket oppleves av involverte parter. Skolene vil gjennomføre månedlige møter i nærværsteam. Dette er møter med representanter fra skoleledelsen, skolehelsetjenesten, bydelstjenester og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Tidlig intervensjon i forhold til engstelse og tristhet kan være avgjørende for å forbedre elevenes skoleopplevelse og mestring. Engstelse og tristhet og depresjon er hyppig forekommende vansker hos barn og kan redusere barnets funksjon på mange områder inklusiv skolefungering og skoledeltakelse (f.eks. Costello et al., 2003, Horowitz et al., 2006).
Intervensjonen Mestrende Barn (EMOTION, i amerikansk versjon) (Martinsen et al., 2017) er utviklet i samarbeid med to anerkjente amerikanske forskere (dr. Philip Kendall og dr. Kevin Stark) for å gi et lavterskeltilbud til barn i alderen 8 - 12 år med symptomer på angst og depresjon. Tiltaket er utprøvd i to randomiserte kontrollerte studier hvor tiltaksgruppen viser en signifikant reduksjon i engstelige og triste symptomer sammenlignet med kontrollgruppen. Programmet er basert på i kognitiv atferdsterapi. Tiltaket Mestrende barn er utprøvd i to randomiserte kontrollerte studier hvor tiltaksgruppen viser en signifikant reduksjon i engstelige og triste symptomer sammenlignet med kontrollgruppen. Tiltaket er imidlertid ikke undersøkt i forhold til skoledeltakelse i større studier.
Coping@school studien vil bidra til å identifisere årsaker til skolefravær og vurdere hvor godt tiltak som "Mestrende barn" og tverrfaglige nærværsteam kan implementeres og mottas av både elever, foreldre og skolepersonell. Ved å fokusere på brukerfornøydhet, gjennomførbarhet og implementerbarhet, sammen med eventuelle effekter på skolefravær og elevenes psykiske helse, håper studien å gi innsikt i hvordan slike intervensjoner kan tilpasses og forbedres for maksimal effekt.
Mål
Hovedmålsettingen med studien er derfor å gjennomføre mestringsgrupper rettet mot barn som og har begynnende problemer knyttet til skoledeltakelse og som er noe mer engstelige og triste enn sine jevnaldrende.
Forskningsspørsmål
1 a) Hvordan oppleves brukerfornøydhet av deltakelse i mestringsgruppe rapportert av foreldre, barn og gruppeledere, og gjennomførbarhet og implementerbarhet rapportert av gruppeledere og skoleledelse?
1 b) Hvordan opplevelse brukerfornøydheten hos kontaktlærere, skoleledere og skolens støttetjenester ved nærværsteam?
2. Hvilke psykometriske egenskaper har spørreskjemaet for utvikling av fravær?
3 a) Vil barn som deltar i mestringsgruppe vise økt skoledeltakelse/redusert skolefravær samt reduserte symptomer på engstelse og/eller tristhet slik det rapporteres av foreldre, barn og lærer, rett etter intervensjonen (T2) og etter seks måneder (T3) sammenlignet med baseline (T1)?
3 b) Rapporterer barn som deltar i intervensjonen «Mestrende barn» forbedret skolefungering rett etter intervensjonen (T2) og etter seks måneder (T3) sammenlignet med baseline (T1)?
4) Hvordan opplever barna og deres foreldre å bli rekruttert til studien og å delta i studien? Hva er omfanget og arten av eventuell rapportert stigma i forhold til fornøydhet, og mestring?
5) Kvalitativ undersøkelse: Hva er foreldrenes oppfatning om årsakene til barnas vansker med skoledeltakelse og hvilken støtte og hjelp ønsker de fra skolen og andre instanser?
Bakgrunn
I en norsk studie av elever fra 6. til 10. trinn i syv norske kommuner rapporterte 3,6 % av elevene at fraværet deres var relatert til skolevegring, som kan bety at minst en elev i hver klasse har tegn til skolevegring, eller at de er i faresonen for å utvikle skolevegring (Havik, 2018). Skoler og PPT rapporterer at skolevegring øker ifølge Havik (2018).
Studier antyder også at mellom 9 - 12 % av barn har symptomer på angst og depresjon som reduserer daglig fungering, selv om de ikke fyller kriteriene for en diagnose (Egger et al., 2006). . Problemene forbundet med engstelse og tristhet påvirker barna negativt innenfor mange livsområder, for eksempel økt skolefravær, redusert akademisk ytelse og problemer i forhold til venner og familie (Costello, et al., 2003).
Norske studier av tiltaket, Mestrende barn, har vist at barn som mottar tiltaket får signifikant større reduksjon i angst og depresjonssymptomer enn barn som var i kontrollgruppen (Martinsen et al., 2019), men det er per i dag ikke undersøkt om barn i risiko for skjevutvikling også får bedre skoledeltakelse/redusert skolefravær.
Kartlegging
Barn i alderen 9 – 13 år (4. til 7 klasse) som strever med skoledeltakelse/begynnende skolefravær og er noe mer engstelige og triste enn sine jevnaldrende (se også punkt 3.3 nedenfor) vil få tilbud om deltakelse i mestringsgruppe ved deltakende barneskoler i Oslo. Alle skolene vil gjennomføre nærværsteam ved skolen for å følge opp skoledeltakelse/skolefravær. Barna vil bli kartlagt for deltakelse før mestringsgruppe, rett etter at tiltaket er gjennomført og etter 6 måneder på følgende måte, se nedenfor.
Begge foreldre må gi skriftlig, informert samtykke for at barna som ønsker å delta kan bli kartlagt i neste trinn. Barna som har meldt sin interesse for å delta og har samtykke fra begge foresatte vil fylle ut spørreskjemaer med symptommål på angst og depresjon, samt spørsmål knyttet til skoledeltakelse. Foreldrene vil fylle ut de samme spørreskjemaene i foreldreversjonen og de vil også besvare spørsmål knyttet til skolefravær. Barnas kontaktlærere besvarer tre spørsmål knyttet til skolefravær. Alle spørreskjemaene besvares før, og etter intervensjonen (T1 og T2), samt etter 6 måneder (T3). Det også inkluderes et spørreskjema for å måle brukerfornøydhet og selvrapportert stigma. Det vil gjennomføres intervjuer med foreldrene før og etter intervensjonen (T1 og T2) for å utforske opplevde årsaker til barnas vansker med skoledeltakelse.
Barn som indikerer 1) et forhøyet symptomnivå på selvrapport angst og/eller depresjon på minimum 1/2 standardavvik over et forhåndsbestemt gjennomsnitt for angst og/eller depresjon, og 2) har vansker knyttet til skoledeltakelse vil bli invitert til studien. Kartleggingsinstrumentene vil bli analysert av forskningspersonell ved Universitetet i Oslo, Klinisk Fagavdeling.
Etiske vurderinger
Alle involverte fagpersoner og ansatte trinnlærere ved skolen vil bli informert om betydningen av frivillighet og at barn og foreldre ikke utsettes for press for å delta. Det vil innhentes informert samtykke fra foresatte til barna som deltar, med opplysninger om at de når som helst har anledning til å trekke seg fra deltakelse. I tillegg vil barna bli informert om at det er frivillig å delta, og at de når som helst kan trekke seg fra studien. Det vektlegges å presentere tiltaket på en måte som gir lite stigma (mestringsgruppe), og eventuell selvopplevd stigmatisering vil kartlegges. Barn som kan ha behov for tiltaket kan dermed velge det bort, men det er nødvendig å være spesielt opptatt av mulig stigma ved denne type tiltak som gjennomføres i skolen.
Studien er godkjent av Etisk Komite Sør Øst B (REK), ref. nr.: 853141
