English version of this page

Skilsmisser i barnefamilier (avsluttet)

Hvordan kan fagfolk være til best mulig hjelp i familier når foreldre befinner seg i store konflikter? Og hvordan utvikler samvær og samarbeid seg over tid når man følger disse familiene?

Illustrasjonsbilde: Stock.xchng

Om prosjektet

Undersøkelsen er knyttet til arbeidet med konfliktfylte meklingssaker. Datainnsamlingen begynte i 2008. I løpet av to år har man fulgt opp arbeidet i 154 meklingssaker ved 5 familiekontorer og hos en ekstern mekler. Foreldrene besvarte spørreskjema før, under og etter avsluttet mekling og det ble tatt lydopptak fra samtlige samtaletimer. Meklerne besvarte også spørreskjema etter hver time.

18 måneder senere ble foreldrene oppsøkt på nytt og intervjuet over telefon om erfaringene fra meklingen, samt om hvordan samværsordninger og samarbeid har fungert i tiden etter avsluttet mekling. Oppfølgingsintervjuene avsluttes høsten 2010. Det planlegges også å oppsøke et mindre utvalg av foreldre tre år etter avsluttet mekling med de samme spørsmålene.

Den første del av prosjektet går under betegnelsen ”Form-prosjektet” (foreldremekling ved separasjon) og fokuserer på meklingsmetodikk i saker med høy konflikt. Andre del av prosjektet heter ”Samsam-prosjektet” og er en studie av samværsordninger og samarbeid over tid.

Det er ansatt som forsker i heltid og arbeider med en doktorgrad på deler av materialet. Det er også utlyst en universitetsstipendiatstilling knyttet til prosjektet, som ellers har sin forskningsmessige forankring i det kliniske forskningsmiljøet ved PSI.

Mål

Sentralt i Form-prosjektet:

  • Hva kjennetegner de separasjonssaker som har de største konfliktene og der meklingen oftest avbrytes uten resultat?

  • Hvordan kan hjelpere intervenere for å bedre samarbeidet mellom foreldre og redusere sannsynligheten for rettslige konflikter?

Sentralt i Samsam-prosjektet:

  • Hvordan beskrives samværet og samarbeidet om omsorgen etter samlivsbruddet?

  • Hvilke forhold utenfor meklingen har hatt betydning for samarbeidet?

  • Hvilken betydning har meklingen og meklingsutfallet hatt for samarbeidet om omsorgen?

For begge delprosjekter er målet å frembringe kunnskap som kan bidra til at fagfolk kan være til best mulig hjelp for foreldre og barn i forbindelse med samlivsbrudd.
Resultater

Bakgrunn

Prosjektet kom i stand i forbindelse med at Barne- og likestillingsdepartementet stilte til rådighet midler for et prosjekt knyttet til mekling i konfliktfylte skilsmissesaker. I senere år har flere hevdet at den obligatoriske meklingsordingen i Norge, for foreldre med barn under 16 år, ikke synes å fungere konstruktivt for familier som befinner seg i store konflikter ved samlivsbruddet. Ønsket var både å få bedre innblikk i hvordan meklingsordingen fungerer i slike saker, hva som kjennertegner dem og beskrivelser av aktuell og konstruktiv metodikk i møtet med dem.

Resultater

Analyser av data fra undersøkelsen pågår. I desember 2009 ble første del rapport levert til Barne- og likestillingsdepartementet (Gulbrandsen, Wenke og Tjersland, Odd Arne (2009). FORM-prosjektet: Foreldremekling ved samlivsbrudd. Delrapport nr. 1. Psykologisk institutt, UiO). Utvalget fremgår som representativt i forhold til mange av de trekkene som er kjente ved populasjonen av foreldre som møter til mekling. Litt under en tredjedel av utvalget befinner seg i det som, etter nærmere kriterier, er definert som omfattende og fastlåste konflikter. Disse konfliktene er nesten alltid knyttet til ordninger for barn, men spørsmål om bolig/økonomi står også sentralt i flertallet av høykonflikt sakene. I en femtedel av utvalget møter foreldrene til mekling med lite håp om å få hjelp. Til tross for at foreldrene kan tilbys inntil syv samtaler for å utforme avtaler om barn, avslutter 60 prosent av hele utvalget meklingen etter ett møte, og i 30 prosent når man ikke frem til avtaler. Et stort flertall i høykonflikt sakene har kun ett meklingsmøte og avslutter uten at det er utarbeidet avtaler for barn. Dette gir belegg for at meklingsordningen i Norge, slik den er utformet i dag, ikke funger som god hjelp for barnefamilier i store konflikter etter samlivsbrudd.

For tiden pågår arbeidet med å analysere hva høykonflikt sakene handler om og hvordan meklerne forholder seg i møtet med dem.

Forskergruppen har nylig publisert to review-artikler om ideologi og empiri innenfor meklingsfeltet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 47 (8), 2010.
Finansiering

Finansiering

Psykologisk institutt, v/Tjersland, fikk anbudet på forskningsmidlene fra BLD. Departementet har senere - i samarbeid med BUF-direktoratet - stilt flere midler til disposisjon for å muliggjøre en bredere anlagt studie enn det man først hadde tenkt seg. Formprosjektet er finansiert ut 2010. Samsam-prosjektet finansieres i hovedsak av Psykologisk institutt, blant annet gjennom en stipendiatstilling. Instituttet har også stilt forskningsmidler til disposisjon, blant annet for å få gjennomført oppfølgingsintervjuene av foreldrene.

Prosjektet er godkjent av REK.

Samarbeid

På den organisatoriske siden har det vært et nært samarbeid med BUF-etat øst og ansatte ved familiekontorene under datainnsamlingen. 12 meklere har levert data og lydopptak fra meklingssaker der foreldrene har samtykket i å delta i prosjektet

Samarbeid er også opprettet med dr. juris Sverre Brandhol ved Juridisk fakultet. Han er i ferd med å utvikle et postdok-prosjekt innenfor samme område.

Publisert 12. okt. 2010 15:27 - Sist endret 27. okt. 2017 13:03

Deltakere

  • Odd Arne Tjersland Universitetet i Oslo
  • Wenke Gulbrandsen Universitetet i Oslo
  • Hanne Haavind Universitetet i Oslo
  • Peder Kjøs Universitetet i Oslo
  • Ansatte meklere i og utenfor familiekontorer
Detaljert oversikt over deltakere