Camilla Lindvall Dahlgren er førsteamanuensis i psykologi ved Oslo Nye Høyskole, der hun underviser i helsepsykologi, forskningsmetode og abnormal psykologi. Hun har doktorgrad i klinisk psykologi fra Universitetet i Oslo, og har forsket på spiseforstyrrelser og fedme ved Oslo universitetssykehus siden 2009. Hun er spesielt opptatt av mental helse hos ungdommer, og har vært ledende i utviklingen av metakognitiv trening (Cognitive Remediation Therapy) for barn og ungdom med anoreksi. Med forskningsinitiativ innen epidemiologi, diagnostikk og behandling av psykiske lidelser ønsker Camilla å bidra til kunnskap om hvem som utvikler psykisk uhelse, hvordan psykiske problemer kan identifiseres tidlig i et forløp, og hvilke faktorer som spiller inn i en tilfriskningsprosess.
Hanna Punsvik Eielsen er psykolog og PhD-stipendiat tilknyttet Modum Bads forskningsinstitutt og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hennes doktorgrad er en 17-års oppfølgingsstudie av pasienter med langvarig og alvorlig spiseforstyrrelse. Ved hjelp av diagnostiske intervju og selvrapportskjema har pasientene blitt kartlagt ved seks måletidspunkter. Spiseforstyrrelse, personlighets-problematikk, komorbide lidelser som angst, depresjon og ruslidelser, og barndomstraumer blir undersøkt. Et sentralt spørsmål som motiverte hennes vei inn i forskningen var: Kan pasienter som har hatt en spiseforstyrrelse over lang tid, bli helt friske? Hva vil det si å bli frisk? Hva kjennetegner de som strever ekstra lenge, og hvordan kan vi sørge for at også de får hjelpen de trenger? Og hva skal til for at viktige forskningsfunn blir best mulig integrert i klinikken, slik at det blir nyttig for dem det gjelder?
Trine Tetlie Eik-Nes er førsteamanuensis ved Fakultet for Medisin og Helsevitenskap ved NTNU. Trine fullførte sin doktorgrad i samfunnsmedisin ved NTNU i 2018, og bruker data fra epidemiologiske studier og kliniske studier for å forske på sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, vekt, kroppsbilde. Trine er for tiden prosjektleder for tre studier, MHOBY-studien (Mental Health & Obesity), Trygge Kropper Trygge Barn (TKTB) og Trygge Idrettskropper (TIK) i Norge. Trine er også ansatt som forsker ved DPS Stjørdal og er tilknyttet den amerikanske forskergruppen STRIPED ved Harvard T.H. Chan School of Public Health og Boston Children’s Hospital.
Margrethe Seeger Halvorsen er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo, og jobber ved siden av som psykologspesialist i offentlig og privat psykisk helsevern med behandling av mennesker med spiseforstyrrelser. Hennes hovedinteresser innen forskning er forholdet mellom prosess og utfall i psykoterapi, og hun er opptatt av hvordan forskning kan gjøres relevant for klinisk praksis og vice versa. Halvorsen leder forskningsprosjektet "An intensive process-outcome study of the interpersonal aspects of psychotherapy" og deltar i flere tverrfaglige prosjekter relatert til behandling av ulike tilstander og psykisk helse mer generelt.
Maren C. G. Kopland er psykolog, PhD-stipendiat tilknyttet Modum Bad og Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesseområder er spiseforstyrrelser og barndomstraumer, endringsmekanismer i psykoterapi, selvmedfølelse som endringsmekanisme hos pasienter med spiseforstyrrelser, innen-person effekter og nettverksanalyse. Doktorgradsprosjektet hennes er en del av en randomisert kontrollert studie som undersøker hvordan pasienter med barndomstraumer responderer på henholdsvis kognitiv atferdsterapi (CBT) og medfølelsesfokusert terapi (CFT). Studien bygger på funn som indikerer at pasienter med barndomstraume har et dårligere forløp enn andre pasienter ved innleggelse.
Malin E. Olofsson er en svensk psykologspesialist med bakgrunn i språkvitenskap, og med doktorgrad i klinisk psykologi fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen fra 2022 omhandlet posttraumatiske spiseforstyrrelser fra et pasientperspektiv, hvor f.eks. skjulte behandlingsprosesser i den terapeutiske relasjon kunne se ut til å virke hindrende for et godt behandlingsutfall. Malin er interessert i å forstå mere rundt hvordan pasienter og behandlere bidrar til ulike typer behandlingsutfall, også pasienter med iatrogene effekter og pasienter velger å avslutte behandling prematurt. Hun er også interessert i prosesser som omhandler spiseforstyrrelser og tvang i psykisk helsevern. Malin arbeider klinisk i en sengepost på Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo.
Solfrid Bratland-Sanda, Ph.D, er professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole (2010) på tematikken fysisk aktivitet hos pasienter med spiseforstyrrelser. Hennes forskningsinteresser omfatter fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv, og fysisk aktivitet og trening i behandling av psykiske lidelser generelt og spiseforstyrrelser spesielt. Hun er per i dag involvert i prosjekter på fysisk aktivitet, livsstil og helse i kliniske grupper, blant barn og ungdom, studenter, og yrkesgrupper som personlige trenere og politi. Hun leder forskningsgruppen Health and Exercise in a Lifecourse Perspective (HELP), og hun er medlem i alumninettverket til Akademiet for yngre forskere.
KariAnne Vrabel er forskningsleder ved Modum Bad, førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder av forskningsgruppen PROUD ved UiO. Hun fikk sin doktorgrad ved Universitetet i Tromsø i 2010, og vært del av forskningsmiljøpet ved Modum Bad i 20 år. Vrabel sin forskning har til hensikt å undersøke effekten av ulike terapier, utfall og mekanismer i psykoterapi, identifisere de som ikke har tilstrekkelig nytte av behandling og har en særlig interesse for behandling og forståelse av spiseforstyrrelser. Vrabel har veiledet/veileder 8 doktorgradskandidater og er svært opptatt av nærhet mellom forskning og klinisk arbeid.
Line Wisting er forsker ved Regional Seksjons for Spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus, Klinikk for Psykisk Helse og Avhengighet. Hun fullførte sin PhD på Psykologisk Institutt ved UiO i 2015, med fokus på spiseforstyrrelser ved type 1 diabetes. Nå jobber hun med et forebyggingsprogram innen spiseforstyrrelser som heter Body Project, innen ulike risikogrupper.